The Panama Canal a dispute between US and China

 ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Carter-traktatene, ofte omtalt som Torrijos-Carter-traktatene, er to avtaler undertegnet av USA og Panama i Washington, DC, den 7. september 1977. Avtalene opphevet Hay-Bunau Varilla-traktaten fra 1903 og garanterte Panama full kontroll over Panamakanalen etter 1999. USA hadde kontrollert kanalen og sonen rundt denne, siden denne ble ferdig bygd i 1903.

 

Avtalene ble oppkalt etter de to statssjefene som undertegnet avtalene, president Jimmy Carter for USA og general Omar Torrijos for Panama. Den sistnevnte, som hadde kommet til makten etter et kupp i 1968, var riktignok ikke demokratisk valgt, men det var antatt at denne hadde en bred støtte i Panama og ble derfor akseptert ved undertegnelse av de to avtalene.

Den første avtalens offisielle navn er imidlertid «The Treaty Concerning the Permanent Neutrality and Operation of the Panama Canal», hvilken gjerne omtales bare som nøytralitetsavtalen. Under denne avtalen forbeholder imidlertid USA seg rett til å forsvare Panamakanalen mot enhver trussel som kan hindre dens fortsatte nøytrale betjening av skip fra alle verdens land.

Den andre avtalens offisielle navn er «The Panama Canal Treaty» eller bare Panamakanalavtalen og angir tidspunktet da Panama tiltrer driften av kanalen og med dette det fulle ansvaret, inkludert forsvaret av denne. Tiltredelsen skjedde klokka 12.00 den 31. desember 1999.

 

USAs nye utenriksminister i Panama

 

USAs nye utenriksminister Marco Rubios besøk i Panama, var dennes første utenlandsreise etter tiltredelse i stillingen som USAs toppdiplomat. Rubio turnerte hele Panamakanalen sammen med Ricaurte Vásquez Morales, hvilken for tiden fungerer som administrator av Panamakanalen og ellers deltar som den panamanske regjeringens finansminister.

 

Vil alltid forbli under Panamas kontroll

 

Panamas finansminister Ricaurte Vásquez, som også er regjeringens ansvarlige for kanalen, presiserte for utenriksminister Rubio at «denne vannveien vil for alltid forbli i Panamas hender og åpen for alle land».

Det vites dog ikke hva Rubio svarte til denne bastante uttalelsen. Trolig diplomatisk intet.  Rubios eventuelle svar framkommer heller ikke av dagens beretning mottatt fra US- utenriksdepartement tilknyttet Panamabesøket, selv om temaet ble behørig omtalt i US-amerikanske vendinger som ikke her trengs å refereres.

 

USA må lære seg å respektere

 

Kinas kvinnelige ambassadør i Panama, Xu Xueyuan, anmodet imidlertid USA om å «lære å respektere» når landet utøver press, hvilket synes klart at USA gjør mot Panama, samt for så vidt mot Kina som administrerer benyttelsen av kanalen fra begge sider gjennom et selskap registrert i Hong Kong.

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «How China is reshaping global information» – link: https://www.em24.uk/how-china-is-reshaping-global-information/ og «China encourages counter-espionage without witch-hunting of foreigners» – link: https://www.em24.uk/china-encourages-counter-espionage-without-witch-hunting-of-foreigners/

Den kinesiske ambassadøren publiserte følgelig på spansk en artikkel med tittelen «US, vennligst lær å respektere», i Panamas avis La Estrella de Panamá.

Artikkelen skisserte Kinas forhold til Panama og la vekt på likhet, respekt og gjensidig nytte. Artikkelen bekreftet også Kinas forpliktelse til å respektere den permanente nøytraliteten til Panamakanalen. Ambassadør Xu sin artikkel kom på samme tidspunkt da utenriksminister Rubio besøkte Panama. Dette idet kineserne mente at Rubio hadde som mål å utøve press mot Panama angående dennes god forhold til Kina.

En kinesisk avis som har beskrevet hendelsen, har imidlertid anført at mens ambassadør Xu skrev sin artikkel for publisering, sang hun president Donald Trumps kjente valgspråk; «Make America Great Again». Denne anførsel ansees imidlertid kun som en journalistisk vri for å informere det kinesiske folk og andre lesere omfattet sakens reelle omfang og alvor. I en krisesituasjon vil ikke kinesiske skip kunne passere kanalen.

 

USA invaderte Panama

 

Kineserne mener slik som Trumps regime, at Panama utvilsomt er meget viktig for USA, som har hatt kontroll over kanalen og dennes sone fra kanalens åpning frem til 1999. USA viser igjen en pågående interesse for å gjenreise sin innflytelse.

USA under president George H. W. Bush, invaderte Panama med 27.000 soldater i midten av desember 1989. Formålet med denne invasjonen var angivelig å avsette Panamas de facto-hersker, general Manuel Noriega, en tidligere CIA ansatt, som var etterlyst av amerikanske myndigheter for utpressing og narkotikasmugling. Operasjonen ble avsluttet i slutten av januar 1990 med overgivelsen av Noriega. Panamas forsvar ble oppløst og den valgte presidenten Guillermo Endara ble innsatt i embetet.

