ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

 

Smeltesaltreaktorer er en av mange avanserte kjernefysiske teknologier. Kineserne har igangsatt en slik eksperimentell reaktor drevet med thorium. Dersom disse lykkes, kan sådanne reaktorer kunne bli kommersialisert og bidra til å senke Kinas klimaforurensning, dessuten motivere andre land til etablering av tilsvarende, relativt trygge reaktorer.

 

Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Norsk alternativ til oljeeksporten» – link: https://www.em24.uk/norsk-alternativ-til-oljeeksporten/ som beskriver Norges relativt store påviste deponi av thorium hvilket for det meste er geologisk lokalisert i Fensfeltet i Telemark.

Australia og India hadde ved århundreskiftet de største avdekte deponier av thorium, begge med omkring 25 prosent. Norge var den gang på 3. plass med 14,6 prosent. Man har imidlertid senere funnet store deponier også i andre land, slik at ett tiår senere, rager fortsatt Australia på toppen med mest avdekket thorium. Avdekking av deponier i andre land, særlig i Sør-Amerika, har dog tilkommet. Dette slik at de nevnte lands andel av verdens totale  avdekkede mengde, har sunket, men Norge er fortsatt suverent det europeiske land med størst betydelige reserve. Verdens totale samlede disponible mengde med thorium har imidlertid økt så mye at totalt behov i oversiktlig framtid aldri vil bli noe problem.

 

Fordeling av verdens kjente thorium

I artikkelen «Danskene skal eksportere mini-atomkraftverk» – link: https://www.em24.uk/danskene-skal-eksportere-mini-atomkraftverk/ er kortfattet beskrevet prinsippene tilknyttet smeltesaltreaktorer, dessuten også kort tilknyttet anvendeligheten av thorium, herunder videre sikkerhetsperspektivet kontra benyttelse av uran. Dette ettersom thorium har en spaltningstid som krever sikker lagring av avfallsstoffer i kun 600 år, mens uranavfall derimot trenger hele 800.000 år. Du behøver ikke å ha noen kompetanse som kjerneforsker eller ingeniør for å oppfatte forskjellen. Problemet er bare at uran er mere lett anvendelig. Dette slik at denne hittil har utkonkurrert thorium. Ovennevnte artikler gir deg relativt enkle basisforklaringer til problematikken.

 

Thorium er ikke fissilt

Kinas eksperimentelle thoriumdrevede reaktor

Det siteres fra ovennevnte artikler i www.em24.uk «Thorium er et ikke direkte spaltbart eller fissilt, brennbart stoff, hvilket har de egenskaper som kreves for å opprettholde en atomkjedereaksjon. Thorium kan praktisk sammenlignes med vått trevirke som ikke kan legges rett på peisen, men må tørkes først før det brenner. Et atom som er fissilt, er derimot ustabilt og vil kunne spalte sig selv, hvis riktige rammebetingelser er til stede. Atomkjerner, som kan spaltes i en fisjonsprosess, er for eksempel stoffene uran-235 og -233 eller plutonium-239 og -241. Disse benyttes i dag som kjernebrensel i atomkraftverk, dessuten i kjernefysiske våpen. For benyttelse av thorium i en reaktor må stoffet ha et fissilt stoff for å starte og holde prosessen i gang. Det er til dette avfallet fra konvensjonelle atomreaktorer kan benyttes. Varmeledningsevnen i thorium er imidlertid mye bedre enn i uran. Dette er særlig essensielt med hensyn til ulykkesrisiko ettersom det i atomkraftverk basert på brennstoffet thorium kan produseres samme mengde energi som i uran, men med langt lavere varme i reaktors brenselsstaver enn i et konvensjonelt kjernekraftverk. Et annet sikkerhetsforhold ved thorium er fisjons-gassene. Når atomer spaltes, produses gass, hvilket medfører trykk i reaktoren. Med thorium blir imidlertid trykket lavere, hvilket gir langt høyere sikkerhetsmarginer.»

 

50 konvensjonelle urandrevne atomkraftverk

Kinesisk atomkraftverk

Kina har mer enn 50 konvensjonelle atomkraftverk, hvilket på ingen måte dekker landets stadig økende behov. Ennå i mange år vil kineserne generelt måtte hente elektrisitet til både industri og til verdens største befolkning ved hjelp av kulldrevne kraftverk i tillegg til stadig utbygging basert på solenergi, vindkraft, samt tradisjonelle hydroløsninger, dessuten bølgekraftverk. De kulldrevne kraftverkene strider selvfølgelig mot landets ambisiøse klimaplan, i hvilken det er presisert at det skal arbeides mot en grønn, karbonnøytral transformering av industrien. Det vises artikkel om «Kinas 14. femårs-plan 2021 – 2025» – link: https://www.em24.uk/kinas-14-femars-plan-2021-2025/ Kinas politikk tilknyttet målsetning om grønn forandring innen industri, transport og forbruk, skal bli klarlagt innen 2025. Bare ett ti år senere, i 2035, skal omfanget av grønn industri ha nådd et nivå der alle energiintensive og forurensende næringer er blitt byttet til grønne produksjonsmetoder.

