Kampene har igjen brutt ut mellom de to tidligere Sovjet- republikkene Armenia og Aserbajdsjan i Kaukasus, om den omstridte Nagorno-Karabakh-regionen som er en enklave beroende mellom de to republikkene.

 

Begge parter har rapportert økende sivile og militære tap i voldelige sammenstøt tilknyttet utbryter enklaven som er anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men største delen av befolkningen er armensk.

 

Konfliktsonen i Kaukasus

Dette har ikke unaturlig ført til at enklaven kontrolleres av etniske armenere. Ettersom enklaven Nagorno-Karabakh lå inne i Aserbajdsjan ga Sovjet kontrollen over enklaven til myndighetene denne republikken.  Aserbajdsjan forsøkte å undertrykke separatistbevegelsen som oppsto, mens Armenia støttet denne. Da Sovjetunionen kollapset på slutten av 1980-tallet, bestemte Nagorno-Karabakh seg for å bli en del av Armenia. Det utløste en blodig krig mellom Armenia og Aserbajdsjan over enklavens tilhørighet. Titusener døde på begge sider og én million mennesker ble fordrevet. Rapporter om etnisk rensing og massakre forelå begått av begge parter. Armenske styrker fikk kontroll over Nagorno-Karabakh før en våpenhvile i 1994, som ble formidlet av Russland. Etter denne avtalen forble Nagorno-Karabakh fortsatt en del av Aserbajdsjan, men har siden den gang stort sett blitt styrt som en separatistisk, selvdeklarert republikk, drevet av etniske armenere støttet av den armenske regjeringen.

Konflikten ble ytterligere geopolitisk komplisert blant annet av at Nato-medlemmet Tyrkia i 1991 gikk i brodden for anerkjennelse av Aserbajdsjan som uavhengig nasjon. Dette ettersom Aserbajdsjan hadde både tyrkisk kultur og muslimsk befolkning. Det bemerkes imidlertid at Tyrkia i dag nær 30 år senere, ikke har offisielle forbindelser med kristne Armenia. Under krigshandlingene i 1993 stengte Tyrkia grensen til Armenia til støtte for Aserbajdsjan.

 

«Tasjkent-pakten»

Tasjkent

Armenia har gode forbindelser til Russland. Det er en russisk militærbase i Armenia idet begge stater er medlemmer av den militære alliansen CSTO eller «Tasjkent-pakten» som alliansen også blir benevnt. Dette var en kollektiv 5-årig sikkerhetstraktat som ble opprettet i 1992 mellom seks tidligere sovjetiske republikker som hadde blitt selvstendige ved Sovjetunionens oppløsing. Pakten omfattet Russland, Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan. Tre andre land undertegnet pakten det påfølgende året, hvilke omfattet Aserbajdsjan, Hviterussland og Georgia. Etter fem år ble alle unntatt Aserbajdsjan, Georgia og Usbekistan enige om å fornye pakten. I 2002 ble de gjenværende deltagende land enige om å endre pakten til en ikke tidsbegrenset militærallianse.

 

Revolusjon i Armenia

Statsminister Nikol Pashinyan

I 2018 gjennomgikk Armenia en fredelig revolusjon og den mangeårige herskeren Serzh Sargsyan ble fratatt makten. Protestleder var den fremtredende journalisten og redaktøren Nikol Pashinyan, som grunnla sin egen avis i 1998, men overtok fra 1999 til 2012 redigering av Haykakan Zhamanak – Armenian Times. Etter revolusjon ble han valgt til statsminister i frie valg. Under statsminister Pashinyans ledelse har Armenia sett en betydelig forbedring i demokrati, pressefrihet og bekjempelse av korrupsjon. Armenias økonomi har også vokst betydelig og blitt en av de raskest voksende økonomiene i statene som ble opprettet etter Sovjetunionens oppløsning.

 

President Ilham Aliyev

Statsminister Pashinyan ble enig med Aserbajdsjans president Ilham Aliyev, å bedre forholdene mellom de to landene. I 2019 ga begge nasjoner uttalelse som erklærte behovet for å igangsette tiltak for å forbedre tilstanden mellom landene for fred og samarbeid. Det var altså håp om fordragelighet i regionen etter regjeringsskiftet i Armenia i 2018. Til tross for flere møter mellom president Aliyev og statsminister Pashinyan, ble målsettingen om samarbeid og fred ikke oppnådd som alternativ til fortsatt krigstilstand. Tvert imot økte igjen spenningen mellom de krigførende parter og førte til den konfliktopptrapping som nå oppleves.

