Rike land vil ta fattige lands skatteinntekter

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES.

 

I dag startet et to-dagers møte omfattet finansministrene i G7-landene Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA, for eventuelt å enes om reform av skatteregler med global minimumsskatt for selskap.

 

De nevnte land, som er blant de rikeste land i verden, skal forsøke å bli enige om innføring av reformer for globale skatteregler for å hindre skatteunndragelse ved at enkelte land som nå, kan utkonkurrere andre land med lavere selskapsskatter.

 

De rike land ønsker de fattiges inntekter

Bakgrunnen for møtet var at USAs president Joe Bidens administrasjon nå, med internasjonal enighet, ønsker å øke skatten på store bedrifter for å skape større inntekter på grunn av at USA har behov for å skaffe midler til å reparere offentlige finanser som er rammet av koronapandemien.

De rike nasjoner har kjempet i årevis for å bli enige om en måte å skaffe mer skatt fra store multinasjonale selskap som bokfører fortjenesten i fattigere land der de betaler liten eller ingen skatt. Altså må hensikten med endringen være å berike rike land på de fattige lands bekostning. Dette ettersom de fattige land, i mangel på nok inntekter, har måttet senke sin beskatning for å tiltrekke seg skatteytere.

 

Møtet ledes av den britiske finansministeren Rishi Sunak. Dette møtet var for øvrig det første møtet med personlig oppmøte i G7-gruppen etter koronapandemiens start. Møtelederen åpnet møtet med å si at «man kan ikke stole på skattesystemer som er blitt utformet på 1920-tallet». Det indikerer for snart 100 år siden.

 

 

De største EU-land er enige om global minimumsskatt

Finansministrene fra Tyskland, Frankrike, Spania og Italia har i et felles brev forpliktet seg til å fremme en felles holdning til et nytt internasjonalt skattesystem under møtet i London. Dette møtets eventuelle beslutning skal etter planen deretter presenteres for den større gruppe land som samles i G20-landenes toppmøte i Venezia i juli. Det forventes at beslutningen i G7-møtet i London vil skape det trykk som trengs for å oppnå en global avtale, dog også i Venezia kun representert med «rike» land ettersom ingen «fattige» land eller regioner vil være til stede og tale sin sak. Japans finansminister Taro Aso har imidlertid forut for London-møtet i alle fall anført at det ikke kan forventes noen enighet om eksempelvis en spesifikk minstesats på møtet i London.

Det vil anføres at det er snakk om selskapsskatter. Disses fortjeneste akkumuleres til selskapenes formuer som arbeidende kapital. Det vil derfor være mer korrekt å sørge for høyere personlig beskatning av selskapets eiere i de land disse måtte fordekke seg.

 

Amerikanerne forventer resultater

Amerikanerne forventer imidlertid at mer enn ett forslag vil bli utarbeidet når president Biden og andre regjeringssjefer senere skal møtes i Syd-England i tidsrommet fra den 11. til den 13 juni.

Amerikanerne har foreslått en minimum global skattesats på minst 15%. Dersom et selskap betaler skatt et sted med lavere skattesats, hvor selskapets hovedkontor beror med regnskapskontor og er skattepliktig, ville dette måtte betale differensen av spart skatt opp til den såkalte globale minimumsskatt, altså fastsatt av de rike land. Hvordan denne belastningen praktisk skal foregå og fordeles blir interessant å betrakte dersom og når beslutning om denne globale minimumsskatten foreligger.

 

Amerikansk skatt skal økes
Biden-administrasjonen har meddelt at denne har planlagt å heve den amerikanske innenlandske skattesatsen for selskap til hele 28%. USAs nasjonale beslutninger ligger innenfor presidentens styringsrammer, men må godkjennes av Kongressen og ratifiseres av Senatet. Amerikanerne foreslo derfor i går et minimum på 15% for om mulig å få støtte fra republikanerne vedrørende de nye satsene. Det er altså den amerikanske Kongressen som angivelig skal bestemme med hensyn til verdens selskapsbeskatning.

Det kan selvfølgelig være viktig at selskap betaler skatt der disse genererer sin fortjeneste på salg eller produksjon og ikke bare der de angivelig er lokalisert med hovedkontor og bokfører samlede fortjenester.

