Hevn mot Ericsson og Nokia om EU hindrer Huawei

Det kinesiske handelsdepartementet har framsatt trussel om å vurdere eksportkontroll mot Nokia og Ericsson, de største europeiske produsentene av telekommunikasjonsutstyr i det kinesiske markedet og for andre marked.

 

Eksportkontroll vil bli iverksatt dersom EU-medlemmene følger ledelsen i USA og Storbritannia for å hindre Kinas Huawei Technologies Co. fra EUs 5G-nettverk. Det vises til artikkel i www.em24.uk – link: https://www.em24.uk/usa-trenger-ericsson-og-nokia/

Dette indikerer at både Nokia og Ericsson og andre utenlandske produsenter i Kina, straks bør evaluere mulige alternative produksjonsland. Det har ellers generelt alltid vært kjent, aldri smart å samle alle egg i samme kurv. Tatt i betraktning kinesernes etterhvert tydelige, framherskende arroganse, bør nok produsenter som holder på i Kina, vurdere å divergere sin produksjon til andre asiatiske land eksempelvis India. I India er det både rikelig tilgang på relativt kompetent digital arbeidskraft og grunnet stor arbeidsløshet, tilgjengelig engelsktalende mannskap. Dessuten kanskje det viktigste, India vil etter hvert, som Kina, få et eget enormt hjemmemarked.

Kinas hjemmemarked i tillegg til landets med-investerings-tilbud har selvfølgelig vært angjeldende selskaps viktigste pådrivere til etableringene i Kina. Nord-Amerika er selvsagt sammen med Europa fortsatt et alternativ, men her er kostnadene høyere. Sågar afrikanske land kunne dessuten bli alternativer der den politiske situasjonen er stabil. Kineserne tenker derfor framover, omfattet kloden som en helhet, både med hensyn til tilgang på arbeidskraft, råvarer og framtidig marked for sine produkter, ved å investere nettopp i afrikanske land – link: https://www.em24.uk/kineserne-kaprer-afrika/

 

Demokratiske India et tryggere alternativ?

Det bør minnes om at Kina for 40 – 50 år siden var å betrakte som et U-land med problemer som et sådannet. Overbefolkning som spådde fattigdom, sult og død. Samtidig med Borlaugs grønne revolusjon fra midten av 1960-tallet, ble u-landene oppdratt til så kraftig økning av matproduksjonen at den holdt tritt med veksten av befolkningen. For Kinas vedkommende, fra omkring primo 1970, gjennomførte andre sterke, politiske, taktiske grep herunder ett-barns-bestemmelsen, hvilket etter relativt kort tid resulterte i den moderne kinesiske stat vi kjenner i dag – link: https://www.em24.uk/hvordan-vil-kina-bli-som-global-stormakt/

 

Da Norman Ernest Borlaug fra midten av 1960-tallet introdusert dverghvete i India, ble dette landets matproduksjon ikke lenger noe hovedtema for landet. De demokratiske inderne, som også har de vestlige frie verdier, har i dag ennå ikke nådd så langt som de flittige kineserne under kommunistisk autoritært styre. Inderne ligger samlet noen år etter, men har samme potensialet og vil om kort tid også bli en av verdens dominerende økonomiske stormakter.

 

Forrige uke beordret Storbritannia, som er nå ute av EU, å slutte å kjøpe Huawei 5G-utstyr innen utgangen av 2020, dessuten fjerne alt Huawei 5G-utstyr fra nettverkene sine innen utgangen av 2027 – link: https://www.em24.uk/statsminister-boris-johnson-presses-til-a-avvise-huawei/

Trusselen fra det kinesiske handelsdepartementet kom nok som svar på den britiske regjeringens forbud mot Huawei. Det ble imidlertid presisert at eksportkontroll for Nokia og Ericsson for Beijing bare vil framstå som et worst-case scenario, hvilket Kina ville benytte dersom EU-land ville forhindre kinesiske leverandører tilgang til EUs 5G-nettverk. Beijing presiserte imidlertid klart og tydelig at kineserne vil iverksette nødvendige tiltak for å beskytte de legitime rettighetene til kinesiske selskap, hvilket bør være utgangspunktet for involverte bedrifters beslutningers nåværende ståsted.

