Oppdrettslaks fôres med soyabønner, lider av virus, samt parasitter og tilsettes kunstig farge på kjøttet.

 

I gamle dager var laks en sjelden og kostbar delikatesse som stort sett ble spist ved festlige anledninger. I dag har laks blitt et hverdagsmåltid. Denne har blitt en billig råvare ettersom det i norske fjorder finnes tusener av gigantiske merder tettpakket med laks i fabrikkoppdrett.

 

Verdens ledende produsent
Norge er blitt ledende i den globale omsetningen av laks og produserer årlig 1,2 millioner tonn oppdrettslaks. Laks har blitt et masseprodukt med katastrofale konsekvenser for naturen, som holdes på avstand med antibiotika og giftige sprøytemidler. Media har i årevis berettet ubehagelige fakta om laksenæringen. Flere titalls millioner oppdrettslaks dør hvert år. Piscine reovirus – PRV, er et svært smittsomt virus som forbindes med en hjertesykdom hos laks benevnt Heart and Skeletal Muscle Inflammation – HSMI. Denne sykdommen har feid gjennom oppdrettsanlegg i Norge, men laksesykdommer er ikke vanlig bare i Norge. Det vises blant annet til videoer fra YouTube, «Wie giftig ist Zuchtlachs aus Norwegen?» – link: https://www.youtube.com/watch?v=D_Y-wdAqjDg og https://www.youtube.com/watch?v=2lPEAxVN90I

 

Forgifter fjordene
Undervannsopptak fra lakseoppdrett i Norge viser at tusenvis av laks blir tvunget inn i sprengfylte merder med mange syke fisker. Noen får deformerte kropper, er smittet med sopp og har store sår. Overskuddsmat og ekskrementer forurenser havbunnen under merdene. Men det som skjer under vannoverflaten kan ingen se sa en svensk journalist som filmet under en laksmerd. Også lakseoppdrett har fortjenesten prioritert framfor all dyrevelferd. Dødeligheten blant oppdrettslaks er beregnet til 20 %. Hver femte fisk dør således under oppdrettsprosessen.

 

Lakselus
En hovedårsak til laksedød er parasitten lakselus. Denne er et lite krepsdyr som flyter med vannmassene og spres over store områder. Når lakselusa fester seg på en laks, spiser den av fiskens slim, samt videre dypere og dypere inn i kjøttet mens den vokser, blir voksen og formerer seg. De åpne sårene på laksen gjør denne utsatt for smitte. I de store avlsanleggene, hvor titusenvis av laks er tett fortrengt i garnmerder, finner parasittene ideelle forhold og formerer seg raskt. Parasittpesten kan ikke effektivt bekjempes totalt, hverken med kjemiske midler eller rensefisken leppefisk. Dette selv om denne lille fisken kan være en effektiv partner.

 

Oppdrettslaksen fortrenger villaksen
Problemet i oppdrettsnæringen kan bare løses hvis noe fundamentalt endrer seg tilknyttet lakseoppdrett. Dette ville være teknisk mulig. En medeier av diverse lakseoppdrett i Norge skal være overbevist om at laksindustriens framtid er lukkede system på land. Han er overbevist om at dette vil forhindre miljøskader og bedre dyrevelferden. Slike system vil i alle fall kreve både energi og kostnadskrevende innretninger fordi laks vil kunne trenge to separate kretsløp, ett med ferskvann og ett med saltvann.

 

Villaks blir utryddet
Laksenæringen i fjordene langs norskekysten truer i økende grad den atlantiske villaksen, hvis bestand er halvert de siste 35 årene. Ifølge Bergen Marine Institute er det bare 530.000 villaks igjen i Norge sammenlignet med 400 millioner oppdrettslaks. Hvert år bryter flere hundre tusen oppdrettslaks ut av merdene. Rømt oppdrettslaks med sykdommer og parasitter som lakselus, konkurrerer med villaksen i norske elver. Dessuten formerer de seg med villaksen og forurenser arvestoffet. Den atlantiske villaksen vil derfor etter hvert bli totalt eliminert.

 

Laksemerder forurenser fjorder
Fiskeekskrementer, fôroverskudd, gift og rester av merder, forurenser den tidligere rene, norske kystlinjens fjorder, bidrar til overgjødsling og eliminasjon av planter og annet maritimt liv, hele kyststrekninger kan således bli livløse. Får eksistensen av konsentrerte laksmerder fortsette vil norske fjorder bli alt annet enn ideelle forhold.

