ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Serbia er det eneste europeiske landet bortsett fra Belarus, som ikke har sluttet seg til sanksjonene mot Russland. Serbia opprettholder fortsatt flyforbindelse med Russland etter øvrige europeiske lands nedstenging. Det statlige flyselskapet Air Serbia har doblet antall flyvninger til Moskva, som ukentlig teller 15 direkte avganger.

 

For å komme til Vest- og Sentral-Europa reiser nå velbeslåtte russere via Beograd. Det oppfattes som om at disse passasjerene tilsynelatende flykter fra Putin-regimet. Serbia, som er EU-kandidat, opprettholder denne flytrafikken til tross for at Brussel uttrykkelig har anmodet Serbia om å avslutte sine flyvninger.

 

President Aleksandar Vučić

Serbias president Aleksandar Vučić, sammen med landets politiske elite, opprettholder sine gode forbindelser til Kreml tilsynelatende totalt upåvirket av invasjonen i Ukraina og den pågående terroren mot denne. Serbia samarbeider med russerne om sikkerhets- og forsvarspolitikk, dessuten om energiforsyning.

 

 

 

Venn med president Macron

President Emmanuel Macron

Kanskje noe overraskende har Vučić hatt god støtte innad i EU av den franske presidenten Emmanuel Macron, en holdning som på ingen måte støttes av alle EU-politikere. Serbia fortjener EU-medlemskap mener Makron og bør være den første i rekken av kandidater, selv om landet ikke har innført noen av de av EU krevde reformer de siste årene og regjeringen driver et slags autokratisk styre.

 

Milošević genocide

Tidligere President Slobodan Milošević

Det nevnes at den tidligere autonome serbiske regionen Kosovo, ble bebodd av kristne serbere og muslimske albanere. President Slobodan Milošević, en jugoslavisk og serbisk politiker, fungerte som president for Serbia i Jugoslavia fra 1989 til 1997 og som president i Forbundsrepublikken Jugoslavia fra 1997 til 2000.

 

De jugoslaviske republikkene Kroatia og Bosnia-Hercegovina, som hovedsakelig var bebodd av serbere, frigjorde seg fra Jugoslavia i henholdsvis 1991 og 1992 og utropte seg til uavhengige stater under navnet «Republika Srpska» med sikte på senere å slutte seg til et «Stor-Serbia». Det oppsto imidlertid krig i landområdene, med folkemord og etnisk rensing fram til Dayton-avtalen i 1995, hvor tre folkegrupper bestående av bosnjaker, kroater og serbere, som i løpet av krigen hadde blitt bitre fiender, ble enige gjennom avtalen og samlet benevnt et konstituerende folkeslag.

President Milošević opprettet innledningsvis parallelle regimer i disse nabostatene, for å destabilisere regionen permanent og hindre republikkene i å fungere separat som virkelige stater. På slutten av 1990-tallet begikk Kosovo-serberne med bistand fra Serbia, et brutalt genocide mot Kosovo-albanerne, hvilket medførte at Nato av eget initiativ, uten forutgående FN-resolusjon, bombet Serbia i 1999. Dette for å bistå de forfulgte kosovo-albanerne. Følgen ble at Serbia fikk et nært forhold til Russland, hvilken motsatte seg bombingen av Serbia. Det vises til avsnittet «Forholdet til Nato ved president Putins oppstart» i artikkel i www.em24.uk – «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russlands-invasjon-av-ukraina/

Kosovo erklærte seg uavhengig i 2008. Russland har nektet Kosovo suverenitet ved å benytte sin vetorett i FNs sikkerhetsråd. Dette har medført at Kosovo har hatt vanskeligheter med å oppnå medlemskap i FN, selv om mer enn 100 av FNs 193 medlemsland nå godkjenner landet.

 

Historisk forhold tilknyttet Frankrike

Opprøret i Orašac i 1804

President Macron har selv heller ingen gode forhold til Frankrikes muslimske befolkning. Båndene mellom Paris og Beograd har ellers et dypt historisk fundament. Den franske kulturelle og politiske innflytelsen inspirerte Serbia på veien til uavhengighet fra det osmanske riket etter frihetskjemperen Krađorđe Petrović igangsatte det første serbiske opprøret i Orašac i 1804. Dette som i 1835 førte til Serbias første grunnlov, Sretenje-konstitusyon, hvilket var inspirert av Frankrikes. I første verdenskrig var Frankrike Serbias viktigste allierte i Vesten, noe som førte til oppføringen av et takknemlighets-monument til Frankrike, hvilket ble reist i Kalemegdan som er Beograds historiske park og festning.

