ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Natos nye generalsekretær Mark Rutte besøkte fredag den nyvalgte presidenten Donald Trump på dennes private eiendom Mar-a-Lago i Florida. Det foreligger imidlertid enda intet offentlig referat vedrørende dette møtet, imidlertid tas opp en del spørsmål basert på presidentens utsagn i det forutgående presidentvalget, samt for øvrig.
Etter Natos tidligere leder Jens Stoltenbergs 10 år lange diplomatiske oppdragelse av Nato-medlemmer, samt godt hjulpet av påvirkningen av Vladimir Putins angrep på Ukraina, har de fleste av medlemmene i forsvarsorganisasjonen både forstått viktigheten av å holde sine forsvar oppdatert, samt derfor også har avsatt nødvendige midler til både oppgradering og vedlikehold av sitt forsvars beredskap.
Den valgte presidenten Trump forventes i sin andre periode igjen å presse Nato-medlemmene til å øke sine forsvarsutgifter, slik som denne også strikt gjorde i dennes første periode.
Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Europe will urge Trump to support Ukraine and avoid trade wars» – link: https://www.em24.uk/europe-will-urge-trump-to-support-ukraine-and-avoid-trade-wars/
Tatt på alvor?
Donald Trump
I løpet av tiden utenfor maktens domene, mens president Biden regjerte i Det hvite hus, har tilsynelatende den nå gjenvalgte president Trump gjennom sine uttalelser skapt bekymring om at dersom han igjen kom til makten ville han komme til å trekke USA ut av Nato-alliansen.
Trumps tilsynelatende aversjon mot Nato kan nok ha en sammenheng med at dennes deltagelse under sin forrige presidentperiode, i eksempelvis Natos toppledermøte i London i begynnelsen av desember 2019.
Øyensynlig ble ikke Trump oppfattet tilstrekkelig innøvd i sin politiske rolle og derfor kan han av sine mer erfarne kollegaer ha blitt betraktet som en paria eller et avskum. Alle unngikk åpenbart Trump under dette møtet. I prinsippet ble møtets viktigste aktør uklokt av kollegaene nærmest ignorert.
Kun generalsekretær Stoltenberg kan å ha oppfattet dette forholdet og var på høyde med situasjonen. Denne tok seg derfor spesielt av den tilstedeværende, tilsynelatende utrenede aktøren i diplomatiets kunst.
Assisterte presidenten
NATOs tidligere generalsekretær Jens Stoltenberg
Uten generalsekretærens tilstedeværelse og behjelpelighet kunne intervjuet med den oppfattede innen angjeldende emne, ikke oppdaterte eller direkte ukyndige presidenten, ha blitt slått opp i media som en skandale eller det som verre var.
Det vises til artikklen «President Macron fra Nato-møte til generalstreik i Frankrike» – link: https://www.em24.uk/president-macron-fra-nato-mote-til-generalstreik-i-frankrike/ i hvilke forholdet tilknyttet den amerikanske presidenten ble fordekt bak den franske presidenten Emmanuel Macrons store hjemmelige problemer på det aktuelle tidspunktet.
En åpenbart fornærmet Trump hadde forlatt Nato-møtet i London i all hast før dettes avslutning.
Det vises ellers til avsnittende «Skremselskudd» og «Fornærmet Trump?» i artikkelen «Trump encouraged Russia to attack Nato-members» – link: https://www.em24.uk/trump-encouraged-russia-to-attack-nato-members/
Nato i nær framtid
USAs kommende forsvarssjef Pete Hegseth
I de kommende fire år skal militærnekteren (dog under Vietnamkrigen) Trump, som sin forutgående kollega, USAs 42. president fra 1993 til 2001 Bill Clinton, vise om denne kan ha lært noe under den tiden som har gått siden dennes første president-periode fra 2017 til 2021, til tross for sine utallige privatrettslige gjøremål. Dette til på nytt å lede verdens største våpenmakt gjennom de i mellomtiden nye oppståtte, uløste, beroende kriser og en ny oppgrodd kald krig mot USAs gamle motpart, atombombebesitteren Sovjetunionen i ny drakt, Russland, som er de gjenstående restene av det tidligere mektige sosialistiske imperiet. Dog kanskje utvidet med dennes uformelle allierte, verdens nye mega-økonomiske oppkomling, Folkerepublikken Kina.
Denne verdens sterkeste våpenmakt skal den tidligere «reality-stjernen» Trump administrere med hjelp av en ung utrenet forsvarssjef, en tidligere nyhetsreporter, uten noe plausibel militær erfaring enn tilsynelatende som vakt på Guantanamo Bay for de lenkede sikkehetsfangene som jevnlig ble utsatt for «waterboarding» og alle tenkelige og utenkelige avhørsmetoder for om mulig skvise sannheten ut av disse fangene.
Det vises til avsnittet «Fred gjennom styrke» i artikkelen «Senator Marco Rubio the new US Secretary of State» – link: https://www.em24.uk/senator-marco-rubio-the-new-us-secretary-of-state/
Minimum 3 % BNP til forsvaret
Amerikanske soldater
Selv om intet altså er offentlig vedrørende hva som ble diskutert mellom de to ledernes møte i Florida, ryktes det likevel at det ble diskutert hele spekteret av globale sikkerhetsspørsmål som alliansen i dag står overfor. Dette altså uten å avsløre ytterligere detaljer derom.