 

Tidligere laksfôr fra Østersjøen

Industri ved Østersjøen

For noen år siden kom vesentlige mengder laksfôr produsert av fisk som ble fanget i Østersjøen. All fisk som ble fanget i Østersjøen er imidlertid forurenset av omliggende fabrikker som slipper ut tungmetaller, eksempelvis kvikksølv og bly, dessuten klorholdige dioksiner og PBC fra eksempelvis omliggende papirfabrikker. Østersjøen inneholder også radioaktive stoffer utsluppet fra de østlige tilgrensende land. Dioksiner og PCB er veldig farlige miljøforurensende stoffer. Eksperimentelle dyreforsøk har vist at dioksiner og PCB kan påvirke reproduksjon, immunsystemfunksjon, hormonelle systemer, sentralnervesystemets utvikling og forårsake kreft. Dioksiner og PCB lagres i kroppen gjennom hele livet. Foster og spedbarn er ekstra følsomme for disse stoffene når de utvikler seg. For barn, ungdom og de som ønsker å bli gravid i framtiden, er det spesielt viktig å få i seg minst mulig dioksiner og PCB, hvilke overføres til fosteret og ammende spedbarn via morkaken og morsmelken. Det svenske Livsmedelsverket forbød allerede i 2013 eksport av all laks produsert i Østersjøen. I sommer ble stort sett all Østersjø-fisk forbudt som menneskemat, hvilke leveres til fiskemel- og pelletsfabrikker. Tidligere ble imidlertid dette benyttet som laksefôr i norske oppdrettsanlegg, slik at forbrukere av norsk oppdrettslaks allerede må ha mengder av dioksiner og PCB i kroppen.

 

Oppdrettslaksen fôres med soya

Laksekjøttets farge ved fôring med soya

Lakseindustrien er katastrofale konsekvenser for naturen, ikke bare på stedet hvor merdene beror, men lakseproduksjon fremmer også ødeleggelsen av regnskogen i Amazonas. Dette fordi oppdretterne feter laksen med soyabasert fôr som i stor grad blir dyrket i Brasil. Ved en henvendelse til fiskeridepartementet tidligere år, som dog bedyret at intet fôr lenger kom fra Østersjøen, men ble importert fra Brasil hvor det ryddes store skogområder for dyrking av soya. Dette er både billigere og lettere tilgjengelig enn fiskemel og tran – fiskeolje. Norsk oppdrettslaks spiser imidlertid altså overveiende vegetarisk mat slik at den således kan karakteriseres som vegetarianer. Laksen må fôres i nærmere 5 år for å nå slaktevekten på 5 kg. Fôring med soya gir imidlertid kun en grå, udelikat farge på kjøttet, hvilket selvfølgelig ville ha hindret ett hvert salget av fisken til forbrukere, dersom om det ikke hadde blitt tatt markedsføringsskritt for å gjøre kjøttet kunstig tilnærmet lakserødt eller rosa farge.

 

Kunstig farge i laksefôret

Kunstig farget oppdrettslaks til venstre og villaks til høyre

Laksen er en rovfisk. Villaksens røde kjøtt skal være forårsaket av små krepsdyr som denne spiser. Det er det naturlige fargestoffet astaxanthin som gir villaksens kjøtt den karakteristiske rødlige fargen, ikke den gråbleke fargen oppdrettslaksens kjøtt ville ha fått, dersom fôret altså ikke hadde blitt tilført det syntetiske fargestoffet astaxanthin‐dimethyldisuccinate. EUs panel for tilsetningsstoffer brukt i dyrefôr (FEEDAP), ble bedt om å gi en vitenskapelig uttalelse om effekten av benyttelse av dette stoffet, som også benevnes ATX-DMDS. Det ble godkjent for laks, krepsdyr og annen fisk innen visse mengder. Stoffet etoksyquin tilsettes dessuten fiskefôret som konserveringsmiddel for å gjøre det mer holdbart for transport. Etoksyquin ble imidlertid forbudt som plantebeskyttelsesmiddel i Europa for mange år siden, fordi det angivelig var kreftfremkallende og skadet leveren. Etoksyquin var imidlertid likevel tillatt i dyrefôr. Laboratorietester har gjentatte ganger påvist etoksyquin i oppdrettslaks. I 2017 kunngjorde EU at etoksyquin ville bli forbudt som tilsetningsstoff i fiskefôr fra 2020. Det er selvfølgelig spørsmål om Norge vil overholde forbudet.