 

EUs produsenter av 5G-mobilnettverk

5G-mobilnettverk vil bli nær 100 ganger raskere enn det eksisterende 4G-nettverket og vil sette fart i de fleste typer virksomheter tilknyttet det digitale nettverket. Huawei, som i henhold til kinesisk lov er pliktig til å samle og gi fra seg all etterretningsinformasjon som måtte være av betydning for styresmaktene, vil gjennom   Huaweis utbygging av vestlige lands 5G-mobilnettverk faktisk ha full oversikt og herredømme over både Vestens produksjon og sågar forsvarssystemer i en krisetilstand, hvilket ikke er umulig å forstille seg – link: https://www.em24.uk/kinas-forsvar-er-mobilisert-for-worst-case-scenario-mot-usa/ og https://www.em24.uk/kina-truer-usa-med-kald-krig/

Huawei er verdens største produsent av mobilutstyr med de største rivalene beroende i EU. Dette er nettopp finske Nokia og det svenske Ericsson hvilke har tusenvis av ansatte i Kina.

EU har imidlertid ennå ikke forbudt Huawei som så langt har tatt den globale ledelsen i 5G- utviklingen, men har foretatt en mer diplomatisk anbefaling til medlemmene allerede i januar vedrørende 5Gs cybersikkerhet, om at medlemslandene selvstendig, frivillig kunne vedta å begrense Huaweis tilstedeværelse i hvert land. Det forventes en publikasjon fra EU som beskriver hvordan hvert enkelt av de 27 medlemslandene har vedtatt sine begrensninger mot Huawei – link: https://www.em24.uk/kina-truer-huaweis-kunder/

EUs lokomotiv, Tyskland, forventes dog ikke å bestemme seg for om hvordan Huawei-problemet skal løses fra 5G-nettet før senere i høst.

 

James L. McGregor, formann i den kinesiske avdeling Greater China, hos det verdensomspennende rådgivnings- og advokatkonsulentfirmaet APCO Worldwide, uttalte vedrørende mellom Huawei og den kinesiske regjering på den ene side og Ericsson og Nokia på den andre: «Denne typen handlinger kan slå tilbake ved å skremme noen utenlandske teknologiselskaper til å flytte industrien ut av Kina. Bedrifter er allerede veldig nervøse for å bli fanget i geopolitiske kamper og vurderer sine produksjonssteder og forsyningskjeder for å beskytte deres forretningskontinuitet.» Det er imidlertid nettopp dette ovennevnte betraktninger angår, å velge alternativt. Bedrifter bør nok muligens ikke av kortsiktig profitthensyn velge strategier som gjør at disse med enkelthet kan styres av dragens plutselige innfall. Det kan derfor i sådanne situasjoner oppstå forhold som ellers ville kunne ha vært utenkelige i en for så vidt, med hensyn til stormaktene sameksistens, relativt fredelige verden, idet dragen vil kunne forledes til å tro at denne har et overveldende overtak som gjør det umulig for motparter å protestere. Det er eksempelvis utenkelig at Kina bestreber seg så voldsomt med hensyn til Sør-Kinahavet dersom denne ikke har reelle intensjoner om i framtiden å underlegge seg herredømmet over denne regionen. Se artikkel – link: https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/

 

