ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
President François Hollande, president fra venstrefløyen i perioden 2012 – 2017, som president Emmanuel Macron etterfulgte, meddelte lørdag at han ville stille i sommerens parlamentetsvalg.
Det vises til avsnittene «Valgets storvinner» og «Pokerspill med Frankrikes framtid» i artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «The EU elections changed French and German political positions» – link: https://www.em24.uk/the-eu-elections-changed-french-and-german-political-positions/, samt til artikkelen «France’s president calls for national stability» – link: https://www.em24.uk/frances-president-calls-for-national-stability/
President Hollandes vei til makten
Den tidligere, nå nær 70 år gamle franske presidenten og utgiver av boken «Les leçons du pouvoir», som i 2017 altså ble erstattet av president Emmanuel Macron, sa lørdag at han vil stille i sin etterfølgers hastig utlyste valg for å få kartlagt franske velgeres faktiske stilling, etter den markante høyrevridning som ble påvist i det nettopp avholdte EU-valget. Marine Le Pens høyrefløy hadde i dette valget mottatt det dobbelte stemmeantallet som president Macrons senterbaserte parti oppnådde.
I sin velskrevne bok som ble utgitt i 2018, beskriver Hollande sitt liv som president i Frankrike, med embetets lyse og mørke sider. Hvordan lever den franske presidenten fra dag til dag? Hvordan bestemmer han seg i øyeblikkets hete? Hvordan opptrer han på den internasjonale arenaen? Hvordan beslutter presidenten seg for å føre en politikk som er det beste for landet og med dette pådra seg både upopularitet og manglende forståelse blant sine tidligere tilhengere, hvilket i sin tid eliminerte Hollande fra å stilte til valg for sin eventuelle andre og siste periode. Med dette den første sittende presidenten i moderne fransk historie som avviste å stille til gjenvalg.
Hollande hadde vokst opp i Normandie i en akademisk familie og meldte seg tidlig inn i Socialistpartiet. Han ble uteksaminert fra École Nationale d’Administration i 1980, samtidig med senere statsminister Dominique de Villepin og den sosialistiske presidentkandidaten Ségolène Royal, hvilken senere skulle bli Hollandes samarbeidspartner.
Mens Hollande var student arbeidet han en tid som økonomisk rådgiver i administrasjonen til president François Mitterrand, som var Frankrikes lengst sittende president fra 1981 til 1995. Deretter tiltrådte Hollande en tid som stabssjef for statsminister Pierre Mauroy. Hollande hadde tapt kampen om parlamentsplass mot Jacques Chirac, hvilken senere ble Frankrikes president fra 1995 til 2007.
Jakter ikke på Elysee-palasset på nytt
François Hollandes beslutning nå om å stille i parlamentsvalget, er på venstresiden blitt mottatt med det enkelte kanskje vil benevne som «blandede følelser». Tidligere president Hollande som avgjort var mer upopulær og mistrodd da han forlot embetet i 2017, enn det Macron hittil noen gang har vært, selv etter den upopulære endringen av de franske pensjons-ordningene som han hadde prioritert i sin presidentperiode. Det vises til artikkelen «France on strike against changes to the pension scheme» – link: https://www.em24.uk/france-on-strike-against-changes-to-the-pension-scheme/
Den tidligere presidenten har imidlertid presisert at han ikke jakter på en retur til Elysee-palasset, men stiller til valg for sosialistpartiet New Popular Front bestående av de grønne og kommunistene, som slutter opp om en ny venstreorientert allianse som visstnok til og med støttes fra ytre høyre, om dog der, stor intern uenighet for å unngå Le Pens dominans av fransk politikk. En annen tidligere president, i perioden 2007-2012, Nicolas Sarkozy, har blandet seg inn i denne debatten uten at det her tas stilling til hvilken eventuell påvirkning denne skulle ha. Dette hensyntatt etterfølgende betraktninger tilknyttet presidentens generelle omdømme.
Protesterer mot National Rally og Marine Le Pen
President Macron hadde tilknyttet utlysning av nyvalget berettet at han ikke ønsket å levere Frankrike til Le Pens konservative for godtbefinnende styre. Lørdag ble det registrert at minst én kvart million demonstranter hadde mobilisert seg rundt om i hele Frankrike mot mulighetene for at Marine Le Pen og hennes statsministerkandidat, den 28 år gamle presidenten i hennes parti National Rally – RN, Jordan Bardella, skulle overta som statsminister.
Dersom Bardella, som slavisk følger RNs stipulerte formål, skulle overta makten i den siste del av Macrons presidentperiode fram til utløpet i 2027, vil denne kunne nøytralisere Macron. Dette dersom den franske stemmeavgivningen skulle følge EU-valgets retning, vil Bardella kunne bli landets statsminister under Le Pens dominans.
Featured image: Tidligere president François Hollande
24/06/2024