Putin on state visits to North Korea and Vietnam

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

 

President Vladimir Putin som leder for en russisk delegasjon, besøkte sin kollega Kim Jong Un i to dager som del av en visitt til de to østasiatiske landene Nord-Korea og Vietnam. Det er selvsagt ikke opplyst hva som var den reelle årsaken til besøkene spesielt i Pyongyang, men diverse analytikere har berettet for en rekke media om disses antagelser.

 

Dette var president Putins første besøk i det lukkede landet Nord-Korea siden han besøke Kim Jong Il, far til landets nåværende leder Kim Jong Un. Det første besøket skjedde kort tid etter at Putin hadde tiltrådt som leder av Russland i 2000 og etter Nord-Koreas alvorlige hungersnød på 1990-tallet, den gang et stort antall av landets befolkning, spesielt i nordre urbane strøk, hadde sultet ihjel.

 

Uspesifisert formål med besøket

 

Putin og dennes følge ble mottatt med pomp og prakt, samt propaganda regissert i minste detalj, for en viktig mann for Nord-Korea. Den russiske lederen og dennes følge ble introdusert for sentrale medlemmer av kommunistpartiet, herunder partisekretær Jo Yong Won, utenriksminister Choe Son Hui og ikke aller minst lederen Kims mektige søster Kim Yo Jong, som av analytikere visstnok berømmes som strategen i landets lederskap.

Det bør vel ikke legges noe vekt på at Putin skal ha uttalt at formålet med besøket er å utvikle samarbeide vedrørende, kultur, turisme og utdannelse, men heller at han visstnok skal ha sagt noe om å bekjempe vestlige hindringer mot etableringen av en multipolarisert verdensorden i henhold til russisk og nord-koreansk mønster. Hvordan disse angivelige vestlige hindre skal bekjempes er vel et mer interessant politisk tema.

 

Intensjon om påvirkning i Sørøst-Asia

 

Delagasjonen som besto av russiske toppledere omfattet blant andre den 74 år gamle utenriksminister Sergey Lavrov, som har virket uavbrutt i sin stilling helt siden 2004, samt landets nye forsvarsminister, den 65 år gamle økonomen Andrei Beluosov som ble tilsatt så sent som i mai i år. Beluosov hadde tidligere fungert som første visestatsminister i Russland fra 2020 til ansettelsen i forsvaret. Dette etter forut å ha vært økonomisk rådgiver for Putin og en periode som minister for økonomisk utvikling.

Videre var delegasjonen besatt med sjefen for den russiske romfartsorganisasjonen, dessuten ministrene for de russiske jernbaner, naturressurser, helseapparatet og transport. I tillegg deltok visestatsminister Alexander Novak som har ansvar for Russlands energipolitikk. Samlet var det således en imponerende ansamling av russiske ledere, som må indikere at president Putin har intensjon om å styrke sin politiske påvirkning også i Sørøst-Asia.

 

Ikke opplyst plausibel grunn for besøkene

 

Det ansees ikke plausibelt at den russiske lederen i en ekstremt krevende krigssituasjon skulle være så interessert i å utvikle kultur, turisme og utdannelse med et for verden lukket land, dessuten for så vidt forut, også av Russland delvis neglisjert territorium holdt i live av Kina. Videre vil ikke turister hverken strømme til Russland i Putins levetid eller til Nord-Korea, hvorfra folk flykter desperat og ellers må utleveres gjennom trege, usikre diplomatiske avtaler, dersom noen med annet lands opphav skulle ha forvirret seg inn i dette landet.

Analytikeres påstander om at besøket i Nord-Korea henger sammen med utlevering av russisk vitenskapelig informasjon innen atomfysikk og romfart og generell våpenteknikk i bytte mot ytterligere bistand til krigen i Ukraina, synes som en mer tenkelig årsak. Dessuten at Russlands angivelige president Putin og Nord-Koreas diktator Kim som publisert, onsdag hadde undertegnet en strategisk pakt som lover gjensidig bistand dersom ett av landene står overfor noen form for aggresjon, som følge av de for begge land, eskalerende konflikter med Vesten og spesielt tilknyttet Nord-Koreas konflikt med Syd-Korea og Japan.

