Irak har blitt voldsomt rammet av den lave oljeprisen, en situasjon som utnyttes taktisk av politikere i Bagdad.

Den tidligere sjefen for landets nasjonale etterretningstjeneste Mustafa al-Kadhimi, er blitt valgt som formell ny statsminister etter at de to foregående kandidatene ikke fikk tilstrekkelig godkjenning av parlamentet. Oljeminister Thamir Ghadhban har imidlertid i praksis fungert som regjeringssjef etter at den formelle statsministeren Adil Abdul-Mahdi på eget initiativ trakk seg. Det er vel med rene ord en pågående regjeringskrise i Irak.

 

Den kurdiske Mahabad-republikken som ble opprettet etter første verdenskrig og kort tid deretter ble oppløst, ble på nytt en autonom region Kurdistan Regional Government – KRG, under den føderale Damaskus-regjeringen. Dette som en direkte følge av Gulfkrigen forårsaket av diktatoren Saddam Husseins okkupasjon av Kuwait, med etterfølgende aktivitet av en koalisjon med mandat fra FN bestående av 34 land, ledet av amerikanerne som ryddet Hussain fra Kuwait gjennom Operation Desert Storm. Det henvises til www.em24.uk sin artikkel «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/

 

Avtale om at Irak skal betale lønninger
Angivelig grunnet den anstrengte politiske situasjonen i Bagdad, har den føderale irakiske regjeringen stoppet alle utbetalinger til KRG. Kurderne trenger rundt 900 millioner dollar hver måned for å sikre regjeringsfunksjonen. Av dette beløpet kom omkring 380 millioner fra den føderale regjeringen. Dette ettersom det foreligger avtale om at Bagdad skal betale lønningene til både kurdernes administrasjon og dennes irregulære militære styrker i det kurdiske Nord-Irak, benevnt Peshmerga. Disse styrkene har ført en heroiske kamp mot den Islamske Staten – IS.

KRG har opprettholdt en politikk med mandat om innstramninger av økonomien siden 2016. Imidlertid kunngjorde Bagdadregjeringen i 2019 at lønninger heretter skulle betales i sin helhet og til rett tid. Dette var dog forut for at covid-19 slo til og oljeprisene falt med 60% sammenlignet med februar 2020.

De regionale styresmaktene KRG i byen Erbil, med nær 900 000 innbyggere og kurdernes hovedstad, fikk allerede i god tid før koronapandemien og oljeprisfallet ikke løsbare problemer med å betale lønninger til sine offentlige medarbeidere, hvilke først i april 2020 fikk lønn for desember 2019. Meldingen om den føderale Bagdad-regjeringens betalingsproblemer har utløst en ny oppblussing av politisk aktivitet hos kurderne. En delegasjon av kurdiske tjenestemenn ledet av den kurdiske finansministeren Sheikh Janab, har derfor reist til Bagdad for angivelig å styrke Erbils og Bagdads «bånd». Kurderne har investert mye politisk kapital i tekking, med et fallende budsjett, av en stadig mer irritert befolkning.

 

Kutt i oljeproduksjon
Det irakiske Kurdistan har tydelig uttalt at dette ville slutte seg til OPEC+ sin avtale og at kurderne proporsjonalt skal redusere den kurdiske oljeproduksjonen hensyntatt Iraks 23% produksjonsreduksjon. Gitt at produksjonstallene for oktober 2018 blir lagt til grunn for OPEC+ sine produksjonsbegrensninger, vil Irak totalt sett måtte kutte 1,1 millioner fat pr. dag i månedene mai og juni 2020. Dette vil medføre ett produksjonskutt på 2-300.000 fat pr. dag for kurderne i samme tidsperiode. Tillagt forpliktelsen om at den regionale regjeringen i tillegg stilltiende har samtykket i at oljeselskap kan utsette ubetalte regninger med minst 9 måneder til begynnelsen av 2021, blir det smått om penger.

Problematisk kan det nok være for kurderne at dennes reduksjon av produksjonsvolumet tilsvarer omtrent de 250.000 fat som Kurdistan likevel skulle overføre til den føderale regjeringen i Bagdad i bytte for at denne betaler de ovennevnte lønninger. De kurdiske råoljeoverføringene har således blitt en riktig «varm potet» både for kurderne og det irakiske føderale parlamentet. En gruppe representanter i parlamentet har sendt inn en offisiell klage til finansminister Fuad Hussein, som er en etnisk kurder og generelt arbeider for mer «harmonisk sameksistens» mellom Bagdad og Erbil. De føderale myndighetene anklages i alle fall for å ha brukt fem milliarder dollar av offentlige penger i 2019, for å subsidiere kurderne som ikke en gang har overført den lovede produksjonen av 250.000 fat pr. dag.

 

Avtalt forhåndsfinansiering stanset av US sanksjon
Med tillegg til de lave oljeprisene og de store uoverensstemmelser med den føderale regjeringen i Bagdad, har det irakiske Kurdistan fått et nytt slag i ansiktet ved den amerikanske sanksjonen av det Sveits-baserte Rosneft Trading – RTSA, en av de viktigste formidlere av kurdisk råolje. Takket være en forhåndsfinansieringsavtale fra 2017 med den kurdiske regionregjeringen, hadde RTSA lagt det kurdiskkontrollerte Kirkuk sin eksport av olje inn i sin portefølje. RTSA har dog blitt inaktiv på markedet etter USAs sanksjoner av selskapet som plutselig befant seg på OFAC-listen, som omfatter individuelle og selskaper som samarbeider og handler med suspekte partnere og følgelig derfor sanksjoneres.

RTSA har imidlertid solgt alle sine venezuelanske eiendeler, hvilket var den påståtte grunnen for plassering på OFAC-listen. Det forventes at amerikanske myndigheter vil holde sitt løfte om å oppheve sanksjonene mot RTSA etter at denne avsluttet sin virksomhet i Venezuela. RTSA har fungert som en utvei for kurdernes finansieringsproblemer. En alternativ avtale om forhåndsfinansiering betraktes imidlertid som umulig og RTSA kan altså først tiltre etter at USAs sanksjonsspørsmål er avgjort. Skulle de kurdiske styresmaktene i Erbil likevel finne en alternativ oljeformidler, ville dette kunne være en løsning. Inntil videre må kurderne i tilfelle stole på at disse kommer til en ordning med Bagdad ellers må de eksempelvis be om at FN skal megle om det skulle være til noen nytte. I disse koronatider har helsearbeiderne hos kurderne hittil gått til streik fra den 27. april og det forventes at andre grupperinger av utbryterregionens infrastruktur kan bli vesentlig skadet.

 

 

Featured Image: Byen Erbil

05/05/2020