ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

For å løse krisen som har oppstått i Venezuela tilknyttet valgtaperen Nicolás Maduros nekting å fratre embetet som landets president, har Brasil og Colombia foreslått nyvalg, dette mot US-amerikansk motstand.

 

For å fordekke valgets taper tidligere president Nicolás Maduros terror og drap på egen befolkning tilknyttet dennes bedrageri ved å avvise det faktisk tap av valget i slutten av forrige måned, foreslår Brasils og Colombias presidenter avholdelse av et nytt valg til tross for at Det hvite hus selvfølgelig har protestert mot dette, hvilket til høsten vil bli ett av presidentkandidat Donald Trumps «våpen» dersom han taper på nytt, slik han gjorde i det forrige valget i 2020.

Det vises til artiklene i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Electoral fraud in the presidential election in Venezuela» – link: https://www.em24.uk/electoral-fraud-in-the-presidential-election-in-venezuela/ og «New waves of migrants ready to flee Maduro’s rule» – link: https://www.em24.uk/new-waves-of-migrants-ready-to-flee-maduros-rule/

 

Avviser forslaget

Presidentene Gustavo Petro og Luiz Inácio Lula da Silva

 

For å få satt en stopper for opptøyene i Venezuela har presidentene i henholdsvis Brasil og  Colombia, Luiz Inácio Lula da Silva og Gustavo Petro, satt fram et forslag om å foreta nyvalg som følge av internasjonal fordømmelse av president Maduros avvisning av forrige måneds avstemning.

USAs president Joe Biden skal imidlertid innledningsvis uten vurdering diplomatisk angivelig ha kommentert med «I do», hvilket ble oppfattet av tilstedeværende reportere som en bekreftelse for at dette kunne være en akseptabel idé, men kort tid deretter avviste Det hvite hus dette forslaget som totalt uakseptabelt. Det har derfor framkommet feil i noe av dagens presse som at dette forslaget skulle være akseptert av USA. Hvilket det altså ikke var.

Avvist forslaget har selvfølgelig også den venezuelanske opposisjonen gjort. Disse vant valget overbevisende, selv om sittende president hadde foretatt mulige disposisjoner for å eliminere opponentenes sjanse til å vinne valget, hvilket disse gjorde med overveldende flertall. President Maduros aksjoner etter valget har innbefattet drap av 25 opposjonelle demonstranter og arrestasjon av minst 2.400 andre. Presidenten blir bistått av lojalt politi- og påtale-myndighet.

 

Respektløst forslag

Opposisjonsleder María Corina Machado

 

De to søramerikanske lederne hadde over telefon onsdag diskutert mulige løsninger for Venezuelas eskalerende krise etter det siste valget. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at også et eventuelt nytt valgresultat vil tilsidesettes av Maduro. Dette med en eller annen irrelevant påstand, slik som etter det foregående valg, vil nok bli framsatt. Maduro ønsker simpelthen å forbli i sin stilling og besitter lojalt maktapparat, også inkludert landets armé. Dette slik at denne altså bare kan fortsette i sin posisjon, som dennes venn president Vladimir Putin kan gjøre dette i Russland. Det vil være uklokt å tro noe annet. President Maduro har dessuten allerede igangsatt prosess i parlamentet for å imøtegå et slikt nyvalg, som altså er blitt foreslått av dennes nabolands presidentkollegaer.

Den venezuelanske opposisjonslederen, den 57 år gamle ingeniøren María Corina Machado Parisca, skal ha uttalt at det ville være respektløst å tilsidesette valgresultatet den 28. juli i år.

President da Silva mente imidlertid at Maduro kunne anmode Venezuelas befolkning om å konfirmere at han var den rette som landets leder, altså å tilsidesette det tidligere valget og arrangere et nytt med observatører fra hele verden.

 

Krig mot Guyana?

Situasjonskart

 

Dersom nabolandenes presidenters forslag gjennomføres vil dette rimeligvis kun medføre at president Maduro vinner tid for å kunne fortsette sin manipulasjon for å sikre sin stilling. Deretter vil han dessuten kunne påstå at det nye valget var feil og framholde påstanden om sitt angivelig allerede vunnet valg ved første valgrunde i juli, og man er således like langt, altså «på stedet hvil».

