ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
FNs klimatoppmøte COP29 som finner sted fra 11. til 22. november, åpnet mandag i Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan, en stor oljeprodusent der verdens første oljebrønn angivelig ble boret.
Arrangementet, som har fått betegnelse som er FNs 29. konferanse tilknyttet rammekonvensjon for klimaendringer, har fått betegnelsen «Corporate Sustainability and Climate Action». Dette skal fokusere på bedrifters avgjørende rolle for å dempe virkningene av klimaendringer og disses innsats for å oppnå den globale klima netto-null-karbon målsetning.
Verdens øyne må fokuseres
COP29 i Baku
Arrangementet skal om mulig framskynde tiltak for å takle verdens pågående klimakrise. Mer enn 65.000 delegater har registrert seg for å delta på klimatoppmøtet, noe som gjør dette arrangementet til den nest største COP som er registrert. Dette selv om en rekke av verdens ledere har besluttet ikke å møte personlig, hvilket også delvis kan forklares jevnfør nedenfor stående opplysninger om vertslandet, hvilket ikke har noe med oppslutningen tilknyttet viktigheten av konferansens tema.
Antallet frammøtte er imidlertid 15.000 lavere enn den rekordstore COP28 i Dubai i fjor, men markerer for første gang på syv år at et COP-arrangement ikke er større enn forgjengeren. COP28-møtet i Dubai var det største COP-møtet i disses nesten 30-årig historie. Mer enn 83.000 mennesker deltok på dette og slo den tidligere rekorden på rundt 50.000 som deltok i Sharm El-Sheikh i Egypt året før.
Størrelsen på Baku-toppmøtet overgår fortsatt store COP-møter i fortiden, eksempelvis i København, Paris og Glasgow. COP29-verten Aserbajdsjan, har ikke uventet den største delegasjonen på toppmøtet, med 2.229 delegater, etterfulgt av Brasil og Tyrkia med henholdsvis 1.914 og 1.862.
Kinas delegasjon er mindre enn ved COP28. Den gang stilte Kina, som er en av de største miljøsynderne, med 1.296 deltagere og ellers har begge de to siste toppmøtene hatt en mye større kinesisk tilstedeværelse. For de 10 COP-møtene før COP28 i fjor, var Kinas gjennomsnittlige delegasjon av navngitte deltakere begrenset til rundt 100 personer.
Nå er det slik at ikke alle land har tro på COP-møtenes viktighet og evne til påvirke. Tallene som er utgitt tilknyttet oppmøtet rapporterer om at mange av verdens industriledere hopper over toppmøtet.
Papua Ny-Guinea har eksempelvis trukket sin delegasjon helt ut av COP. Landet boikotter FNs klimatoppmøte. Dette idet det menes at møtene kun er «sløsing med tid». Papua Ny-Guinea lederne tilsidesetter bastant COP-møtenes viktighet for stadig fokusering og påminning tilknyttet den harde virkeligheten som kommer jordas befolkning stadig nærmere. En virkelighet som tilsynelatende rammer de fattige land hardere enn de rike land, som hovedsakelig er direkte ansvarlig for den stadig tøffere og destruerende tilstanden på globen. Noe som vil ramme levekårene og matbordet for stadig flere grunnet uvær, tørke og tapte avlinger.
FNs generalsekretær talte
FNs generalsekretær António Guterres
FNs generalsekretær António Guterres sa innledningsvis på tirsdag at «ledere samlet i Baku for COP29 Climate Action Summit må ta umiddelbare skritt for å kutte utslipp». Det vises til generalsekretærens tale i sin helhet som presenteres her: https://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&opi=89978449&url=https://news.un.org/en/story/2024/11/1156831&ved=2ahUKEwiT0_Pa09uJAxVHQvEDHbBkGyAQFnoECBUQAQ&usg=AOvVaw1IU6MQDf1eJ-7xY1tF1oL3
Paneldiskusjoner framhevet at deling og integrering er beste praksis og styrker innsatsen for å bekjempe klimaendringer, spesielt gitt privat sektors vedtak av prinsipper for bærekraft som strategi for kjernevirksomhet.
Tema inkluderte lavkarbonovergangen, bærekraftige forsyningskjeder og grønn teknologiinnovasjon. Arrangementet viste fram vellykkede strategier og partnerskap, oppmuntret bedrifter til å integrere motstandsevne i driften og demonstrerte kraften til privat sektor i å bygge en holdbar framtid.
