ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Tysklands forsvar, Bundeswehr, mangler fortsatt, ett år etter den russiske invasjonen i Ukraina, nesten alt nødvendig utstyr og kvalifisert personell til eventuelt forsvar mot russisk angrep på Nato-land. Debatt om forsvarets utrustning har ikke uventet blusset opp. Dette har skjedd på samme måte som hos den historisk kollegiale aksemakten fra siste verdenskrig, Japan.
Tyskerne strides internt om landet igjen skal innføre allmenn verneplikt i henhold til hva som er anført til landets grunnlov.
Andre verdenskrigs tapende parter ønsker styrket forsvar
Signering av aksemaktens Tremaktspakt i 1940
I Japan har det vært diskusjon, om hvilket det synes full enighet, tilknyttet generell eskalering av landets forsvar grunnet økende trusler fra Kina og Nord-Korea, samt for øvrig Russland. Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Pågående tvist mellom Japan og Kina» – link: https://www.em24.uk/pagaende-tvist-mellom-japan-og-kina/ og «North Korea fired ballistic missile over Japan» – link: https://www.em24.uk/north-korea-fired-ballistic-missile-over-japan/
Dessuten altså den mindre publiserte, pågående strid med Russland tilknyttet russernes beslag av de fire mest sydlige av Kuril-øyene; Kunashiri, Etorofu, Shikotan og Habomai. På tampen av andre verdenskrig, da Japan hadde kapitulert for amerikanerne, erklærte Sovjetunionen formelt Japan krig for å være med å dele krigsbyttet. Japan hevder imidlertid de nevnte øyene som sine fortsatt nordligste territorier. Dette har komplisert forholdet mellom russerne og japanerne etter krigen. Det vises herom til avsnittet «Kurilene» i nedenfor nevnte artikkel «Japan turns to its own armed forces».
Japanerne synes imidlertid altså internt mer enige om sitt forsvars utbygging enn sine allierte i aksemakten under siste verdenskrig, tyskerne. Det henvises til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Japan increases defense budget» – link: https://www.em24.uk/japan-increases-defense-budget/ og «Japan turns to its own armed forces» – link: https://www.em24.uk/japan-turns-to-its-own-armed-forces/
Innføring av allmenn verneplikt
Forsvarsminister Boris Pistorius
Det mest inngripende tiltak om hvilket det ikke er enighet, vil være gjeninnføring av allmenn verneplikt. Den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius har tatt opp spørsmålet. I Tysklands grunnlov kan leses at menn fra fylte 18 år kan være forpliktet til å tjenestegjøre i de væpnede styrkene, videre også i den føderale grensevakten eller i en sivil forsvarsenhet.
Inntil den 24. mars 2011 gjaldt generell verneplikt i henhold til grunnloven. Den gang måtte tyske menn mellom 18 og 27 år enten gjøre militærtjeneste i Bundeswehr eller alternativt utføre sivilforsvarstjeneste.
For tiden fyller hvert år omtrent 700.000 tyske menn og kvinner 18 år. Størrelsen på Bundeswehr ble imidlertid redusert og det ble i stedet satset på frivillige, vervede, profesjonelle tropper som ikke er særlig attraktivt for ungdommen. Kvinner har tjenestegjort i Bundeswehr siden 2001, men andel kvinner er liten. Bare én av åtte i Bundeswehr er kvinne.
Styrken nær halvert senere år
Tyske soldater
Nåværende forsvarsminister Pistorius er tydeligvis ikke enig i gjeldende hærordning ettersom den europeiske forsvarssituasjonen er totalt endret etter russernes Ukraina-invasjon og hæren må styrkes på ett eller annet vis. Flere politikere er enig herom med Pistorius.
Ved århundreskiftet hadde Bundeswehr omkring 320.000 soldater som nå er redusert til vel 180.000. I tillegg finnes omkring 100.000 reservister. Dette antallet ansees imidlertid av diverse forsvarsanalytikere som utilstrekkelig.
Ikke aktuelt i nærmeste framtid
Forbundskansleriet i Berlin
I et intervju med pressen skal imidlertid forsvarsminister Pistorius ha uttalt at obligatorisk militærtjeneste ikke ville hjelpe Tyskland i det hele tatt de neste kommende par årene, kanskje åpenbart i tiltro til at Russland ikke vil være aktuelle for utvidelse av noen konvensjonell krig mot Nato-land, ettersom russerne har blitt opphengt og tilsynelatende ikke makter den pågående Ukraina-krigen.
Forsvarsministeren mente likevel at det igjen må bli en åpen diskusjon om fordelene og ulempene med gjeninnføring av eventuell obligatorisk militærtjeneste for alle. Andre politikere har imidlertid uttalt at landet ikke bare greier seg med spesielle kampstyrker. Ved en krise vil det derimot være behov for masse soldater fra alle samfunnslag, for å kunne yte et godt nasjonalt forsvar. Dette mener noen kun kan sikres ved obligatorisk militærtjeneste. Det vises til den tidligere artikkel «Chancellor Scholz treads cautiously» – link: https://www.em24.uk/chancellor-scholz-treads-cautiously/
Ingen planer for øyeblikket
Tysklands forsvarssjef Eberhard Zorn
Forsvarsdepartementet har foreløpig ingen planer om å gjeninnføre verneplikten ettersom det til de fleste oppgaver kreves spesialtrent personell. Obligatorisk militærtjeneste ville dessuten resultere i et betydelig investeringsbehov omfattet mange titalls millioner. Det skal være framsatt meninger om at nåværende styrke skal være tilfredsstillende under forutsetning av at Nato-partnerne gir supplement til tyskerne med sine egne styrker. Forsvarskommissær Eva Högl mener at verneplikten kun er «teoretisk debatt», mens andre mener at denne debatten er totalt unødvendig.
Det skal ellers generelt ikke være problemer med å rekruttere offiserer, men det er store problemer med å fylle opp de tekniske jobbene, herunder spesielt med fagfolk innen datateknikk og cybersikkerhet. Det må derfor arbeides mer med rekruttering av kompetent, frivillig personell og gjøre det attraktivt å arbeide i Bundeswehr.
Featured image: «Oppdag Bundeswehr» – fra websiden til Bundeswehr
09/02/2023