 

Økologisk katastrofe
Chile er ett av landene med over 1.000 anlegg for lakseoppdrett. Norske selskap er både deltagere i anleggene og fulle eiere. Det produseres hovedsakelig kun for eksport. Effekten av det industrielle lakseoppdrettet er i Chile enda mer destruerende på økosystemet enn i Norge. Dessuten hevdes det av eksperter at laksen eksporteres for billig. De reelle produksjonskostnadene og miljøbelastningene er langt større enn det som dekkes av salgsprisen. Forurensningen av havet er dessuten et stort problem her, men selve laksen er et mye større problem. For ett par år siden rømte 700.000 laks fra et norsk selskap sør i Chile. Miljøorganisasjoner reagerte indignert fordi atlantisk laks er en ikke tilhørende art på den sørlige halvkule. Denne fisken truer således de beroende fiskebestander og dermed levebrødet til de lokale fiskerne. Atlanterhavslaksen i chilenske merder i Stillehavet må før slakting dessuten gis mengder av antibiotika. Ifølge Greenpeace, opptil 700 ganger mer antibiotika enn det som gis til laksen i Norge. Dette vil selvsagt kunne medføre at forbrukere av chilensk laks kan bli resistente mot antibiotika. Det påstås dessuten ellers at den Kypros-residente nordmannen John Fredriksens verdensomfattende virksomhet Marine Harvest Group, har smittet det lokale havet med virus som dreper store mengder laks og annen fisk. En journalist skal ha forfulgt en lastebil med død virusbefengt laks til en fiskemelsprodusent. De virusdøde fiskene ble malt opp og på nytt innlemmet i næringskjeden.

 

Utnyttelse av lokalbefolkningen
Billig arbeidskraft i Chile utnyttes av de delvis norskeide virksomhetene. Det er således ikke bare kineserne som i dag utnytter billig arbeidskraft til eksportprodukter. Her har nok også den norske regjeringen noe å gjøre i samarbeid med andre regjeringer. Nordmenn opererer verre her enn de store kolonieierne gjorde på 1800-tallet. Det har også vært en rekke dødsfall blant arbeiderne i den chilenske laksenæringen, herunder særlig blant dykkere. Mer enn 100 dykkere har forulykket de seneste årene. Det påstås at Marine Harvest Group i stedet heller betaler boten som omfatter kun 2.000 euro, enn å ha i beredskap lønnede hjelpedykkere i tilfelle en dykker skal få problemer på store dyp som til og med kan overstiger 40 m uten sikkerhetsdrakter og uten at trykkammer er til disposisjon, hvilket bør være tilgjengelig allerede ved passering av 20 meters dyp. Opplæring, relevante instruksjoner og sikkerhetshensyn unnlates blant de fleste lakseoppdretterne for å tyne størst mulig fortjeneste ut av næringen som foregår i de fattigste deler av Chile. Uten utbedring av sikkerhet og arbeidsmiljø, lover bedriftene både jobber, bedre livskvalitet og velstand for befolkningen for å få nødvendige konsesjoner. Det skal for øvrig være planlagt hundrevis av nye oppdrettsanlegg i det uberørte vannet ved den chilenske delen av Patagonia på bekostning av det allerede bestående bærekraftige fisket for den beroende lokalbefolkningen.

 

Framtidig vekst

Norsk eksport av laks fra 2010 til 2018

Ifølge den norske regjeringens målsetting skal nåværende lakseproduksjon femdobles innen år 2050 og generere en eksportomsetning på 50 milliarder euro årlig. Den norske lokale kystbefolkningen må nok derfor tilsynelatende pent tolerere økende miljøproblemer. Det må påregnes det som allerede skjer, at bedriftene i større og større grad overtas av utenlandske investorer slik at kystbefolkningen etter hvert delvis vil kunne oppleve chilenske forhold. Dyrevelferden tilknyttet industriproduktene er tilsynelatende allerede helt tilsidesatt. Dette selv om burhøns ikke lenger er tillatt, minkproduksjon er bannlyst og kua skal kunne slappe av på madrass. Laksen verdsettes ikke som annet enn ett kunstig industriprodukt. Forbrukerne, også inkludert barnefamilier med landes framtidige borgere, skal bedras til å kjøpe lakselignende fisk oppvokst på soya med kunstig fargetilsetning og gifter.

 

 

 

07/10/2020