ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Russland ser ikke ut til å ha noen intensjoner om å utvide Ukrainakrigen til å omfatte nordområdene. Dette til tross for at situasjonen i Ukraina medfører konfrontasjon mellom de arktiske stater.

 

Nato-øvelsen Cold Response 2022

I vinter forgikk Nato-øvelsen Cold Response 2022 i Nord-, Midt- og Sørøst-Norge – med nordlig hovedvekt. Øvelsen omfattet 14.000 landstyrker, 13.000 sjøstyrker på fartøy og 8.000 luftstyrker og stab, med samlet 35.000 soldater fra 26 land, i tillegg til observatører fra Finland og Sverige.

Allerede fra høsten 2021 har allierte styrker ankommet Norge for trening og forberedelser til øvelsen. Dette var Natos største vinterøvelse etter Trident Juncture 2018, med Norge som vertsnasjon. Den gang deltok 50.000 soldater fra 31 allianse- og partnerland.

Øvelsen skjedde uten at russerne foretok seg noen ekstraordinære tiltak for å provosere noe spesielt i Arktis, ut over som forventet formell protest, samt samtidig å gjennomføre egne militære øvelser som vanlig.

 

Det arktiske råds flagg

Virksomheten i Det arktiske råd, som ble dannet i 1991 mellom de arktiske statene og urfolksorganisasjoner, hvor Russland er den viktigste og geografisk største deltager, har stanset virksomheten midlertidig uten ytterligere viderverdigheter, men kan straks gjenoppta sin virksomhet når situasjonen har roet seg.

Det kan imidlertid ikke utelukkes at Ukraina-krigen likevel kan endre politiske relasjoner i Arktis ettersom tilliten til russerne i en lang periode heretter nødvendigvis vil komme til å være absolutt på et ekstremt lavmål. Dette dersom ikke utfordringene og nødvendigheten for samarbeid i Arktis vil overstyre den politiske spenningen. Mye kan dog selvfølgelig endre seg dersom den tidligere KGB-spionen og dennes regime utskiftes.

 

Isen smelter i Arktis

Den viktigste årsaken til det internasjonale samarbeidet om Arktis har vært klimasituasjonen. De siste 30 årene har iskappen i Arktis sunket ekstremt. Uten vesentlig endring i klimagass-utslippene, vil Arktis estimert være isfritt på sommerstid innen 2040. Medlemmene i Det arktiske råd boikotter ellers også tilsvarende alt samarbeid med russerne, som for øvrig er leder av Atlanterhavsrådet til 2023.

 

Russisk U-båtbase

Tapet av isen endrer utnyttelsen av det geografiske polarlandskapet både politisk, økonomisk og militært. Av den totale ishavskysten er mer enn 50 prosent russisk. Følgelig har Russland derfor gradvis økt sin militære tilstedeværelse i nord. Russerne har lokalisert dennes arktiske marine på Kolahalvøya, nær grensen til både Finland og Norge. Her finnes både russernes sterkeste utbygde forsvar, omfattet atomdrevne ubåter bevæpnet med atom missiler, andre krigsskip også sådan bestyrket, sammen med flystyrker til enhver benyttelse og landbaserte, interkontinentale raketter. Russland fortsatte imidlertid å øke sine styrker og frekvensen for militære øvelser i Arktis etter Krim-annekteringen.

 

Statsministrene i Finland og Sverige

Russernes ekspansjon av dennes forsvar på Kola-halvøya etter Krim-annekteringen medførte følgelig at Nato også økte tilstedeværelsen på Nordkalotten, ettersom man ikke lenger kunne stole på at Russland var forutsigbart heller her. Dette for å sikre at dersom artikkel fem skulle bli utløst av et russisk angrep i regionen, kunne alliansen straks iverksette et plausibelt, kollektivt forsvar. Interessen for Natos ytterligere styrking i regionen vil ikke bli mindre dersom Sverige og Finland slutter seg til organisasjonen, hvilke begge land rimeligvis snarlig vil gjøre. Da vil alle de arktiske statene samlet kunne demme forsvarsmessig opp mot Russland.

 

Russisk forskningsfartøy

US Geological Survey fant i 2008 ut at det i Arktis, særlig i det russisk disponerte havet, kan bero de hittil største uutforskede olje- og gassreservene på jorden omfattet milliarder av fat med olje, dessuten voldsomme mengder naturgass. Olje og gass er imidlertid ikke de eneste potensielle ressursene i regionen, som  også har store mineralanrikninger, det meste også av dette på russisk side. Det beror dessuten verdifulle fiskebestander i hele den polarregionen.

 

Isbryter

Videre vil skipstrafikk i et nærmest isfritt hav langs russerkysten mellom Sørøst-Asia og Europa, kunne avløse omveien gjennom Det indiske hav og videre gjennom Suez-kanalen. Denne ruten er allerede så smått under benyttelse støttet av russiske isbrytere. Hittil har imidlertid denne sjøveien vært blokkert av is det meste av året, men når isen nå forsvinner vil denne sjøstrekningen bli svært lønnsom for skipsfarten og kutte både frakttider og drivstoffkostnader.

 

 

Featured image: Russisk soldat i polaruniform

03/05/2022

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – WHICH IS A FREE MAGAZINE!