China’s point of view as mediator in the Ukraine crisis

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Den ukrainske utenriksminister Dmytro Kuleba besøkte den 24. juli for første gang Kina og førte samtaler tilknyttet sitt lands pågående krig med Russland med sin kinesiske kollega Wang Yi. Analytikere vurderer utenriksminister Kulebas besøk i Kina på dette tidspunktet som at Ukraina oppriktig anerkjenner Kina for å mekle i konflikten, med innflytelse som en av verdens stormakter.

Møtet mellom utenriksministrene skjedde i havnebyen Guangzhou, nordvest for Hong Kong og Macao, ved utløpet av elven Pearl River i Sør-Kina.

Utenriksminister Wang framhevet i samtalen, Kinas betydelige rolle for å skape fred mellom de impliserte landene. Utenriksminister Kuleba sa at Ukraina er villig og forberedt til å føre dialog og forhandlinger med Russland.

Tvunget til å erkjenne Kina som megler?

Utenriksministrene Dmytro Kuleba og Wang Yi

Analytikere har vurdert utenriksminister Kulebas besøk i Kina på dette tidspunktet som at denne og Ukraina oppriktig anerkjenner Kina for å mekle i konflikten med innflytelse som en stormakt. Tilnærmingen på denne måten vil således være overens med Ukrainas interesser. Dette ettersom Ukraina ikke utelukkende kan fortsette å stole på det hittil USA-ledede Vesten som landet tidligere gjort, idet det er en relativt stor sannsynlighet for at Ukraina vil bli stående alene i kampen mot den overmektige fienden.

Den kinesiske utenriksministeren Wang uttrykte at løsningen av alle konflikter til slutt vil kreve at partene setter seg ned og forhandler. Alle tvister må løses med politiske middel. Wang tilla til at både Ukraina og Russland begge nå har vist forhandlingsvilje.

Ukraina-krisen er nå inne i sitt tredje år uten noen løsning og det hersker fortsatt risiko for eskalering, sa Wang og merket at Kina konsekvent vil være forpliktet til å støtte en politisk løsning på krisen.

Brasil og Kinas skisserte løsning

Presidentene Xi Jinping og Lula da Silva

Kinas president har sammen med Brasils president, fremmet prinsippene som utgjør Kinas grunnleggende tilnærming for å løse krisen, sa Wang. I fellesskap har disse skissert seks felles forståelser for en politisk løsning, tre elementer for fredsplan og tre bekymringer for humanitære tiltak, sammen med tiltak for å forhindre atomrisiko, dessuten å sikre, samt stabilisere i industri- og forsyningskjeder.

Krisen er ennå ikke forhandlingsmoden

Utenriksminister Wang Yi

Imidlertid anførte Wang at selv om at tidspunktet og betingelsene ennå ikke var modne, støtter Kina alle anstrengelser som bidrar til fred og er klare til å fortsette å spille en konstruktiv rolle for en våpenhvile og påbegynnelse av fredssamtaler. Kina vil imidlertid følge nøye med på Ukrainas humanitære situasjon og vil fortsette å yte humanitær bistand til landet.

Det kinesiske forslaget vil bli studert

Utenriksminister Dmytro Kuleba

Utenriksminister Kuleba sa at det fra ukrainsk side vil legges vekt på Kinas synspunkter, samt at de seks felles forståelsene for en politisk løsning på Ukraina-krisen vil bli studert.

«Den ukrainske siden er villig til og forbereder seg på å føre dialog og forhandlinger med Russland. Forhandlinger bør selvfølgelig være rasjonelle og materielle, med sikte mot en rettferdig og varig fred».

Bidens tilbaketrekning endret situasjonen

President Joe Biden

Etter USAs president Joe Bidens tilbaketrekning fra presidentvalget, er det en utbredt oppfatning at Washingtons holdning til Ukraina-krisen vil kunne bli endret. Over hele Europa vokser motstanden mot bistand til Ukraina. Dette ettersom de innenrikspolitiske forholdene i enkelte land som Frankrike og Storbritannia er under endring. De samme er det globale geopolitiske landskapet.

Tvinger Trump Ukraina til å avstå suverenitet og territorium?