 

Har frakoplet kullkraftverk fra elektrisitetsnettet

Australske kullbåter utenfor Kina

Kinesiske kullkraftverk er nettopp blitt frakoplet elektrisitetsnettet, hvilket tilsynelatende ikke har skjedd ved ensidig å hensynta reduksjon av CO2 utslipp tilknyttet klimakrisen. Frakoplingen har rimeligvis skjedd som følge av at Beijing har ønsket å straffe kull-leverandøren Australia for å ha valgt tilknytning til Trump-administrasjonens anti-Kina-kampanje for å skade Kina.

Dessuten har Australias statsminister Scott Morrison også fornærmet kineserne ved å hevde at disse var forsettlig ansvarlig for koronapandemien. Beijing innførte deretter som hevn, tollrestriksjoner på mer enn et dusin australske eksportartikler. Herunder overnevnte kull- levering, dessuten eksempelvis levering omfattet bygningsvarer, storfekjøtt og vin. 80 australske kullbåter har ligget bundet utenfor kinesiske havner og har ikke blitt losset angivelig grunnet kinesernes straffetiltak. Det kan imidlertid i ettertid stilles spørsmål om kineserne har hatt evne til å betale for leveransene i det hele tatt. Det vises i alle fall til artiklene «Handelen mellom Kina og Australia» – link: https://www.em24.uk/handelen-mellom-australia-og-kina/ og «Kina saboterer fortsatt handelen med Australia» – link: https://www.em24.uk/kina-saboterer-fortsatt-handelen-med-australia/

Når det gjelder kinesernes økonomiske kapabilitet henvises det eksempelvis til artikkelen «Will China export a new Lehman Brothers?» – link: https://www.em24.uk/will-china-export-a-new-lehman-brothers/

 

Eliminerer avhengighet til eksportmarkedet Kina

Australsk og indisk forhandler

Australias største eksportmarked har de senere år vært Kina. Australierne  ønsker eliminering av dennes avhengighet av det kinesiske markedet og har følgelig inngått avtale med India, som straks kjøpte billig den enorme mengden kull beroende i de ikke-lossede båtene utenfor de kinesiske havnene, en win-win- situasjon.

Det demokratiske Indias sterkt voksende økonomi og Australia trenger hverandre, følgelig har disse landene ved det seneste månedsskiftet sammen unnfanget en frihandelsavtale i emning. Denne vil forventes å nedkomme fullbrakt innen utgangen av 2022. Dessuten har disse landene inngått en innledende handelsavtale med tidligere fødsel allerede i desember i år.

Beslutningen om et økonomiske ekteskap mellom India og Australia har ikke skjedd over natten, men gradvis etter en mangeårig forlovelsestid med stadig sterkere bindinger som har vokst fram. Australias forretningsproblemer med den selvutnevnte ypperstepresten Kina i regionen og indernes grenseproblemer med den samme, har virket som en effektiv katalysator på en formalitet vedrørende bindingen mellom landene. Beslutning om å fremskynde forhandlingene for India-Australia Comprehensive Economic Cooperation Agreement – CECA, ble derfor vedtatt mellom landene på et møte mellom den indiske handelsminister Piyush Goyal og den australske ministeren for handel, turisme og investeringer Dan Tehan.

 

Blå smogfri himmel

Australia vinner handelskrigen med Kina

Kina er en av verdens største utslipper av klimaendrende industrigasser og benytter langt mer energi per enhet økonomisk produksjon enn noen av de tradisjonelt utviklede land. Nedstengning av de kullfyrte kraftverkene har ført til alvorlige konsekvenser for det kinesiske folk. Familier har mistet boligens strømtilførsel og derfor oppvarming nå som vinterens temperaturer gjør sin inntreden i den vinterkalde delen av Kina. Heisene i de høye bomaskinene som har poppet opp over alt i Kina fungerer ikke lenger. Infrastrukturen har også mistet tilgjengelig elektrisitet med den følge at både trafikklys og gatelys har blitt slukket. En rekke fabrikker er blitt nedstengt grunnet strømmangelen omfattet mengder av arbeidsplasser. Forsyningskjedene bedriftene imellom påvirkes, ikke bare vedrørende nedstengte fabrikker i innland, men også i utlandet som er avhengig av kinesiske underleverandører. Den kraftkrevende stål- og aluminiumsproduksjon, hvilket har blitt betraktet som «Kinas styrke» er delvis ute av funksjon grunnet kraftmangel. Nedstengningen omfatter også internasjonalt eide, til dels store fabrikker, slik som eksempelvis el-bilprodusenten Tesla.