Det forventes imidlertid at Trump vil framholde med å presse på sin vante «kjepphest» Nato-medlemmene må betale mer til forsvarsutgifter løpet av Trumps kommende andre periode i Det hvite hus. Det forventes at medlemmene heretter skal benytte minimum 3 % av sine BNP til forsvaret.
Trump skal visstnok være innforstått med at han skal ha uttalt at han «ville oppmuntre Russland til å gjøre hva denne vil», med de land som Trump mener ikke betaler det av han anviste beløp ut av landenes respektive BNP. Rimeligvis var dette kun en skjebnesvanger spøk, men likevel en alvorlig oppfordring til å investere i forsvaret.
Den kommende presidenten skal dessuten også ha sagt at han motsetter seg ytterligere militær hjelp til Ukraina, en påstand som mange europeiske Nato-medlemmer synes som sterkt nedslående.
USA mer avhengig av Nato enn Europa av USA
Natos flaggparade
Det synes innledningsvis underhånden rimelig å bemerke at USA er mer avhengig av Nato enn Nato er av USA, man kan imidlertid spøkefullt si at disse sammen er «dynamitt», men likevel kan disse hver for seg overgå Østens gigant både militært og økonomisk, dersom de rette beslutningene tas. Kinesere ansees dessuten for smarte til å legge seg ut i militær krig med USA og eller det øvrige Vesten.
Kineserne vil sakte, men sikkert spre seg inn med dominerende økonomiske forbindelser i de fleste av verdens regioner. Dog med problemer i Sørøst-Asia grunnet sitt beslag av Sør-Kinahavet, hvilket vil komme til å bero som et evig regionalt stridspunkt. Alle lokale berørte nasjoner i regionen bygger derfor for tiden opp sine forsvar mot Kina.
Uten Kinas reaksjon vil dette pågående presset både skape og opprettholde en status quo situasjon som sikkert passer Kinas utmerket. Dette på samme måte som Kina gjennom årtier har opprettholdt forholdet til Taiwan.
Det vises til en del tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «China’s standard map» – link: https://www.em24.uk/chinas-standard-map/, «Japan wants to establish a “NATO-like” defense alliance for Asia» – link: https://www.em24.uk/japan-wants-to-establish-a-nato-like-defense-alliance-for-asia/, «The Philippines and Japan strengthen joint defense» – link: https://www.em24.uk/the-philippines-and-japan-strengthen-joint-defense/, «Japan increases defense budget» – link: https://www.em24.uk/japan-increases-defense-budget/, «Japan turns to its own armed forces» – link: https://www.em24.uk/japan-turns-to-its-own-armed-forces/, «India og Japan – ministermøte om fritt og åpent Indo-Stillehav» – link: https://www.em24.uk/india-og-japan-ministermote-om-fritt-og-apent-indo-stillehav/, «Japan and China in territorial dispute over sea area» – link: https://www.em24.uk/japan-and-china-in-territorial-dispute-over-sea-area/, «Australia og Japan har signert sikkerhetspakt» – link: https://www.em24.uk/australia-og-japan-har-signert-sikkerhetspakt/, «Pågående tvist mellom Japan og Kina» – link: https://www.em24.uk/pagaende-tvist-mellom-japan-og-kina/, «China and the Philippines arguing over ship collision in the South China Sea» – link: https://www.em24.uk/china-and-the-philippines-arguing-over-ship-collision-in-the-south-china-sea/
Kina mangler drikkevann
Bajkalsjøen
Kina med 1,4 milliarder innbyggere har mangel på noe så grunnleggende som rent drikkevann, dessuten trevirke og annet som beror i enorme mengder på russernes side av den nåværende grensen mellom disse to land.
Et klokt Kina vil nok rimeligvis heller slå til mot russerne i stedet for Vesten og ta tilbake sine tidligere landområder når Russlands konvensjonelle militære er tilstrekkelig utarmet og «på knærne» tilknyttet dette landets uomtvistelige tåpelige kamper i Ukraina.
Kina trenger dessuten vannet i verdens største ferskvannsbeholdning i Bajkalsjøen, som inngår i et område som kineserne rimeligvis etter hvert vil prøve å få okkupert av Russland. Kinesisk krig mot Vesten er og bør være utenkelig. Vesten er nemlig Kinas marked og omvendt. Sammen skaper disse utvikling og framgang for menneskeheten.
Dette er tanker som både Nato-medlemmene og USAs ledere bør besitte. Russland i forhold, med dennes i fohold begrensede befolkning, bør holdes på sidelinjen med håp om at denne roer seg under ny ledelse, alternativt om den nåværende tilpasser seg eller tvinges til sunn fornuft i sin sekundære plass i verden.r
Det siteres fra ingressen til artikkelen «Russia’s Vladivostok region returning to China?» – link: https://www.em24.uk/russias-vladivostok-region-returning-to-china/
Dobbelt så stort areal som Frankrike
Vladivostok
«Det synes som om Kina krever Ytre Manchuria eller Russlands Vladivostok, som sitt territorium. Dette var en del av Manchuria som tidligere var suverent under Qing-Kina. Tilsynelatende er imidlertid Russland og Kina venner, men vennskapet trues av det uløste problemet omfattet et område dobbelt så stort som Frankrike, som er kinesisk territorium inkludert den russiske byen Vladivostok. Dette territorium ble okkupert og annektert av Russland i 1860 under Den andre opiumskrigen.»
Featured image: Generalsekretær Mark Rutte og valgt president Donald Trump foran peisen
26/11/2024
