ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Ukraina skal søndag ha utført det største droneangrepet med minst 34 droner, mot den russiske hovedstaden Moskva siden russerne brøt Ukrainas grenser i 2022. Russerne har meddelt at fem personer skal ha blitt skadet. Tre av Moskvas største flyplasser ble midlertidig stengt med omdirigering av innkomne fly.
Russisk luftvern hevder angivelig å ha skutt ned ytterligere 50 droner av et stort antall, som samtidig i tillegg hadde blitt sendt av Ukraina over fem andre vest-russiske regioner, visstnok siktet inn mot russiske tankdepot og ellers utstyrsdepot og logistikksentre, i et forsøk på å hindre kommende offensiver. Ni av disse var målrettet mot den vestlige grenseregionen Belgorod. I byen Stary Oskol angrep ukrainere et tanklager. Redningsarbeidere skulle imidlertid ha klart å slukke brannen som startet av det ukrainske droneangrepet. Dette ifølge russiske militære kilder. Det er ikke opplyst om eventuelle droner nådde sine mål, opplysninger hvilke rimeligvis vil bli tilbakeholdt av russiske myndigheter.
Eskalering av offensiv
Ukrainsk Shark Drone
Ukrainas eskalering av dennes offensiv betraktes ifølge diverse analytikere, som et metodisk forsøk på å skape kaos og vekke USA til større involvering med mer penger. Den tilsynelatende alltid behjelpelige, sittende president Joe Biden, har imidlertid ikke store muligheter for å øke bevilgningen i den korte tiden denne har tilbake i sin stilling før valgt president Donald Trump tiltrer. Dette idet Kongressen neppe vil godkjenne økninger i presidentens gjenværende periode, ut over ennå ikke utbetalt restbeløp stort 6 milliarder dollar, fra midler av de allerede totalt bevilgede fra amerikansk hold, 126 milliarder dollar siden konfliktens start.
Amerikansk media meddeler imidlertid at Moskva, grunnet Ukrainas angrep i helgen, vil intensivere sine angrep. Det russiske forsvaret må også hensynta at innbyggere langt fra grensen mot Ukraina, føler seg utrygge. Det kan derfor sees ut som at krigen totalt vil eskalere på begge sider av grensen. Ukraina vil selvfølgelig fortsette å sende eksplosiver inn over den russiske grensen, herunder spesielt mot Moskva. Dette selv om det ikke vil ha noe annet enn psykologisk betydning.
Ukraina forblir i Kursk
Ukrainske soldater i Kursk
Ukraina skal videre ha meddelt at disse vil komme til å satse på å bite seg fast i den okkuperte russiske Kursk-regionen, hvor disse blant annet. rimeligvis vil komme til å kjempe delvis mot leietroppene fra Nord-Korea. Totalt skal russerne ha 50.000 tropper i regionen hvorav store deler skal være omplassert fra Ukrainafronten. Dette slik at den ukrainske aksjonen i regionen Kursk faktisk svekker russernes stilling i Ukraina, hvilket må ha vært ukrainernes hensikt.
Forut for Ukrainas overraskende aksjon i Kursk, hadde uavhengige estimat kommet fram til at det bare var omkring 10.000 russiske tropper som hadde vært stasjonert i denne regionen. I juli skulle Russland for øvrig ha hatt totalt 520.000 soldater i Ukraina, med målsetning 690.000 innen utgangen av året.
Europa må ha selvstendig forsvar
Statsminister Keir Starmer og president Emmanuel Macron
Den britiske statsministeren Keir Starmer møtte mandag Frankrikes president Emmanuel Macron for å diskutere hjelpen til Ukraina, for å beskytte det europeiske kontinentet ettersom Trumps gjenvalg indikerer redusert amerikansk bistand. Totalt har Europa bevilget 118 milliarder euro i støtte til Ukraina siden starten av konflikten.
President Macron har i mange år sett nødvendigheten av å styrke det europeiske forsvaret og av-amerikanisere forsvaret av regionen. Frankrike har således allerede tatt konsekvenser av Macrons synspunkter, blant annet svingt seg opp innen våpenproduksjon og overtatt Russlands plass blant de store våpeneksportører.
Macron mener at Europa for lenge har unngått å bære byrden av sin egen sikkerhet. Han gjentok tirsdag oppfordringer om å få Europa til å skaffe seg mer ansvar for sitt eget forsvar, for sin egen sikkerhet, da han snakket med den nye Nato-lederen Mark Rutte, som var på besøk i Paris i anledning av Donald Trumps gjenvalg.
Macron skal videre ha uttalt at han var fornøyd med responsen fra andre nasjoner tilknyttet hans mangeårige oppfordringer om å investere mer kollektivt i forsvaret. Den franske presidenten mente at uansett hvilken politikk Trump-administrasjonen ville komme til å ta i kommende presidentperiode, måtte det sentrale Europa heretter uansett styrke sin egen strategiske autonomi basert på sine egne interesser. Redaksjonen tillegger at når det gjelder de europeiske nordområder vil USA av egeninteresse komme til å våke over disse.
Det vises til artikkel fra 2019 i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «President Macron fra NATO-møte til generalstreik i Frankrike» – link: https://www.em24.uk/president-macron-fra-nato-mote-til-generalstreik-i-frankrike/
Full EU-støtte til Ukraina
Utenrikspolitisk sjef Kaja Kallas
EUs utenrikspolitiske sjef, EUs øverste diplomat, har uttalt at denne vil støtte Ukraina «så lenge det vil ta» for å avvise russiske tropper på dets territorium, sa blokkens nominerte utenrikspolitisk sjef, den tidligere estiske statsministeren og Russland-kritikeren Kaja Kallas, under sin bekreftelseshøring.
Kallas sa videre at blokkens støtte må underbygges av en klar vei for Ukraina for å bli en del av EU når landet oppfyller kriteriene, mens hun presiserte at «det vi kjemper for er europeisk sikkerhet og europeiske prinsipper».
Møte med Blinken
Utenriksminister Antony Blinken
Den amerikanske toppdiplomaten Antony Blinken har på onsdag planlagt å møte både NATO- og EU- topper, inkludert Nato-leder Mark Rutte, tidligere EUs diplomatisjef Josep Borrell, dennes etterfølger Kaja Kallas, samt Ukrainas utenriksminister Andriy Sybiga, for å diskutere opptrapping av støtten til Ukraina. Dette forut for at Donald Trump igjen inntar Det ovale kontor og gjør ytterligere amerikansk bistand usikker.
Featured image: Ukrainsk drone utskytes
13/11/2024