 

EUs preferanse-endring

EU-flagget

President Vučićs slingrepolitikk mellom Russland og Vesten har medført at EUs diplomatiske kretser allerede hadde vurdert å sette Serbias tilnærming til EU på vent og alternativt gi preferanse for medlemskap til de andre landene på Vest-Balkan, omfattet Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Kosovo, Nord-Makedonia og Albania. Alle disse er tydelige motstandere av Russlands krig mot Ukraina og alle går inn for EU, samt for øvrig Vestens sanksjoner mot Russland.

Mange EU-land har på grunn av krigen mot Ukraina, nå blitt mer oppmerksom på at Serbias generelle posisjon i forhold til diktaturet i Russland er helt unikt, i forhold til resten av Europa. Alle andre sør-østeuropeiske land har tatt en klar holdning og fordømt den russiske hærens invasjon og dennes brudd på folkeretten, samt krigsforbrytelsene mot sivile.

Den serbiske regjeringen forsøkte offisielt å smigre sine vestlige forventede, kommende EU-partnere, og stemte for FN-resolusjonen mot Russlands krig. Denne stemmen har imidlertid ingen juridiske konsekvenser. Den falske smigeren kom til syne ved at Serbia ikke sluttet seg til sanksjonene mot russerne. Videre når det gjaldt å utvise Russland fra Europarådet, var det en klar tvetydighet fra serbisk side. Dette idet de serbiske representantene ikke var til stede og følgelig ikke stemte.

 

Tilsynelatende benyttes Miloševićs metodikk

Slobodan Milošević i retten i den Haag

Vennskapet mellom den serbiske politiske eliten og Putins regime har også forbindelse til president Putins metodikk som denne anvender i dag mot Ukraina. Det vises til president Miloševićs politikk på 1990-tallet omfattet opprettelsen av statene Kroatia og Bosnia-Hercegovina navngitt «Republika Srpska». Denne opprettelsen ligner kanskje på mange områder Kremls nåværende handlinger. Parallellene synes imidlertid åpenbare hensyntatt nedenfor alle nevnte fakta.

Den tidligere jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevic døde for øvrig lørdag den 11. mars 2006, i varetekt hos Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Slik som de serbisk jugoslaviske statene, hvor mediene tidlig på 1990-tallet rapporterte at det foregikk folkemord mot serberne, gjør Putin akkurat det samme i dag og har snakket om folkemord mot russere i Ukraina. Putin hevder at det pågående genocide mot sine egne landsmenn må stoppes. Han framstiller invasjonen i Ukraina ikke som en angrepskrig, men som en forsvarskrig ved å benytte sine russiske landsmenn i nabolandet for å skyfle til seg makt og territorium.

Som nevnt ovenfor fulgte også Putin president Miloševićs strategi, ved å godkjenne folkerepublikkene Donetsk og Luhansk, for å innlemme disse i sitt Stor-Russland – et nytt Sovjetunionen. Også slik som Miloševićs propaganda i Beograd på 1990-tallet påsto å kjempe mot Ustasha, en kroatisk fascist and ultranasjonalist organisasjon som var nazistenes allierte under andre verdenskrig, argumenterer Putin i dag for å angripe Ukrainas angivelige nynazister.

På slutten av 2014 var Putin æresgjest ved en militærparade som markerte 70-årsjubileet for frigjøringen av Beograd fra nazistenes okkupasjon. Serbia begynte året etter Putins besøk med deltagelse i de årlige trilaterale militærøvelser «Slavisk brorskap», sammen med Russland og Hviterussland i 2015. Øvelser skjedde på serbisk territorium både i 2016 og 2019. For øvrig er også Serbia fanget av Russlands gassleveringer.

 

 

Featured image: President Vladimir Putin og Serbias president Aleksandar Vučić

17/03/2022

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!