 

Undertegnet sikkerhetspakt

 

Russlands president Putin og Nord-Koreas leder Kim undertegnet altså onsdag en strategisk pakt. Noen detaljer om denne pakten er visstnok ikke offentligjort, men den markerer den sterkeste forbindelsen mellom Moskva og Pyongyang siden slutten av den kalde krigen. Begge lederne beskrev pakten som en vesentlig oppgradering av landenes sikkerhet, samt oppgradering av handel og investeringer, videre kulturelle og humanitære bånd.

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Tension in Korea increasing at Putin’s request?» – link: https://www.em24.uk/tension-in-korea-increasing-at-putins-request/, «Threat of nuclear attack on Seoul» – link: https://www.em24.uk/threat-of-nuclear-attack-on-seoul/, «The tension between North and South Korea is escalating» – link: https://www.em24.uk/the-tension-between-north-and-south-korea-is-escalating/, «North Korea is preparing for war» – https://www.em24.uk/north-korea-is-preparing-for-war/ og «North Korea fired ballistic missile over Japan» – link: https://www.em24.uk/north-korea-fired-ballistic-missile-over-japan/

 

Russland skaper avledende front i Sørøst-Asia

 

Med besøket i Nord-Korea kan det imidlertid bare fastslåes at den russiske presidenten av en eller annen grunn, søker nærmere relasjoner med Nord-Korea, som av denne selv må anse som plausibel. Dette om det gjelder levering av mer våpenhjelp, som enkelte analytikere framhever, og som må være av stor viktighet selv om de russiske soldatene mener at koreansk krutt og annet forsvarsmateriell stort sett er av dårlig kvalitet.

Det er vel følgelig mer sannsynlig at de to landene ville demonstrere samarbeide for å reise en felles steil motstand mot Sør-Koreas, Japans og USAs politiske press, som vises i form av disse lands provoserende militærøvelser utenfor Nord-Koreas stuedør. Dessuten ønsker Putin ellers å opponere mot følgene av vestlige sanksjoner mot Nord-Korea, som for øvrig også Russland selv faktisk har stor del av ansvaret for. Dette ved å stemme disse sanksjonene mot Nord-Korea gjennom i FNs Sikkerhetsråd.

I 1961 undertegnet Nord-Korea og det tidligere Sovjetunionen en traktat som skulle forberede Moskvas militære intervensjon dersom Nord-Korea skulle bli utsatt for et angrep fra Sør-Korea og dennes allierte. Den sovjetiske hæren hadde kjempet mot den japanske besettelsen på den koreanske halvøya på slutten av andre verdenskrig og Moskva var en viktig støttespiller for Pyongyang under Korea-krigen, hvor USA deltok på sørkoreansk side.

Denne traktaten ble tilsidesatt ved Sovjetunionens opphør, men erstattet av en annen pakt i 2000, som ikke ga tilsvarende sikkerhetsgarantier for Nord-Korea. Sanksjonene mot Nord-Korea er av en type som nå også rammer Russland selv som følge av landets angrep på Ukraina. Russland og Nord-Korea er således i samme båt. Landene har plutselig fått felles overlevelses-interesser og søker tilsynelatende naturlig sammen.