 

Konstant beroende krigstilstand

Soldater

Etter våpenhvilen mellom partene i 1994, som ble meglet fram av russerne, ble det aldri noen enighet om noen endelig fredsavtale. Siden den gang har Nagorno-Karabakh fortsatt vært en del av Aserbajdsjan, men har blitt styrt av separatistiske, etniske armenere støttet av den armenske regjeringen. I Armenia er flertallet kristne som i Nagorno-Karabakh, mens folk flest i Aserbajdsjan er muslimer. Dette har medført at muslimske Tyrkia har nære bånd til Aserbajdsjan. Russland derimot er altså alliert med Armenia, men har også hatt relativt gode forbindelser med det oljerike Aserbajdsjan.

 

Equinor investor i Aserbajdsjan

Oljeriggen Gunashli

Gode forbindelser til Aserbajdsjan har også den norske oljegiganten Equinor, som har skapt store verdier i Aserbajdsjan. Oljegiganten besluttet i fjor, sammen med 8 partnere herunder BP, å investere 6 milliarder dollar i ytterligere en plattform i lisensområdet i oljefeltet Azeri Chirag i Det Kaspiske Hav. Equinor eier 7,27 % i denne plattformen med navn Gunashli. Den nye plattformen er integrert i øvrige infrastruktur på feltet. Investeringsbeslutningen ble tatt etter at myndigheten i Aserbajdsjan godkjente å forlenge feltets levetid til år 2049. Plattformen vil ha en kapasitet på 100.000 fat olje pr. dag med et samlet estimat i levetiden, dersom alt fungerer som planlagt, på opp mot 300 millioner fat.

 

Aserbajdsjansk offensiv

Aserbajdsjansk stridsvogn

Aserbajdsjanske styrker påbegynte offensiv mot Nagorno-Karabakhs sørlige og nordøstlige sektorer. Aserbajdsjan har meddelt at omkring 200 soldater skal ha blitt såret, men at flesteparten av disse fortsatt deltar i offensiven med lettere skader. Nagorno-Karabakhs talsmann hevder dessuten at 26 dennes tropper er blitt drept i tillegg til 11 sivile, slik at det totale antall drepte på mandag samlet var 95. Dette er den verste voldsepisoden i regionen siden 2016, hvilket kan ha gitt gnisten til en ny full krig i et område hvor det kontinuerlig har pågått stridigheter siden Sovjetunionens oppløsning. Begge land skal følgelig ha mobilisert for full krig.

 

Involverer Tyrkia seg?

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan

Det hevdes fra usikre kilder at Tyrkia skal ha blendet seg fysisk inn i konflikten, ved å sende tropper fra Nord-Syria for å støtte de aserbajdsjanske styrkene, hvilket avvises av aserbajdsjanerne. Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan skal imidlertid ha meddelt Armenia at disse har å trekke seg ut av enklaven som denne okkuperer ellers må Armenia påregne at Aserbajdsjan tar saken i egne hender. Tilsynelatende kan det faktisk sees ut som om Tyrkias involvering oppfordrer til strid. EUs utenrikspolitiske talsperson Peter Stan, har imidlertid sagt at Brussel ikke kunne bekrefte Armenias påstand om eventuell tyrkisk involvering, men advarte sterkt mot all internasjonal engasjement.

 

Våpenhvile?

Tidligere FN-sjef António Guterres

Tidligere FN-sjef António Guterres ba mandag i samtale med lederne hos de stridende parter, om øyeblikkelig våpenhvile og at disse uten viderverdigheter straks gjenopptar forhandlinger innen OSCEs Minsk Group som ble dannet i 1992 i regi av Conference on Security and Cooperation in Europe – CSCE, hvilket senere har skiftet navn til Organization for Security and Co-operation in Europe – OSCE.  Minsk-gruppen ble ledet av forhandlere fra Frankrike, Russland og USA.

 

 

 

 

Featured image: Fra president Vladimir Putins mislykkede forsøk på megling mellom Aserbajdsjans president Ilham Aliyev og Armenias tidligere leder Serzh Sargsyan.

 

30/09/20