ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Det grønlandske sentrum-høyre-partiet Demokraatit, opposisjonspartiet, vant tirsdag den arktiske øyas parlamentsvalg med 30,26 prosent av stemmene, etter en konkurranse dominert både av USAs president Trumps anneksjonstrussel, samt et økende krav fra øyas innbyggere om uavhengighet fra Danmark.
Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Greenland elects new government on March 11th» – link: https://www.em24.uk/greenland-elects-new-government-on-march-11th/
Det er omkring 44.000 grønlendere med kvalifisert stemmerett ut av en befolkning på 57.000. Parlamentet består av 31 plasser. Seks partier deltok i årets valg.
Partiet Demokraatit som ledes av Jens-Frederik Nielsen, fikk altså flest stemmer. Dette partiet ønsker tradisjonelt en langsom tilnærming til uavhengighet. Demokraatit passerte det regjerende venstreorienterte partiet Inuit Ataqatigiit, som fikk 21,62 prosent og kom på en tredjeplass, mens partiet Naleraq besatte andreplassen med 24,77 prosent av stemmene.
Vil ha endring
Partileder Jens-Frederik Nielsen
«Folk vil ha endring,» sa Jens-Frederik Nielsen. «Vi vil ikke ha øyeblikkelig uavhengighet, men mer virksomhet for å finansiere vår velferd så vi først får skaffet oss et godt grunnlag for eventuell uavhengighet.» Nielsen vil heretter føre samtaler med andre partier for å prøve å danne en regjeringskoalisjon.
Den beroende regjering som utgår fra partiet Inuit Ataqatigiit og er koalisjonspartner med venstreorienterte partiet Siumut, hvilket denne gang kom på fjerde plass med 14,99 prosent. hadde i forrige valg til sammen vunnet to tredjedeler av stemmene.
Beroende statsminister Múte Egede sa at han respekterer resultatet og var spent på hva partiene vil tilby i eventuelle koalisjonsforhandlinger. Det demokratiske sosialistiske Inuit Ataqatagiit-partiet som han tilhører, ser på uavhengighet som et langsiktig prosjekt som både krever årelange forhandlinger med Danmark, samt ytterligere økonomisk forbedring.
Åtte av ti ønsker selvstendighet
Partileder Pele Broberg
Valgets annenplass, som altså besittes av partiet Naleraq med Pele Broberg som leder, aksjonerer for raskt å kutte båndene med Danmark. Disse representerer en fjerdepart av stemmene. I en nyere meningsmåling ønsker faktisk 8 av 10 grønlendere mer selvstendighet, men kun mindre enn én av ti ønsket å bli amerikanske statsborgere ved en meningsmåling i januar i år.
Det er imidlertid ennå uklart hvilken gruppe det vinnende sentrum-høyre-partiet vil danne koalisjon med. Blir dette eksempelvis Naleraq vil kutting av de danske båndene skje temmelig raskt dersom president Donald Trump vil kunne betraktes troverdig. Dette dersom ikke Grønland i stedet vil velge nære Canada som «partner» i retning av Danmark. Noen bør det være, ellers kan både russerne og kineserne ubedt komme.
President Trump derimot kan enkelt straks kunne gjøre samtlige av Grønlands innbyggere til dollarmilionærer. Altså, kjøpe øya gjennom påvirkning ved korrupsjon, hvilket han kanskje er kjent med fra tidligere forretningspraksis.
Må påregne å bli diskriminert i USA
San Juan, Puerto Rico
Grønlenderne må imidlertid, under ledelse av det nåværende regimet i USA, påregne å få samme behandling som puertorikanerne, eller slik som indianerne ble betraktet for vel hundre år siden i det amerikanske samfunnet. Indianerne som i henhold til én av hovedteoriene, var inuitter som kan ha spasert på isen over Beringstredet til Amerika for mer enn 20.000 år siden.
Stadige forsøk om overtagelse
President Donald Trump
Alle de dominerende partiene på Grønland, et dansk selvstyrt territorium rikt på olje og gass, er enige om ønsket om uavhengighet fra Danmark, som i årens løp har beskyttet denne øya mot alle ønsker fra tredjemenn om besettelse. Imidlertid, i nesten hvert valg de siste årene, har Grønlands politikere lovet å ta skritt for å oppnå total autonomi, men noen eksakt tidsangivelse har uteblitt.
Det minnes om president Trumps tale til kongressen forrige tirsdag, da han sa noe som måtte forstås som at han trodde at «amerikanerne på et eller annet vis vil komme til å få kontroll over øya».
Denne uttalelsen kan ha skapt frykten for at USA ved et nødvendig tvunget tilfelle vil komme til å ta øya med tvang, enten ved å demonstrere sin økonomiske eller militære makt. EU som Danmark er medlem av, vil nok la seg overbevise ved eksempelvis unnlatt tollavgift ved eksport til USA, samt for øvrig konfirmasjon om at Nato vil fungere som opprinnelig planlagt.
Amerikanerne har holdt på siden 1867
Utenriksminister William H Seward
Etter at Alaska ble kjøpt fra Russland i 1867, ledet USAs utenriksminister William H. Seward forhandlinger med Danmark om også å kjøpe Grønland, men mislykkes. I 1946 forsøkte amerikanerne på nytt og tilbød å betale 100 millioner dollar for øya, idet disse mente at øya var avgjørende for nasjonal sikkerhet, men danskene nektet selvfølgelig igjen.
Amerikanske styrker kom under siste verdenskrig til øya og ble værende. Disse opprettet nordvest på Grønland, Thule Air Base. Basen har senere skiftet navn til Pituffik Space Base og har vært konstant operativ siden verdenskrigen.
I 1951 inngikk imidlertid Danmark en forsvarsavtale med USA om en betydelig rolle i forsvaret av Grønlands territorium, inkludert rett til å bygge og vedlikeholde flere militærbaser.
Det danske styret
Dansk militære
Danmark alene har styrt Grønland som en oversjøisk koloni fra 1814 inntil 1953, da øya oppnådde større selvstyre og grønlenderne ble danske statsborgere.
I 1979 var det imidlertid en folkeavstemming om hjemmestyre på Grønland. Dette valget ga kontroll over øyas innenlands politikk omfattet eksempelvis politi og domstoler, samt mineraler og fiske. Danmark beholdt imidlertid kontrollen over utenrikssaker, forsvar og pengepolitikk.
Mens grønlandske politikere gjentatte ganger har signalisert at de ikke er interessert i amerikansk annektering, er de åpne for avtaler med USA for gruvedrift omfattet sjeldne jordarter, samt utvidet turisme og sterkere diplomatiske forbindelser. Dessuten investeringer, både fra USA og eventuelle andre.
Featured image: Grønlands parliament
12/03/2025