Det vises til artiklene «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russlands-invasjon-av-ukraina/, «USA-sanksjoner mot Russland og vice versa» – link: https://www.em24.uk/usa-sanksjoner-mot-russland-og-vice-versa/, «Hvor skal Russland selge gass og olje?» – link: https://www.em24.uk/hvor-skal-russland-selge-gass-og-olje/, «Biden-administrasjonen sanksjonerer russerne» – link: https://www.em24.uk/biden-administrasjonen-sanksjonerer-russerne/ og «Russland nektes oppmøte i G7 av Canada» – link: https://www.em24.uk/russland-nektes-oppmote-i-g7-av-canada/

 

Agiterer Russland for Nord-Koreas aksjon mot Sør-Korea

 

I verste fall kan president Putins reise til Nord-Kora være for å myke opp leder Kim til å foreta seg håndgripeligheter mot Sør-Korea, for å få rettet øynene mot noe annet enn russernes kamp mot Ukraina.

Noe slikt kan være gjort tilknyttet Hamas sitt angrep i fjor høst mot Israel. Dette var i sådant tilfelle en meget vellykket agitasjon. Det vises til artikkelen «Hamas’ attack – an Iranian proxy attack on Israel?» – link: https://www.em24.uk/hamas-attack-an-iranian-proxy-attack-on-israel/

Det meldes nå på nettet om slike håndgripeligheter mot Sør-Korea. Dette ettersom nordkoreanske tropper skal ha passert demarkasjonslinjen mellom landene og beveget seg inn på sørkoreansk territorium, hvilket har resultert i at sørkoreanerne har måttet avfyre varselskudd for å få inntrengerne til å vende tilbake over linjen. At dette skjer umiddelbart etter at Putin hadde forlatt Pyongyang, styrker påstanden om at Putin kan ha oppfordret Kim til sådanne aksjoner mot Sør-Korea, for å fyre opp under den krigerske tilstanden mellom de to koreanske statene. Det må nok kanskje derfor påregnes ytterligere grensefeider i tiden som kommer.

 

Takker for hjelp som angivelig ikke gis

 

President Putin skal imidlertid hittil høflig ha takket Nord Korea for den bistand Russland allerede har mottatt tilknyttet kampene i Ukraina og det pågående drapene på sine tidligere sovjetiske medborgere. Begge parter benekter imidlertid bistanden fra Nord-Korea til Russland, som ikke skal ha vært ubetydelig. Dette ettersom mer enn 11.000 containere med krigsmateriell i henhold til etterretningen, angivelig skal ha blitt sendt til Russland fra Nord-Korea siden Kims besøk i Russland i fjor høst.

Containerne har ifølge den konstant pågående etterretningen, også inneholdt mange titalls ballistiske missiler, samt ellers store mengder ammunisjon til Russlands krigsinnsats. Det er imidlertid ikke urimelig at Putin har kommet på besøk for å be om mer. Det vises til tidligere artikler, «Kim Jong Un wants to sell weapons to Putin’s Ukraine war» – link: https://www.em24.uk/kim-jong-un-wants-to-sell-weapons-to-putins-ukraine-war/ og «North Korea supplies weapons to Russia» – https://www.em24.uk/north-korea-supplies-weapons-to-russia/

Kim skal visstnok ha uttalt at påstand om at denne gir bistand til Russland er helt absurd. Han har imidlertid sagt at Nord-Korea støtter Russlands interesser tilknyttet Ukraina som en rettferdig handling for å beskytte seg mot Vestens hegemoniske politikk, altså allianser for å styre tredjeland.

Russland har sammen med Kina, således besørget veto i Sikkerhetsrådet for hindring av FN-sanksjoner mot Nord-Koreas atomprøvesprengninger. Putin skal ha sagt at Russland ikke vil utelukke å utvikle militærteknisk samarbeid med Nord-Korea, og i denne anledning utbedre infrastrukturen i kommunikasjonen mellom landene.

 

Russisk behov for nordkoreanske industriarbeidere

 

Grunnet Russlands rekruttering til militæret har russisk industri mistet et betydelig antall arbeidere, ikke bare disse som har endt i hæren, men også mannskap som regelrett har flyktet for å unndra seg rekruttering, herunder eksempelvis til Georgia og andre tidligere sovjetrepublikker.

