President Joe Bidens tale etter 100 dager i embetet

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Etter å ha strebet i fire decennium mot USAs høyeste embete, kunne president Joseph Biden onsdag kveld framsette talen om sine første 100 dager til en felles samling av Kongressen og Senatet, hvilket har blitt et slags ritual for landets presidenter.

 

President Biden hadde trådd inn i embetet mens den dødelige koronapandemien herjet i landet, hvilket skapte økonomisk krise som forhindret hans jobb på en rekke felter, herunder ikke personlig å kunne møte bredden av sine medarbeidere eller ta imot representasjon fra utenlandske ledere.

 

Amerika er på farten igjen
Talen var likevel håpefull og ambisiøs. For første gang i historien har en president to kvinner i stolene bak seg, fordekt av korona-ansiktsmasker, den 49. visepresident, 56 år gamle både første afrikanske og asiatiske amerikaner i stillingen, Kamala Harris og Kongressens særlige aktverdige og dyktige, demokratiske, 81 år gamle Speaker, Nancy Pelosi. President Biden startet med å si «Fru Speaker, fru Visepresident …», og tilføyde «Ingen president har noen gang sagt disse ordene forut fra denne talerstolen og det var på tide». Han smilte og fortsatte med å si «Amerika er på farten igjen», og minnet om at han hadde tiltrådt midt i den verste pandemien på et århundre og i den verste økonomiske krisen siden den store depresjonen. «Det verste angrepet på vårt demokrati siden Borgerkrigen».

Bidens tale var langt fra tilsvarende tidligere taler, hvilke aldri hadde hatt et maskert begrenset publikum, omfattet kun ett par hundre, mot normalt mer enn halvannet tusen, selvfølgelig grunnet koronasituasjonen.

 

Amerika brenner
President Biden refererte til krisen som har blitt utløst av koronapandemien, med millioner av arbeidsledige og voldelige angrep på Capitol den 6. januar, fra radikale tilhengere  av sin forgjenger Donald Trump som hadde tapt valget. «For 100 dager siden brant USAs hus», sa presidenten, uten på dette tidspunkt å antyde noe om raseopptøyene. Hans regjering og parlament ville ha handlet.

 

Vaksiner dere!
I kampen mot pandemien har 220 millioner vaksinedoser blitt injisert siden begynnelsen av hans periode i embetet, briljerte presidenten. Visstnok var på dette tidspunkt faktisk hele 235 millioner doser injisert, dog en stor del av disse kun den ene av to doser. Mer enn halvparten av voksne i USA har allerede fått minst én dose vaksine. Presidenten briljerte videre om at dette måtte være en de «største logistiske prestasjonene» i USAs historie. Han fortsatte imidlertid advarende med at epidemien ennå ikke er beseiret, og USA må være årvåken. Biden appellerte følgelig strikt til innbyggerne, «Gå og bli vaksinert, Amerika!»

 

Ingen ubetydelighet i USAs historie
Den 78 år gamle Biden gjorde det klart gjennom sin tale at han hadde som mål å være alt annet enn en ubetydelighet i USAs historie, slik at hans største bragd ikke kun skulle være å beseire sin meget ualminnelige forgjenger, Donald Trump, ved å reetablere demokratene i landets ledelse. Han skulle være en bro til neste generasjons demokratiske ledere, en «overgangskandidat».

 

Sosialøkonomi
Biden skisserte derimot sine planer om å utvide familiepermisjon, styrke økonomi for barnepass, helsevesen, førskole og høyskoleutdanning for millioner av mennesker. Presidentens ambisiøse planer, dersom de blir vedtatt, kunne gjøre Biden til en person i amerikansk historie som hadde omformet USA. Dette etter skandinavisk eller for så vidt etter vesteuropeisk mønster, idet Vest-Europa fra Spania i syd, ikke ligger noe etter, men også foran, de svenske innovatørene innen sosialøkonomi, hvilket ble etterfulgt av Danmark og Norge i denne rekkefølge, da landenes økonomi etter hver tillot dette.

 

Bistands- og infrastrukturprogram
Presidenten fremmet også sine primære reformprosjekter, inkludert en umiddelbar infrastrukturpakke omfattet to tusen milliarder – to billioner, dollar som representerer mer enn  vel halvannet norsk oljefond. Dette for å imøtegå koronapandemien som allerede har drept mer enn 570.000 amerikanere. Mange millioner har mistet jobben grunnet denne pandemien. Dette forklarer Bidens bistands- og infrastrukturprogrammer omfattet milliardene av dollar, som er blant de største offentlige utgiftene i USAs historie. Det vil kunne «skape millioner av godt betalte arbeidsplasser» dessuten samtidig gi et viktig bidrag i kampen mot klimaendringene, understreket Biden.