Kineserne er tilsynelatende overbevist om at USA vil eller kan komme til å gjenta en slik operasjonen i framtiden. Panama betraktes så viktig for USA at landet ikke kan tolerere at denne samarbeider med Kina. USA har for tiden handelsinvesteringer i Panama slik som kineserne.

Etableringen av diplomatiske forbindelser mellom Kina og Panama var gjennomsiktig, uten noen beviselige bakroms-avtaler eller økonomiske insentiver. Handelsvolumet mellom USA og Kina er like høyt, siste år i underkant av 890 milliarder dollar. Siden etableringen av diplomatiske forbindelser til Panama har Kina fremmet et forhold angivelig basert på likhet, respekt og gjensidig nytte, for å skape nye utviklingsmuligheter for Panama.

«Dette inkluderer å jobbe sammen innenfor rammen av Belt and Road Initiative for i fellesskap å diskutere, bygge og dele, gjøre mer forretninger, bygge flere veier og broer, og bedre tjene folket», skrev Xu i sin ovennevnte artikkel i avisen La Estrella de Panamá.

Kineserne oppfatter imidlertid likevel at US-amerikanerne, som har 70.000 bedrifter med enorme investeringer i Kina, åpenbart som en trussel.

 

En viktig vannvei for verdenshandelen

 

«Kanalen er slik som finansminister Vásquez beskrev, en viktig vannvei som sikrer jevn flyt av global handel. Det er bare USA som kan utgjøre en trussel mot kanalen. Dette i tilfelle ikke bare en trussel mot Panama, men mot hele verden», skrev ambassadør Xu i avisen. Hun fortsatte sin agitasjon med at «den eneste gang i historien kanalen ble blokkert, var det av USA selv. Å respektere den permanente nøytraliteten til kanalen er fortsatt en hjørnestein i Kinas utenrikspolitikk».

Kina har imidlertid ennå ikke sluttet seg til Torrijos-Carter-traktatene ettersom Taiwan har undertegnet. Nå mener kineserne altså at Taiwan er en provins i Kina og ingen selvstendig stat anerkjent av FN. Protokollen slår fast at kun suverene stater kan delta i denne avtalen. Så lenge det internasjonale samfunnet ikke fjerner Taiwan som angivelig selvstendig, vil ikke Kina komme til å tilslutte seg Torrijos-Carter-traktatene. Kineserne skylder derfor på at det er andre land som ikke ønsker at Kina skal delta i disse traktatene.

«Det er ikke Kina selv, men US-amerikanerne og dennes allierte, som ikke aksepterer at Kina innlemmer eller besetter Taiwan-øya, slik at forholdet med øya eventuelt kan bli rettet opp», skrev ambassadør Xu.

Hvoretter ambassadør Xu utreder at «i det internasjonale samfunnet er alle land likeverdige og har rett til selvstendig å utvikle diplomatiske forbindelser. Ingen har rett til å diktere andre eller gi kommandoer. Hvis USA ønsker å skape Amerikas gullalder, må de først respektere andre land og lytte til latinamerikanske nasjoner om deres visjon for framtiden».

 

Kina lovpriser Panamas president

 

Tidligere i år har det kinesiske utenriksdepartementet uttalt at dette er enig med Panamas president José Raúl Mulino, som sier at Panamas suverenitet og uavhengighet ikke er omsettelig. Derfor er Panamakanalen ikke under direkte eller indirekte kontroll av noen makt. Kina deltar ikke i forvaltningen eller driften av kanalen. Aldri noen gang har Kina blandet seg inn. «Vi respekterer Panamas suverenitet over kanalen og anerkjenner den som en permanent, nøytral, internasjonal vannvei», uttalte Kinas utenriksdepartement.

Panamakanalen ble angivelig gravd ut av US-amerikanerne etter andres mislykkede forsøk hovedsakelig på grunn av at malaria og andre sykdommer hadde drept arbeidsfolket. Amerikanerne trengte spesielt tilgangen til Stillehavet også av forsvarsmessige grunner, for å forene sin stillehavsflåte med sin atlanterhavsflåte. Det samme gjelder imidlertid også i dag, selv om verdenshandelen har endret seg til det den gang utenkelige, og alle verdens skip har behov for kanalen også de kinesiske.

 

Kina kan bli forvist til Magellanstredet

 

President Trump må følgelig ivareta sikkerhetsperspektivet idet US-amerikanerne har interesse i å ivareta sine allierte i Kinas nærhet, hvilket Kina ved konstant oppbygging av sitt forsvar demonstrerer, samt med framsettelse av direkte trusler mot de allierte og ellers taktisk spiser seg inn i et forsøk på verdensdominans ved benyttelse av blant annet Road and Belt Initiative.

President Trump finner på det merkeligste. Det er derfor ikke urimelig at han stenger Panamakanalen for kineserne, ettersom disse altså ikke har underskrevet Carter-traktatene. Dette grunnet Taiwan-spørsmålet.

Kina må deretter eventuelt, ved levering av sine varer foreta dette på USAs vestkyst, eller forholde seg til transport over Atlanterhavet med levering på østkysten, samt for øvrig Latin-Amerika, dersom denne ikke våger å seile gjennom Magellanstredet.

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

06/02/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!