I Georgia bor det i dag vel 200.000 russere som flyktet på grunn av invasjonen i Ukraina. Bare i Serbia, som har et tålelig godt forhold til Russland etter Bosnia Herzegovina-krigen på 1990 tallet, har det grodd opp en koloni bestående av visstnok hele 300.000 russere, store og små, samt gamle og unge. Den russiske industrien trenger således arbeidere fra Nord-Korea. Det er vel derfor Putins medbringende delegasjon var så omfangsrik med hensyn til ansvarlige spesialister.

 

Er Russlands forhold til Kina forverret?

 

Ettersom det dreier seg om et to-landsbesøk, hvorav begge er land som av Kinas president Xi Jinping ikke nettopp er ansett som nyttige for Kinas nåværende situasjon, kan faktisk besøket ha relasjon til Putins nettopp avholdte besøk i Beijing.

Kan president Xi under dette besøket ha antydet noe om at Kina nødvendigvis må være måteholden og benytte en mer restriktiv politikk overfor russerne, for at ikke kineserne selv skal bli rammet av USAs og EUs økonomiske tilstrammingspolitikk? Kina blir nødt til å velge mellom USA og Europa på den ene siden og Russland på den andre. Valget er i prinsippet enkelt, Russland må bare skyves vekk til fordel for Kinas tosidige handel med USA og Europa.

Det vises blant annet til artiklene «China’s friendship with Russia on shaky ground» – link: https://www.em24.uk/chinas-friendship-with-russia-on-shaky-ground/, «Meeting between Biden and Xi at the APEC summit in California» – link: https://www.em24.uk/meeting-between-biden-and-xi-at-the-apec-summit-in-california/, samt «The prerequisite must be the same status in the collaboration» – link: https://www.em24.uk/the-prerequisite-must-be-the-same-status-in-the-collaboration/

Det vises videre til avsnittet «Kina problematikken» i artikklen «G7 meeting in Italy between the world’s largest economic democracies» – link: https://www.em24.uk/g7-meeting-in-italy-between-the-worlds-largest-economic-democracies/

 

Nord-Korea en uønsket kinesisk parasitt?

 

Nord-Korea må rimeligvis betraktes av det moderne Kina som en uønsket kvise, en ubehagelig byll eller en forbannet unødvendig parasitt, dette selv om Kina foresatt er Nord-Koreas største allierte og økonomiske partner, inkludert mesteparten av parasittens handel.

Denne etter hvert «frigjorte avleggeren» fra det moderne Kinas tidlige morgen, har ikke lenger noen funksjon og er i prinsippet bare uønsket, men må likevel hensyntas ettersom kvisa sitter der, men blir mer og mer graverende tilknyttet sitt utviklede atomvåpen- og romfartsprogram.

Økonomisk har imidlertid Kina, for å kompensere mot de strengere handelsrestriksjoner og tollbelastninger iverksatt av USA og Europa, nødvendigvis henvendt seg til Nord-Koreas fiender i Sørøst-Asia; landene Sør-Korea og Japan. Det vises til artikkelen «Japan, China and South Korea resume FTA negotiations» – link: https://www.em24.uk/japan-china-and-south-korea-resume-fta-negotiations/

 

Putins reie til Vietnam

 

På sin to-lands turne reiste president Putin med følge videre fra Pyongyang i Nord-Korea, til hovedstaden Hanoi i Vietnam på statsbesøk, etter angivelig invitasjon fra landets kommunistpartis generalsekretær Nguyen Phu Trong, hvor Putin på nytt ble verdig mottatt som en statsleder bortsett fra at landets leder ikke selv deltok i mottagelses-komitéen som var representert med landets statsminister Pham Minh Chinh. Dog var både rød løper og paraderende soldater på plass. I Hanoi hadde Putin møte med landets mektigste politikere, inkludert partiets generalsekretær og den nytilsatte presidenten Tô Lâm.