Nokias og Ericssons kinesiske virksomhet

For å være forberedt på potensielle begrensninger i Kina har Nokia satt i gang undersøkelse av forsyningskjeden og lagt beredskapsplaner for eventuelt å skifte global produksjon. Det ventes derfor at både Nokia og Ericsson effektivt skal kunne håndtere eventuelle kinesiske restriksjoner ved å skifte produksjon til andre steder i Asia, Europa eller Nord-Amerika. Det vil nok holde de kinesiske myndigheten at bay i overskuelig framtid. Nokia har en fabrikk og rundt 16.000 ansatte, mange innen forskning og utvikling, i det store Kina-markedet, som også inkluderer Hong Kong og Taiwan. Ericsson har et produksjonsanlegg og forsknings- og utviklingsanlegg i Kina, og rundt 14.000 ansatte i Nord-Asia-regionen, som i tillegg til Kina, inkluderer Japan, Sør-Korea og Taiwan.

I tillegg til de nevnte store EU-produsentene av telekomutstyr, Ericsson og Nokia, har også andre mindre aktører omfattet vestlige produsenter, allerede startet forberedelser for å skifte til produksjon utenfor Kina også av andre årsaker. Dette både for å unngå Trump-administrasjonens tollsatser for varer produsert i Kina og som skulle eksporteres til USA. Videre å forsikre kundene om at produktene ikke vil utgjøre noen sikkerhetsrisiko ettersom intet er produsert i Kina eller på noe vis er under dennes kontroll.

For øvrig vant Ericsson, eller kanskje mer korrekt ble tildelt, kontrakter om å forsyne Kinas tre store statlige, trådløse operatører med 5G-utstyr. Vestlige telekomledere sier det er i Kinas interesse å bruke noen Western 5G-teknologi for å stimulere kinesiske produsenter av teleutstyr for å innovere disse. Noen ville vel heller alternativt uttalt det slik, at kinesiske produsenter på dette vis uforstyrret kan kopiere for å holde seg a-jour med vestlig teknologi innen dette produktområdet.

 

Varer under eksportkontroll

Kina opprettholder en liste over varer under eksportkontroll selv om det ikke foreligger en formelt eksisterende lov for slik kontroll. Eksportbegrensningene som er underlagt spesielt tilsyn av en gruppe statlige etater, omfatter militære, kjernefysiske og kjemiske varer. Disse tilsyn sorterer blant annet under det kinesiske handelsdepartementet, tollvesenet og den sentrale militære kommisjon for landets væpnede styrker.

Da USA i fjor plasserte Huawei på en svarteliste for handel, svarte Kina med at det der ville bli publisert en liste over utenlandske virksomheter som ikke er ønskelig som handlende med landet. Foreløpig har ingen slik liste blitt publisert og det er vel ikke sikkert at det er så fornuftig at det vil komme til å skje i det hele tatt. Rimeligvis ville en slik liste føre til en «tit for tat-situasjon» med alle land som rammes på listen, hvilket kan medføre store, uoversiktlige konsekvenser for Kinas samlede verdenshandel. Det smarteste vil nok være for den stadig mer spisende kineser av verdensmarkedet, heller å ignorere lands enkelttiltak. Heller benytte sin autoritet som handelsstormakt til å konsentrere seg om å oppdra miniland som Norge. Deretter får man vel etter noen år med en kald skulder til minilandet, besøk av dennes statsleder som bøyer seg ærbødig, holder kjeft og slikker tærne på handelsstormaktens leder.

 

Smutthull i amerikansk Kina-reglement

Selv om amerikanerne forkaster Huaweis spionapparatur, ansetter amerikanske multinasjonale selskap millioner av arbeidere i Kina. Kineserne trenger fortsatt amerikansk teknologi for å bygge opp sine næringer. Eksisterende amerikanske sanksjoner mot Huawei har fortsatt smutthull som tillater amerikanske virksomheter fortsatt å levere til Huawei det som det kinesiske selskapet på sin side trenger. Amerikanske myndigheter vender nok ryggen til det som kan kontrolleres og ikke representerer noen direkte kortsiktig fare for USAs generelle sikkerhet.

 

 

Featured image: Trade fair for telecommunications

08/08/2020