 

Grønn energi
Den «amerikanske jobbplanen» vil hjelpe USA med å hevde seg i den økonomiske konkurransen i det 21. århundre. De enorme investeringene skal blant annet bakke opp overgangen til elektrisk mobilitet og overgangen til grønn energi. Biden benevnte denne infrastrukturplanen på to billioner dollar «én-gangs generasjonsinvestering i selve Amerika» og anførte at det var den største jobbplanen siden andre verdenskrig. Biden bemerket spesielt at han ønsket republikanske idéer velkomne i denne investeringen. «Jeg applauderer en gruppe republikanske senatorer som bare fremmer forslagene sine», sa Biden om et infrastrukturforslag. «Vi ønsker idéer velkommen», men antydet at han ikke ville vente for alltid. «Resten av verden venter heller ikke på oss. Å gjøre ingenting er ikke et alternativ».

De voldsomme utgiftene og den planlagte finansieringen gjennom en økt selskaps- og rikmannsbeskatning, blir møtt med motstand, spesielt blant republikanerne. Men Biden vil komme til å trenge stemmene til noen republikanere, spesielt i Senatet, for å kunne presse gjennom den planlagte økonomiske pakken.

 

Rasisme og våpen
I sin tale ba presidenten også om anstrengelser fra begge partiene, både republikanere og demokrater, for å overvinne strukturell rasisme. «Vi har alle sett urettferdighetens kne på nakken til det svarte Amerika», sa Biden. Han refererte til drapet på afroamerikaneren George Floyd, som ble arrestert og drept av en hvit politibetjent i Minneapolis i fjor.

Biden lovet videre også en intensivert kamp mot våpenvold i USA. «Jeg vil gjøre alt i min makt for å beskytte det amerikanske folk fra denne våpenvoldepidemien», sa presidenten. Også vedrørende endringer på dette felt er han imidlertid helt avhengig av Senatet. Mange republikanere motarbeider prinsipielt innskrenkning av våpenlovene.

 

Likelønn

Senere, mens Biden snakket om lik lønn for likt arbeid og like muligheter for kvinner, la han til en ny anerkjennelse forårsaket av den slående scenen bak seg omfattet de fremmelige kvinnene Pelosi og Harris. Han bemerket at det «har gått for lenge», han mente selvfølgelig kvinnediskriminering i arbeidsmarkedet. Om likelønn til kvinner sa han «Og hvis du lurer på – se bak meg». «Den amerikanske jobbplanen vil være den største økningen i ikke-forsvarsforskning og utvikling som er registrert – utvikling på rekord», sa Biden.

 

Utenrikspolitikk

I en utenrikspolitisk tale i februar uttalte Biden at diplomati var i Amerikas «nakne egeninteresse». Han håper, mer enn sine forgjengere, å knytte nasjonale og globale agendaer for å vise velgerne at det å arbeide med allierte er et godt valg. Biden har forsøkt å erkjenne de utbredte bekymringene i USA som hjalp forgjengeren Donald Trump til presidentskapet. Rundt 40 verdensledere deltok på klimatoppmøtet i Det hvite hus i forrige uke, men Bidens virkelige publikum var amerikanerne. I sin syv minutters tale i klimamøtet, refererte han minst et halvt dusin ganger til amerikanske jobber og økonomisk velstand.

Biden som ellers må betraktes som en særlig utenrikspolitisk, profesjonell aktør, har ignorert problemene i det fjerne, men har satt sammen et nasjonalt sikkerhets- og utenrikspolitisk team som mottar bred anerkjennelse for sin erfaring og framfor alt for sine gode transatlantiske forbindelser. Selv har Biden deltatt på flere store virtuelle arrangementer med tradisjonelle vestlige allierte og andre verdensledere.