Russland har vært Vietnams viktigste våpenleverandør i flere tiår og hadde vært eksportør av mer enn 80 prosent av importen mellom 1995 og 2023. Importen fra Russland har imidlertid blitt gradvis redusert tilknyttet intensiveringen av de internasjonale sanksjoner knyttet til Ukraina-konflikten.

President Lâm fortalte etter møtene med Putin at saker som ble tatt opp til diskusjon var forsvaret og landets generelle sikkerhet basert på de internasjonale lover, dessuten fredsproblematikken.

Vietnam er i sterk opposisjon til Kina grunnet dennes urettmessige beslag av Sør-Kinahavet. Ved begynnelsen av dette århundre angrep Kina Vietnam. Dette medfører at Russland prinsipielt altså skal ha garantert for framtidig forsvar mot Kina, noen annen reell potensiell fiende er utenkelig.

I en felles uttalelse sa de to partene at deres forsvars- og sikkerhetssamarbeid ikke var rettet mot noe tredjeland, men skulle bidra til fred og stabilitet, inkludert bærekraftig utvikling i regionen. Det ble signert ett titalls ulike samarbeidsavtaler mellom partene.

 

Vanskelig å ri to hester samtidig

 

Kinas politikk stresser både US-amerikansk og EUs økonomi, samt at stadig oppbygging av forsvaret kun kan ha ett siktemål. Det er å benytte forsvaret som pressmiddel over for land som ønskes påvirket tilknyttet sin handel. Det vises til artiklene «China’s exclusion from the world’s community» – link: https://www.em24.uk/chinas-exclusion-from-the-worlds-community/ og «En ny Hitler – President Xi Jinping truer verden» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/

Det heter seg at «det er vanskelig å ri to hester på en gang». Dette har tilsynelatende ikke kineserne oppfattet, hvilket vil medføre at disses handelspartnerne vil se seg om etter alternativ ettersom behovet av arbeidskraft som Kina har tilbudt, fortsatt vil eksistere og må erstattes. Vestlige investorer flytter sine virksomheter til Japan, der hvor dette passer. Det vises til artikklen «German companies relocate from China to Japan» – link: https://www.em24.uk/german-companies-relocate-from-china-to-japan/

Derfor har USAs president besøkt sin gamle fiende for å fortelle at amerikanerne er åpnet for Vietnams produkter og vice versa. Det vises til artikkelen «President Biden on courtesy trip to Vietnam» – link: https://www.em24.uk/president-biden-on-courtesy-trip-to-vietnam/

Russland vil åpenbart konkurrere med USA og det øvrige Vesten om Vietnams goodwill, hvilket er en umulig oppgave. Tilsynelatende har president Lâm overbevist Putin om at Vietnam skylder Sovjetunionen et takk fordi landet sammen med Kina, leverte de våpen som i sin tid ble benyttet til å jage amerikanerne fra landet tilknyttet Vietnamkrigen. President Lâm orienterte derimot Putin kort om at Vietnam var nøytralt og tok ingen side i den igjen oppståtte kalde krigen mellom Øst og Vest.

 

Hva oppnådde Putin i Vietnam?

 

Det er vel korrekt å utrykke at Russland og Putin oppnådde lite eller ingen ting ved sitt besøk i Vietnam, derimot skjerpet han kinesernes aktpågivenhet over for Russland, som er blitt alliert med Vietnam som er en av Kinas hissigste opponenter, med hvilken det slåss om rettigheter både til vannet i Mekong-elven, samt til Sør-Kinahavet. Det vises til artiklene «China is unjustifiably terrorizing its neighbours» – link: https://www.em24.uk/china-is-unjustifiably-terrorizing-its-neighbours/ og «China’s standard map» – link: https://www.em24.uk/chinas-standard-map/

 

Featured image: President Vladimir Putin i Pyongyang, Nord-Korea

21/06/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!