Imidlertid besitter alle land omsetningsavgift ved salg. Dessuten arbeidsgiveravgift og beskatning av arbeiderne. Fortjenestene der virksomheten ikke er lokalisert blir således ivaretatt etter landenes egne ønsker og størrelser ved regulering av disse avgiftene, slik at skatt betales også der hvor selskapene tjener sine penger.

USA ønsker en slutt på avgiftene på digitale tjenester som Storbritannia, Frankrike og Italia innkrever. Dette betrakter amerikanerne som urettferdig praksis rettet mot amerikanske teknologigiganter. Denne belastning er ukorrekt fra amerikansk side. Skal dette forstås som at amerikanske teknologigiganter skal kunne benytte et tredjelands marked uten å betale skatt på fortjenesten fra dette markedet? Disse avgiftene er i prinsippet i praksis kun det samme som omsetningsavgift, men blir utformet som en estimert, avrundet avgift på grunn av at det ikke er mulig å beregne teknologitjenester i sin art som enkelthandler.

 

Amerikanerne truer med toll
Britisk, italiensk og spansk eksport av mote, kosmetikk og luksusvarer til USA vil være blant de varer som står overfor en tolltariff på 25% senere i år, dersom det ikke kommer til noe kompromiss i disse møtene om behandling av skattetrykket. Biden-administrasjonen benytter nå samme metode, trusler, overfor europeerne som Trump-administrasjonen benyttet overfor kineserne.

Storbritannia, Tyskland og Frankrike skal visstnok ha en viss forståelse for amerikanernes meninger, men det forstås ikke hvorfor, ut over at den amerikanske statskassen ønskes fylt opp, samt at det ikke ønskes at amerikanerne kjøper produkter som ikke er produsert i USA jf. president Bidens generelle politikk.

Amerikanerne har imidlertid inntil videre kun foreslått å innføre den nye globale minstesatsen på skatteavregninger for verdens omkring 100 største og mest lønnsomme selskap. Dette vil således gjelde selskap som eksempelvis Google, Facebook og Amazon. Disse virksomheter har årlige inntekter på 20 milliarder dollar eller mer.

 

Store konsekvenser for mange land

Ved å lage et globalt, identisk minimumsnivå for skattesatsen ved selskapsbeskatning forsøker Biden-administrasjonen å hindre selskap å flytte til land som har lavere beskatning. Land hvor det aksepteres lovlig regnskapsmessig tvilsomme grep for å redusere netto fortjeneste eller mulighet til å flytte deler av denne til land hvor det vil bli beskattet enda mindre, eller ikke i det hele tatt. Dette vil imidlertid føre til store konsekvenser for mange land og territorier.

Blant disse land er eksempelvis EU-landet Irland, som har en skattesats på kun 12,5%. Landet har foretatt en helt legitim, politisk beslutning som en liten perifert økonomi i Europa, som tradisjonelt har vært fattigere enn nabolandene. Dette for å rette opp sin økonomi og skape arbeidsplasser. Irlands lave skattesats har som forventet tiltrukket seg et enormt nivå av utenlandske investeringer fra multinasjonale selskap med opphav fra hele verden, hvilke har etablert hovedkontor og skatteplikt til landet. Lav skattesats oppveier for ulempene og kompenserer selskapene for å velge beliggenhet for sitt hovedkontor i Europas periferi.

I Irland har omkring 250.000 arbeidsplasser oppstått som direkte følge av multinasjonale investeringer. Det er tvilsomt om disse selskapene vil bero i Irland ved vesentlig skatteøkning. Den irske regjeringen må nok i tilfelle følgelig budsjettere for betydelig fall i sine inntekter og antall arbeidsplasser, dersom Irlands selskapsskatt økes. Det er imidlertid ikke sikkert at 2,5 prosent i første omgang vil gjøre noe vesentlig utslag, men det må antas at denne minimumssatsen vil komme til å øke. Det minnes om mannen som lastet murstein på eselet, tar du den, så tar du den, til eselet knelte.