Beijing skal arrangere vinter-OL 2022. Smog er uønsket under lekene. Nedstengte kullkraftverk vil hindre betydelige mengder røykforurenset luft. Kinesiske familier må nok tilsynelatende påregne å måtte fryse for at president Xi Jinping skal kunne presentere for verden et OL-arrangement under blå himmel med tilsynelatende frisk luft uten røyk fra kullfyrte kraftverk.

 

Kinas eksperimentelle atomreaktor

Oak Ridge National Laboratory

Forskere omfattet miljøvernere i alle land, er meget begeistret for byggingen av denne eksperimentelle atomreaktoren som skal benytte thorium som drivstoff. Reaktoren er bygget i Wuwei i Gansu-provinsen, som ligger i utkanten av Gobi-ørkenen. Den skulle stå ferdig innen utgangen av august for påbegynnelse av tester i forrige måned.

Thorium har blitt testet som drivstoff i en rekke typer atomreaktorer i flere land, inkludert både USA, Tyskland og Storbritannia, dessuten også som en del av et atomprogram i India. Men det har så langt ikke vist seg å være kostnadseffektivt fordi det har vært mer kostbart enn alternativt de allerede utviklede uranreaktorene. I motsetning til naturlig forekommende isotoper av uran, må thorium konverteres til et splittbart materiale.

Selv om thoriumreaktorer forut har blitt testet i mange land, sier kinesiske eksperter at disse er de første som har igangværende forsøk for om mulig å kommersialisere denne teknologien. Ekspertene mener at disses reaktor er uvanlig ved at den har smeltede salter sirkulerende inni i stedet for vann. Denne reaktoren har således et potensial til å produsere kjernekraft både på en trygg og relativt billig måte, samtidig som den genererer mye mindre mengder radioaktivt avfall med lang sikringstid enn det gjøres med konvensjonelle uranbaserte atomreaktorer.

Når Kina igangsetter sin eksperimentelle reaktor, vil det være den første smeltesaltreaktoren som opererer helt siden 1969. Den gang avviklet amerikanske forskere ved Oak Ridge National Laboratory i Tennessee sin generator som utilfredsstillende. Det er visstnok denne generatoren kineserne nå har forsøkt å kopiere, men kopien forventes sterkt forbedret som følge av i mellomtiden mer enn femti års påløpt innovasjon innen både produksjon, materialer og instrumentering. At kineserne kopierer er intet nytt, man behøver da ikke finne opp hjulet hver gang man skal produsere en trillebår. Derfor er kineserne rimeligvis uvillige til å informere om både konstruksjonen og igangsettingen av reaktoren, men uansett når den igangsettes er det altså den første sådanne reaktor som er i gang på over 50 år.

 

Avfall fra gruvedrift etter sjeldne jordarter

Gruve med sjeldne mineraler

Thorium er et svakt radioaktivt, sølvfarget metall som finnes naturlig i bergarter. Det er for øyeblikket benyttet industrielt, men er fra et voksende, hittil ikke nyttbart avfallsprodukt fra gruvedrift etter sjeldne jordarter, derfor for kineserne et attraktivt alternativ til importert uran. I tillegg vil avfallet gi gjenbruk av avfall fra uranreaktorer. Avfallet fra thoriumgeneratorene vil imidlertid inneholde radioaktivt uran og thorium, men i så små mengder at det prinsipielt kan regnes som relativt ufarlig.

Ettersom thorium grunnet den tilgjengelig mengden er langt større enn uran, vil utnyttelse av thorium åpenbart komme til å bli en svært nyttig teknologi om 100 år da tilgjengelige uranreserver begynner å tømmes. Utvikling av teknologien vil imidlertid ventelig kunne ta flere tiår å realisere. Dette slik at det ikke er noen en vits å sitte på gjerdet å vente uten å foreta seg noe framtidsrettet.

Wuwei-reaktoren drives av Shanghai Institute of Applied Physics – SINAP, men også japanske forskere skal innledningsvis ha deltatt sammen med de kinesiske forskerne. Prøvereaktoren skal være egnet for produksjon av 2 megawatt, som er nok til omkring 1.000 husholdninger. Dersom eksperimentet blir en suksess, har kineserne målsetning om å bygge sin første 400 megawatt reaktor innen 2030. Hittil skal kineserne ha investert 500 millioner dollar i prosjektet.

Noen forskere støtter thorium som drivstoff fordi de sier at avfallsproduktene har mindre sjanse for å bli våpen enn uran, men andre har hevdet at risiko fortsatt eksisterer. På det tidspunkt thoriumreaktorer blir vanlig har nok de land som skulle ha politisk interesse av å besitte atomvåpen allerede skaffet seg slike. Kineserne ønskes i alle fall til lykke med dennes utvikling av den thoriumbaserte reaktoren til den forurensede verdens fortjeneste.

 

 

Featured image: Atom-fisjon

11/10/2021