Israel er berettiget bekymret over at den amerikanske Biden-administrasjonen har gjort det klart at denne ønsker å gå tilbake til den opprinnelige atomavtalen av 2015.

 

Avtalen ble benevnt som Joint Comprehensive Plan of Action – JCPOA. Både Saudi-Arabia og Israel motsatte seg sterkt avtalen den gang den ble inngått. President Joe Biden skal ha utnevnt flere medarbeidere til høytstående stillinger for å gjenopplive JCPOA-avtalen, som han uttalte var intensjonen om å vende tilbake til.

 

Israels forsvar har reagert

Generalløytnant Aviv Kochavi

Israels militærsjef, generalløytnant Aviv Kochavi har imidlertid advart mot straks å slå til mot Teheran-regimet på grunn av dennes atomtrussel. Han uttalte derimot mer forsiktig, «Jeg ba hæren om å utarbeide en rekke operasjonsplaner i tillegg til de eksisterende. Vi tar vare på disse planene og vil videreutvikle disse i løpet av det kommende året. De som bestemmer seg for å gjennomføre planene er selvfølgelig de politiske lederne, men disse planene må da være ferdige på bordet».

 

Teheran truer med utsletting av Haifa og Tel Aviv

General Abolfazl Shekarchi

Det iranske regimet, ved forsvarets talsperson Brigadegeneral Abolfazl Shekarchi, repliserte i vanlig truende vendinger at «Hvis det blir gjort den minste feil, vil vi utjevne Haifa og Tel Aviv på kortest mulig tid». Siden Iran er behørig orientert om Bidens holdning, utnytter lederne i Den islamske republikken informasjonen ved å presse Det hvite hus til å gjeninntre i avtalen snarest mulig. Irans pressetalsmann Ali Rabiei påpekte at «USA vil ikke ha all verdens tid tilgjengelig. Vi venter på dennes offisielle kunngjøring».

 

Maktbalansen endres

Vektskål

Fra de israelske ledernes perspektiv, ville en amerikansk tilbakevending til atomavtalen av 2015 være å gi Iran et strategisk tilskudd for å tippe maktbalansen i Midtøsten til fordel for herskerne i Iran og utløse et atomvåpenløp i regionen. Israel er bekymret for en rekke hovedaspekter av atomavtalen. For de israelske lederne må enhver avtale med Iran først og fremst bringe en permanent og fullstendig stopp for eventuell kjernefysisk spredning til Teheran.

 

Tidsbestemt avtaleslutt

For det første vil Israel måtte påregne at det iranske regimet til slutt vil kunne skaffe seg atomvåpen som et resultat av JCPOAs tidsbestemte avslutning, som fastsetter en avtalt utløpsdato for alle restriksjonene på Irans atomprogram. Etter det vil iranerne kunne spinne sine sentrifuger og berike uran til ethvert nivå disse måtte ønske. Derfor må avtalen være slik utformet at Den islamske republikk skal bli en akseptabel kjernefysisk stat etter avtalens utløp. Israelske lederne må derfor stoppe enhver avtale som kan gi bekymring for at Teheran noen gang vil skaffe seg atomvåpen. Eventuell avtale må være tidsevig og fjerne enhver mulighet for kjernefysisk spredning etter Irans forgodtbefinnende. Se artikkel i https://www.em24.uk – «Irans atomavtale – 10 ganger mer enn avtalefestet» – link:  https://www.em24.uk/irans-atomavtale-10-ganger-mer-enn-avtalefestet/

 

Militære anlegg ikke overvåket

METFAZ A-bombeanlegg

Israels andre største bekymring vil være at atomavtalen ikke krever at inspektører fra Den internasjonale atomkommisjonen overvåker Irans forsvarsanlegg. Dette betyr at Teheran kan hemmeligholde sitt kjernefysiske program på disse anleggene, samtidig som de later som å overholde JCPOA. Den iranske opposisjonsgruppen National Council of Resistance of Iran rapporterte allerede i 2017 at en plassering av kjernefysisk anlegg på den strengt beskyttede militære Parchin-basen i hemmelighet ble brukt til å fortsette Teherans atomvåpenprosjekt. Gruppen sa at «Enheten som er ansvarlig for å drive forskning og bygge en utløser for et atomvåpen, kalles Center for Research and Expansion of Technologies for Explosion and Impact, kjent under dets Farsi-Akronym som METFAZ».

 

Sanksjonsheving medfører pengestrøm

Terrorgruppen Hizbollah

En tredje viktig bekymring er oppheving av sanksjoner mot Iran, som vil følge etter at USA, som anmeldt, kommer tilbake til den verserende atomavtalen av 2015. De nåværende sanksjonene mot Teheran utøver et betydelig press på den teokratiske etableringen. Hvis sanksjonene raskt blir løftet, ville Iran blant annet være i stand til å slutte seg til det internasjonale finansielle systemet med full legitimitet og milliarder av dollar vil komme strømmende inn i Irans statskasse, inkludert Islamic Revolutionary Guard Corps IRGC, samt dennes militser over hele Midtøsten, som i decennium har vedlikeholdt noe som kan benevnes som fordekte proxy-kriger mot Israel. Herunder den iransk-støttede libanesiske terrorgruppen Hizbollah. En organisasjon som ønsker å invadere Israels territorium, samt å benytte presisjonsraketter mot den israelske sivilbefolkningen.

 

Ingen kontroll på rakettsystemet

Irans raketter

Til slutt den siste og fjerde store bekymringen, Irans ballistiske missilprogram, som ikke omfattes av JCPOA utgjør en trussel mot Israel. De iranske lederne skryter ofte av sine rakettkapasiteter og disses rekkevidder og sier at de lett kan treffe hvilken som helst del av Israel. Iran har det største og mest varierte ballistiske missilarsenalet i hele Midtøsten. Ingen andre land i verden har for øvrig anskaffet langdistanse ballistiske missiler forut for at disse har skaffet seg operative kjernefysiske våpen. Irans ballistiske raketts evner er en av de mest kritiske faktorene i regimets nasjonale totale sikkerhetspolitikk. De kan brukes til angrep eller defensive formål, men disse sofistikerte rakettene er hovedsakelig utviklet for levering av atomstridshoder.

 

Tvunget til aksjon

Israelske fly

Det er helt rimelig at Israel vil måtte bli tvunget til å iverksette militære tiltak mot det iranske regimet, dersom president Biden kommer tilbake til atomavtalen av 2015 uten å reforhandle denne, slik at Israels, samt for så vidt Saudi-Arabias tilsvarende berettigede bekymringer ivaretas i sin helhet. Iran har truet med å fjerne Israel fra jordens overflate. Israel er følgelig tvunget til å ivareta sitt land og dets eksistens med utgangspunkt i worst case scenario og må derfor slå til først.

De heftige utvekslingene mellom det iranske regimet og det israelske militære kan ikke bare betraktes som angivelig utveksling av politiske holdninger. Disse må derimot betraktes som alvorlige spenninger, hvilke nødvendigvis må resultere i krigshandlinger mot Iran fra Israels, og dessuten muligens, også fra Saudi-Arabias side. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Frankrike krever Israels og Saudi Arabias involvering i Irans atomavtale» – link: https://www.em24.uk/frankrike-krever-israels-og-saudi-arabias-involvering-i-irans-atomatale/ og «Israel sikkerhetsgaranti for arabere?» – link:  https://www.em24.uk/israel-sikkerhetsgaranti-for-arabere/

 

 

Featured image: USAs president Joe Biden i aksjon

22/02/2021