Dette mens flere og flere av opposisjonens ledere blir nøytralisert og ikke kan drive ordinær valgkampanje, kanskje til og med den ukorrekt selvoppnevnte presidenten igangsetter krig mot nabolandet Guyana, hvilket denne allerede forut for presidentvalget tilsynelatende hadde planlagt dersom han tapte valget. Et eventuelt nyvalg vil gi presidenten tid til å igangsette denne krigen for å hindre tilsettelse av en reelt valgt president og fortsette i sin tredje seksårsperiode som president for hvilket det allerede pågår tilpassing av  lovbestemmelser i parlamentet, som anført nedenfor.

 

Manglende sikkerhet for opposisjonen

Alexei Navalny

 

Det har blitt utstedt arrestordrer mot opposisjonens ledere og den valgte presidenten. Disse kan pågripes og vil av det av president Maduro dominerte rettsvesen, settes ut av funksjon med i verste tilfelle døden som avslutning, slik det ble for Alexei Navalny som opponerte mot Russlands president Putin.

Det vises til artikkelen «Opposition leader Alexei Navalny has died in prison» – link: https://www.em24.uk/opposition-leader-alexei-navalny-has-died-in-prison/

 

Diplomaten Edmundo Gonzalez Urrutia

 

Colombias president Petro har i tillegg bedt om at de av US-amerikanerne igangsatte sanksjoner mot Venezuela, oppheves og at landet blir gitt et internasjonalt amnesti tilknyttet en interimregjering sammensatt av representanter fra begge parter. Både fra Maduros side og opposisjonens side, ettersom den 74 år gamle opposisjonskandidaten, diplomaten Edmundo Gonzalez Urrutia definitivt hadde vunnet det angjeldende valget i juli.

Venezuelas korrupte valgråd hadde likevel utropt Maduro til vinner, selv om denne hadde tapt med klar margin. Dette uten å framlegge noen detaljert oversikt over resultatene. Valgresultatet ble imidlertid umiddelbart avvist av både USA, EU og en rekke latinamerikanske land som falsk.

President Maduro har tidligere avvist muligheten for et nyvalg, men har bedt sin lojale, høyeste domstol bekrefte det avholdte valgets utfall, som ville vise at den beroende presidenten vant valget som beskrevet av valgrådet.

 

Kriminalisering av opponenter

Venezuelas parlament

 

President Maduro har dessuten etter valget, i Venezuelas parlament fått «produsert» en lov som kriminaliserer motstandere av presidenten, herunder også inkludert finansiering av partier som måtte opponere mot denne. Opposjonelle partier skal betegnes og håndteres som terrororganisasjoner. Det er visstnok også på trappene, for å bli fremmet, en lov som hindrer utenlandske valgobservatører. Dette tilsidesetter umiddelbart presidentene Petros og da Silvas forslag.

 

På trussel om blodbad

Presidentkandidat Donald Trump

 

På samme vis som «USAs eget store problem», presidentkandidat Donald Trump, har ellers Maduro truet med blodbad dersom han taper valget. Det vises til artikkelen «Trump warned of bloodbath if he were to lose the presidential election» – link: https://www.em24.uk/trump-warned-of-bloodbath-if-he-were-to-lose-the-presidential-election/

 

Ruinert økonomi i Venezuela

 

Siden president Nicolás Maduro kom til makten i 2013, har denne ledet landet inn i økonomisk ruin, hvilket har medført at mer enn syv millioner venezuelanere har flyktet fra landet. Landets bruttonasjonalproduktet – BNP, er blitt redusert med hele fire femtedeler, hvilket har ført til den enorme utvandringen. De gjenværende, som ikke har hatt anledning til å flykte og ikke tjente diktatoren Maduros interesser, har blitt rammet av en menneskelig krise med fattigdom og sult.

 

Featured image: Demonstrasjoner i Venezuela

15/08/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!