Temaet «Den grønne sonen», vakte stor offentlig interesse den andre dagen av konferansen. Denne inneholdt et rikt program med ulike arrangement og inkluderte blant annet diskusjoner om rollen til unge kvinner i å bekjempe klimaurettferdighet innen sårbare samfunn, ungdomsledelse innen biologisk mangfold og klimatiltak, rollen til lokalsamfunn i bevaring av biologisk mangfold, viktigheten av ulike perspektiv i klimatiltak, samt å bygge synergi mellom klima og natur. Lokale og internasjonale eksperter deltok i disse arrangementene som var organisert av en rekke interessenter.
Aserbajdsjans genocide?
President Ilham Aliyev
Vertslandet takket for å ha blitt valgt ved enstemmig vedtak som vertsland for arrangementet, hvilket denne betrakter som «en virkelig stor ære». Landet anser valget som et tegn på respekt fra det internasjonale samfunnet til Aserbajdsjan og det denne gjør spesielt på området grønn energi.
Det vil imidlertid helles kaldt vann i blodet på leserne av det selvskryt som Aserbajdsjans ledelse har presentert, uten at dette skal ramme konferansen og den avgjorte viktighet for å fokusere verden på dennes helt nødvendige øyeblikkelige aksjon.
Ledelsen i den tidligere sovjetrepublikken Aserbajdsjan i Kaukasus, har tilsynelatende satt menneskerettigheter til side og med våpen i hånd tilegnet seg nabo-republikken Armenias enklave Nagorno-Karabakh. Republikkens president Ilham Aliyev gikk imidlertid i sin møteinnledning sterkt imot den negative oppfatning som denne mente verden angivelig hadde mot hans land og dennes ledelse.
Den nevnte enklaven ligger i dag innenfor Aserbajdsjans grenser, men begge de to nabo-republikkene krever rettigheten til denne ettersom denne i det vesentligste var bebodd av armenere. De kristne armenerne er simpelthen blitt drevet ut av de muslimske aserbajdsjanere med våpenmakt, fra sine forfedres i århundrer besatte eiendommer fra tidenes morgen, hvilket må karakteriseres som genocide.
Armenerne som er kjent som de første tilsluttede til kristendommen etter Kristi fødsel, ble under første verdenskrig utsatt fra de også muslimske tyrkernes genocide, blant annet på fjellet Musa Dagh i 1915, hvilket ble stadfestet av den amerikanske Kongressen i 2019.
Det vises til romanen «The Forty Days of Musa Dagh», samt til avsnittet «US-Kongressen besluttet at tyrkerne har begått genocide» i EM24 EuropMedia – www.em24.uk i artikkelen «Azerbaijan threatens Armenia, thus France recalls its ambassador» – link: https://www.em24.uk/azerbaijan-threatens-armenia-thus-france-recalls-its-ambassador/ og «USA stresser Tyrkia» – link: https://www.em24.uk/usa-stresser-tyrkia/
Det vises videre til artikkelen «The US has mediated the conflict between Armenia and Azerbaijan» – link https://www.em24.uk/the-us-has-mediated-the-conflict-between-armenia-and-azerbaijan/
Demonstrasjon mot COP29s vertsland
Klimaaktivisten Greta Thunberg demonstrerer
Klimaaktivisten Greta Thunberg deltok mandag på demonstrasjon mot Aserbajdsjan som COP29s vertsland, fra nabolandet Georgias hovedstad Tbilisi, hvor mange aktivister har samlet seg for å protestere mot at Aserbajdsjan er vertskap for FNs årlige klimaforhandling. Thunberg hevder at Sør-Kaukasus-nasjonen Aserbajdsjan ikke fortjener å være vertskap for klimaforhandlingene, på grunn av dens undertrykkende politikk.
Thunberg beskrev Aserbajdsjan som «en undertrykkende, okkuperende stat, som har begått etnisk rensing og som fortsetter å slå ned på det aserbajdsjanske sivilsamfunnet». Hun anklaget at nasjonen ved det kaspiske hav har brukt toppmøtet som «en sjanse til å rense sine forbrytelser og menneskerettighetsbrudd».
«Vi kan ikke gi Aserbajdsjan noen legitimitet i denne situasjonen, det er derfor vi står her og sier nei til grønnvasking og nei til det aserbajdsjanske regimet», proklamerte Thunberg.
Featured image: Fra Aserbajdsjans hovedstad Baku
14/11/2024
