ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Som den første franske presidenten etter Jacques Chirac i 2002, kan den 44 år gamle Emmanuel Macron påbegynne sin nye fem års periode som gjenvalgt leder for EUs nest største økonomi, med vel 58,5 % av stemmene.

EUs medlemmer anser nok dette valgresultatet som en fordel, men hadde vel heller ikke ventet noe annet. Franskmenn flest ville nok ikke følge den 55 år gamle Marine Le Pens populistiske, stadig endrede «prosjekt», omfattet et uforutsigbart spill med EUs 27 nasjoners skjebne.

 

Justerte spilleregler

Partileder Marine Le Pen

Denne gang hadde Le Pen justert sine spilleregler for om mulig å hanke flere stemmer enn i det forrige valget i 2017. Dette lykkes hun altså åpenbart med, men ikke godt nok. Herunder forsøkte hun blant annet å kjøpe de yngre velgernes gunst ved ungdomsjusterte, økonomiske tiltak, hvilket altså ikke var tilstrekkelig for å vippe vekta. Le Pen oppnådde imidlertid likevel en betydelig høyere stemmeandel denne gang med respektable 41,5 % mot kun 33,9 % i 2017. Kanskje hun greier å vippe vekta i ett eventuelt neste, fjerde forsøk om fem år, hun vil fortsatt være ung nok til dette om hun orker å holde fram.

 

Synkende valgdeltagelse

President Emmanuel Macron i valglokalet

Samtidig som Le Pen økte sin andel, falt imidlertid den samlede stemmeprosenten ved 2. valgomgang, fra nær 74,6 % i 2017 til 72,0 % denne gang. Det kan tyde på at flere av hjemmesitterne kunne være sikre på Macrons seier og derfor ikke brydde seg om å stemme, eller at disse var misfornøyde med Macron og ikke tok stilling til hvem som ville vinne.

Til sammenligning var valgdeltagelsen ved 2. runde i 2007 nær 84 % og i 2012 var denne 80,4 %. Det vises for øvrig ellers til kommentarer i nedenfor nevnte artikler – «Frankrikes 12 offisielle presidentkandidater» – link: https://www.em24.uk/?s=presidentkandidater, «Fransk valg som forventet – Macron møter Le Pen i 2. omgang» – link: https://www.em24.uk/fransk-valg-som-forventet-macron-moter-le-pen-i-2-omgang/ og «Le Pen splittende i EU-samarbeidet?» – link: https://www.em24.uk/le-pen-splittende-i-eu-samarbeidet/

 

Franske presidenter har stor makt

Élysée Palace

Frankrikes parlamentariske styresett er divergerende fra eksempelvis Tysklands, Storbritannias eller USAs. Franske presidenter har mer makt enn andre ledere i sammenlignbare viderekomne demokratier. I Frankrike leder ikke presidenten bare det utøvende maktapparatet, inkludert de væpnede styrkene, men tilrettelegger den nasjonale agendaen for utforming av politikken, lite hensyntatt parlamentarisk tilsyn.

En fransk president som er direkte valgt av folket, kan bare under ekstraordinære omstendigheter fratas sine plikter av parlamentet. Dette kun dersom presidentens forsømmelse er åpenbart uforenlig med utøvelsen av dennes mandat. Presidenten har imidlertid på sin side rett til å oppløse parlamentets underhus, nasjonalforsamlingen. Han har også makt til å kalle inn parlamentet til en ekstraordinær sesjon for å behandle eksempelvis en spesifikk sak.

 

Den femte republikk

General Charles de Gaulle

Selv om den franske grunnloven som ble vedtatt i 1958 for Den femte republikk opprettet under general Charles de Gaulle, deles ansvaret for forsvar og diplomati mellom statsministeren og presidenten, men i praksis er dette blitt presidentens anliggende. Denne har det konstitusjonelle ansvar for både nasjonens uavhengighet og dennes territorielle integritet.

 

Krig og diplomati

Fransk atomprøving

Presidenten er øverstkommanderende for de væpnede styrkene og leder de nasjonale forsvarsrådene og spesialkomiteene som tilrettelegger landets militære retningslinjer og eventuelle utenlandske operasjoner. Viktig er det at den franske presidenten alene kan ta beslutningen om å sette inn landets atomstyrke. Det vises her til artikkel vedrørende tilsvarende forhold i USA – «US-general informerer Kina om atomangrep» – link: https://www.em24.uk/us-general-informerer-kina-om-atomangrep/

Grunnloven fastsetter at en krigserklæring først må være godkjent av parlamentet, slik at en fransk president ikke selvstendig kan erklære krig. Presidenten kan imidlertid utplassere væpnede styrker i utlandet uten på forhånd å informere parlamentet, men informasjon må gis innen tre dager. Parlamentet kan deretter avholde debatt om tiltaket, men har ikke anledning til å foreta avstemning. Parlamentet kan imidlertid ta stilling til om eventuell utplassering kan forlenges utover fire måneder.

Presidenten styrer diplomatiet, akkrediterer franske ambassadører i utlandet, holder kontakten med utenlandske statsoverhoder, samt all internasjonal representasjon. Denne forhandler og godkjenner alle avtaler tilknyttet landet.

 

Statsminister og regjering

Frankrikes Parlament

Presidenten godkjenner, men kan egenhendig avsette statsministeren. Denne setter selv agendaen for sin regjering og leder ministerrådet, samt godkjenner og kan selvstendig fremme lovutkast. Herunder også ta beslutning om eventuelt å få godkjent lov ved folkeavstemning.

I tilfelle en alvorlig og umiddelbar trussel mot republikkens institusjoner, nasjonens uavhengighet eller territoriets integritet, som innebærer et avbrudd i offentlighetens regelmessige funksjon, kan en fransk president påberope seg grunnlovens artikkel 16, etter å ha rådført seg med statsministeren, presidentene for nasjonalforsamlingen og Senatet i overhuset, samt det konstitusjonelle råd. Dette kan gi presidenten fullmakt til å beslutte unntakstilstand med for presidenten full disposisjon av utøvende og lovgivende makt. Det finnes imidlertid her diverse kontrollerende tidsbegrensninger.

 

 

Featured image: President Emmanuel Macron

25/04/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!