Donald Trump

Donald Trump har uttalt at han umiddelbart vil løse konflikten mellom Russland og Ukraina hvis han vinner presidentvalget og kan tiltre. Dette bekymrer Kiev ettersom denne presidenten kan tvinge Ukraina til å avstå suverenitet og territorium for raskt å kunne oppnå en fredsavtale med Russland på president Vladimir Putins betingelser.

Ukraina kan derfor ikke lenger stole fullt ut på USA, Europa og Nato. Kina har imidlertid skaffet god global innflytelse. Ukrainas president Volodymyr Zelensky har derfor for første gang siden krigen startet, antydet vilje til å forhandle med Russland. Denne skal også ha antydet at Moskva til det neste fredstoppmøtet, som forventes avholdt i november, burde sende en delegasjon som kan bistå i forhandlinger.

Kina har påvirkningskraft

President Vladimir Putin

Kina har opp gjennom Ukraina-krisen konsekvent fremmet fredssamtaler om løsning, men Ukraina, styrket av vestlig støtte, har tidligere vist liten interesse for disse kinesiske anstrengelsene og i stedet valgte militær bistand.

Den politiske omveltningen i USA har imidlertid gjort Kinas rolle om alternativt å fremme fredssamtaler, blitt mer betydningsfull. Ettersom Vesten ikke har noen innflytelse overfor Russland og dennes president Putin, hvilket derimot kineserne har, kan kineserne benyttes til presse fram Russlands forhandlingsvilje.

Utenriksminister Wang ba på tradisjonelt diplomatisk språk, om å opprettholde kommunikasjonen landene imellom, styrke gjensidig tillit og fortsette tradisjonen om vennskap. Kina har ingen direkte interesse i konflikten mellom Russland og Ukraina. Kina tjener ikke på denne og burde derfor være en pålitelig part, mener analytikere.

Ett-Kina-prinsippet

Kinesisk angrep på Taiwan – illustrasjonsbilde

Kuleba framholdt for Wang at Ukraina vil fortsette å følge «ett-Kina-prinsippet» og støtter Kinas holdning til Taiwan-spørsmålet.

Den viktige konsensusen som er oppnådd i møtet mellom de to lands utenriksministre, styrker politisk gjensidig tillit, samt revitaliserer samarbeidet på ulike felt som handel og landbruk.

I løpet av de siste par årene har USA og noen vestlige land forsøkt å knytte Taiwan-spørsmålet opp mot Ukraina-krisen og oppmuntret ukrainere til å samarbeide med Taiwan, også omfattet militær utveksling og trening. Dette vil i tilfelle være bekymringsfullt for Ukrainas samarbeid med Kina.

EU- og Natomedlemskap kan glippe for Ukraina

EU president Ursula von der Leyen

Analytikere mener at Ukraina ved sin kontakt med kineserne, viser vilje og er beredt til å forhandle med Russland, men det gjenstår å se om disse er interessert i å forhandle. Dette ettersom landets hjelpere i Vesten viker, samtidig som russernes sjanser for en altomfattende seier åpenbart ligger innenfor oppnåelig rekkevidde. Dette slik at hele Ukraina igjen vil kunne bli en russisk provins og ikke et medlem av EU og Nato, hvilket er landets vestlige innbyggeres målsetting.

Det vises til artiklene i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Russlands krav til Nato i Ukrainakonflikten» – link: https://www.em24.uk/russlands-krav-til-nato-i-ukrainakonflikten/, «Nato og Russland i samtale om Ukraina-konflikten» – link: https://www.em24.uk/nato-og-russland-i-samtale-om-ukraina-konflikten/, «President Putin hevder USA lokker Russland til krig» – link: https://www.em24.uk/president-putin-hevder-usa-lokker-russland-til-krig/ og «Russerne krever Vestens umiddelbare sikkerhetsgaranti» https://www.em24.uk/russerne-krever-vestens-umiddelbare-sikkerhetsgaranti/

En forhandlingsløsning vil innebære at den tidligere annekterte Krim-halvøya og de senere fire annekterte provinsene øst i Ukraina, hvor talemålet i det vesentlige er russisk, vil måtte aksepteres tilsluttet Russland, samt en forsikring fra resten av landet om ikke å tilslutte seg hverken EU eller Nato, og derfor følgelig vil få et avhengighetsforhold til Russland slik som eksempelvis Georgia.

Featured image: Illustrasjonsbilde

25/07/2024