 

Ønsker fred, men beredt for krig
Med hensyn til USAs utenrikspolitikk bekreftet Biden at han ikke ville søke noen konflikt hverken med Kina eller Russland. Han sa til den kinesiske statsoverhode Xi Jinping, at USA ville ønske «konkurranse» med Kina velkommen» og «ikke se etter en konflikt». Biden gjorde det imidlertid helt klart at «vi vil forsvare Amerikas interesser». Han gjorde det også klart for Russlands president Vladimir Putin, at USA «ikke ønsket en opptrapping», men som han beskrev, «at russiske tiltak eller gjerninger vil få konsekvenser».

 

Fornyet START-traktat

En utvidelse av den nye START-traktaten ble sett på som det første skrittet mot en fornyet forpliktelse til atomvåpenkontroll med Russland, samt muligheter for å utvide tilsvarende avtaler med Kina.

Samtidig har den amerikanske regjeringen opprettholdt toll på kinesiske varer og dessuten strammet inn sanksjonene mot Russland. Dette samtidig som begge disse land er inneforstått med å samarbeide om klimabeskyttelse, hvilket Trump-administrasjonen dessverre forsinket for amerikanerne i dennes presidenttermin.

Biden uttrykte spesielle ønsker om å omorganisere forholdet mellom USA og Russland og Kina i henhold til sin egen mening. Han vil komme til å holde en hard linje når det gjelder konfliktspørsmål, men søker samtidig gjensidig samarbeid om spørsmål omhandlet klimabeskyttelse og våpenkontroll.

 

USAs soldater blir i Tyskland

Med hensyn til forbindelsen til de allierte i Vest-Europa, har 100 dager ikke vært tilstrekkelig til å betrakte alle forhold. Det er fortsatt Trumps ambassadør som representerer USA i Tyskland, men Biden frøs straks Trumps beslutning om å trekke tusenvis av soldater fra Tyskland etter flere tiårs tilstedeværelse og kunngjorde i stedet at Biden ville øke troppestyrken med 500 mann. Men USA forventer noe i retur. Trump krevde dekket høyere forsvarsutgifter, begrensningen av Kinas innflytelse på Europas markeder og teknisk infrastruktur. Videre større motstand mot russiske skremselsforsøk i Øst-Europa.

 

Nord Stream 2 – dissens
Forbundskansler Angela Merkels regjering holder seg sterkt til prosjektet Nord Stream 2-rørledningen som kan doble russisk gassalg til Tyskland. Biden holder imidlertid tilbake med strengere sanksjoner inkludert dette prosjektet. Både amerikanerne og tyskerne vil imidlertid ikke at argumenter herom skal overskygge et ellers sterkt, godt forhold mellom USA og Tyskland, slik at problemet med rørledningen fortsatt må bero uløst inntil videre.

 

Forholdet til nabolandene

Bidens 100 første dager har medført færre endringer enn forventet av forgjengerens forhold til Mexico, som hadde blitt nedkjølt, men til tross for mange friksjonspunkter er det fortsatt en sjanse for en ny bilateral agenda. Dette idet den nye amerikanske administrasjonen er «samarbeidsvillig på grunnlag av gjensidig respekt for suverenitet», sa Mexicos president Andrés Manuel López Obrador på en pressekonferanse. Selv om dette kan lyde relativt nøytralt viser det et fortsatt underkjølt diplomatisk klima mellom de to landene. Det er tegn på at president Biden sterkt misliker president López’ miljø- og energipolitikk. Det refereres til den nye meksikanske energiloven som ble vedtatt i Mexico i mars. Denne foretrekker fossilt drivstoff og det statseide mineraloljeselskapet Pemex framfor private investorer og fornybar energi. Loven har blitt kalt klimaskadelig av miljøvernere og fiendtlig overfor næringslivet av både europeiske og amerikanske handelskamre.

Begge lands ambassader er for øyeblikket uten tilsatt ny ambassadør, hvilket vanskeliggjør uformell utveksling og dialog. Det var imidlertid mange uformelle kanaler mellom USA og  Mexico under den forrige amerikanske administrasjonen, hvilket nå savnes. Selv om kjemien ikke skal være topp mellom Biden og López skal det versere aktuelle, mulige kandidater som ambassadør for begge land.

 

Når det gjelder forholdet mellom Biden og den kanadiske statsministeren Justin Trudeau, er det derimot topp entusiasme mellom begge disse to klimaforkjemperne uten behov for ytterligere kommentarer.

 

 

 

 

Featured image: President Joe Biden taler til Kongress og Senat etter 100-dagers i embetet. Visepresident Kamala Harris og Speaker Nancy Pelosi i bakgrunnen.

29/04/2021