Også Nederland er gjerne betraktet som et skatteparadis i EU. Skattesatsen er 15 prosent som stimuli for mindre virksomheters oppstart og drift. Den lave satsen gjelder imidlertid kun opp til 245.000 euro, deretter er satsen 25 prosent. Landet vil ikke bli rammet som Irland ettersom Nederlands laveste beskatning foreløpig er tilsvarende den foreslåtte minimumsgrensen og selskap med store inntekter har ingen fordel.

Å sette ned beskatningsbyrden for selskap er synspunkt som er gjengs for flere utviklingsland som leverer råvarer til stor multinasjonale selskap. Disse store selskapene legger igjen skattepenger som prinsipielt må betraktes som en del av råvareprisen, hvilket ellers ville komme de allerede rike land til gode. Å frata utviklingslandene muligheter til å tiltrekke seg investeringer ved reduksjon av selskapsbeskatningen, vil være å stjele fra de fattige og gi til de rike. Altså omvendt Robin Hood-virksomhet.

Det må selvsagt ikke glemmes alle disse såkalte skatteparadis med null i skatteprosent, slik som eksempelvis Caymanøyene og dennes like, uten annen mulighet til å skaffe seg andre inntekter. For enkelte av disse skatteparadisene omfatter tilbud om bedriftsetableringer  landets eller territoriets hele økonomi og betyr lite i verdenssammenheng og kan eventuelt forfølges kriminelt i bedriftseiernes bostedsland.

Ettersom det er amerikanerne som presser for å få global minimumsbeskatning, bør det nevnes US-staten Delaware, rett utenfor Bidens egen stuedør mellom Washington og Atlanterhavskysten, er et aktivt skatteparadis. Her er det innført en gradert skattesats på et ekstremt lavt nivå, som varierer fra 2,2% til 5,55% på inntekter under USD 60.000, mens maksimum skattesats er 6,60% på inntekter over dette beløpet. President Biden burde feie utenfor sin egen stuedør før han begynner å feie foran andres.

 

Ingen betydning for Norge

I Norge er det generelt 22 prosent selskapsskatt for alle, men visse selskap innen finanssektoren må betale inntektsskatt på 25 prosent. Oljeselskap må i tillegg til de 22%, betale 56 prosent for offshorevirksomheten og pipeline-inntekter. Skatt ved salg av elektrisitet belastes med 37 prosent i tillegg. Det er dessuten egen forordning for skipstonnasje, som er relatert til EUs bestemmelser.

Argumentet for at det er en fordel at selskapsskatt globalt skal være lik over alt, er  tilsynelatende ukorrekt ettersom den skatt som blir unndratt globalt er ubetydelig sammenlignet med omfanget av den oppmerksomheten forholdet blir gitt.

Selskapsskatteinntektene har generelt ikke falt, men derimot steget både i prosent av BNP og av totalt betalt skatt. Land med mindre evne til å tiltrekke seg skatteobjekter er de som blir rammet. President Biden bør heller se på ulikhetene på den personlige beskatningen i USA og innføre europeiske fordelingssystemer inkludert sosial ivaretakelse av sine egne innbyggere.

 

Alternativ for amerikanerne

I Tyskland er det foretatt et pilotforsøk omfattet utbetaling av 1.200 euro pr. måned ubetinget uten spørsmål over tre år, til ett hundretalls personer, trukket tilfeldig fra rundt to millioner som meldte seg til deltagelse. Eksperimentet er rettet mot å fremme grunninntekt for befolkningen. Det hele er finansiert av donasjoner fra bidragsytere. Forsøket vil bli vitenskapelig evaluert som en del av et langsiktig eksperiment.

Det tyske forsøket bør imidlertid være til etterfølgelse for amerikanerne med dennes fattige, bostedsløse befolkning uten praktisk evne til å kunne komme seg ut av en ellers håpløs situasjon. Pengene som mottagerne får, går tilbake til samfunnet ut over nettoverdien av maten som fordøyes og den strippede nettoverdien av taket over hodet. Dette er ikke et kommunistisk tiltak som tyskerne nå utprøver, men kun skandinavisk sosialøkonomi allerede utprøvd i mer enn én generasjon. Dette vil være en bedre politikk for amerikanerne enn å forsøke å stjele fattige lands inntektsgrunnlag for å skaffe penger i sin egen statskasse.

 

 

Featured image: G7-lands flagg

04/06/2021