Federal court freezes Trump’s tariffs on foreign nations

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Onsdag fastslo USAs føderale Court of International Trade – CIT, at de omfattende tollsatsene som president Trump har innført på import fra utenlandske nasjoner, overskred presidentens juridiske myndighet. Dette etter at en gruppe på fem bedrifter, dessuten 12 US-stater, som har blitt skadet av tollsatsene, hadde stevnet Trump-administrasjonen. Retten har for øvrig også blokkert tollsatsene som administrasjonen innførte på varer fra Kina, Mexico og Canada.

 

Court of International Trade – CIT

 

Court of International Trade – CIT, med base i New York, fastslo altså sent på onsdag at president Trump hadde overskredet sin myndighet ved å bruke en lov fra 1977, International Economic Emergency Powers Act – IEA, til å rettferdiggjøre økte tollsatser mot Canada, Mexico, Kina og mer enn 50 andre nasjoner.

CIT er en spesialisert føderal domstol som vanligvis behandler tvister om toll og handelsrestriksjoner. Denne domstolen er en videreutvikling fra en rettsenhet fra 1890 som den gang ble benevnt Board of General Appraisers, men senere i 1926 ble omdøpt til Customs Court. Domstolen benevnes ellers nå, altså omkring 100 år deretter, som Court of International Trade – CIT og har vanligvis behandlet særlig tekniske saker, hvilket ikke er så profilerte som angjeldende sak. CIT har håndtert handelsrelaterte tvister fra hele landet.

Ni dommere sitter i CIT, men de fleste sakene behandles bare av én av disse dommerne. Når det gjelder Trumps tolltariffer som har tilknytning til konstitusjonen vedrørende en lov med opphav i Kongressen, en presidentproklamasjon eller en presidentordre, eller på annen måte har brede og betydelige implikasjoner, har det imidlertid vært tre dommere sammen om å vurdere saken.

 

International Emergency Economic Powers Act av 1977 –  IEEPA

 

Trump-administrasjonen hadde rettferdiggjort disse tollsatsene med henvisning til International Emergency Economic Powers Act av 1977, benevnt IEEPA. Denne gir presidenten makt til å regulere i visse nødsituasjoner.

IEEPA er en føderal lov som ble vedtatt i 1977. Denne loven gir presidenten omfattende myndighet til å regulere internasjonal handel som svar på nasjonale kriser, samt rett til å ilegge sanksjoner, fryse eiendeler og kontrollere transaksjoner, når det forekommer en erklært nasjonal krise på grunn av en uvanlig og ekstraordinær trussel som har opphav utenfor USA.

Trump-administrasjonen mener at det narkotiske, i det vesentlige kinesiske produserte stoffet «fentanyl», som smugles inn i landet via Canada og Mexico, angivelig kvalifiserer til en krise, hvilket kan påvirkes bedre av regulerte tollsatser. Det hvite hus har derfor med henvisning til IEEPA-akten, umiddelbart innført økte tollsatser mot disse nabolandene ved president Trumps tilbakekomst til Det hvite hus. Disse tollsatsene ble således innført angivelig for å begrense smugling av narkotika inn i USA.

Der vises til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Anti-narcotics cooperation between China and the US» – link: https://www.em24.uk/anti-narcotics-cooperation-between-china-and-the-us/, «Chinese opium war against America?» – link: https://www.em24.uk/chinese-opium-war-against-america/, samt «US customs duty on goods from Canada, Mexico and China» – link: https://www.em24.uk/us-customs-duty-on-goods-from-canada-mexico-and-china/

Fastsettelse av den universelle grunntollsatsen på 10 % på all import til USA, som ble annonsert på den såkalte «frigjøringsdagen» den 2. april, er altså utenfor presidentens myndighet.

Kjennelsen påvirker imidlertid ikke Trump-administrasjonens «sektortollsats» på 25 % på import av stål og aluminium, og heller ikke hans tilleggstoll på 25 % på import av biler og bildeler, ettersom disse ble implementert med en annen juridisk begrunnelse.

Denne tollen på import av stål og aluminium forkynte for øvrig president Trump i denne weekenden skulle få en økning til hele 50 prosent, hvilket altså ikke rimeligvis vil bli gjeldende, avhengig av rettens endelige beslutning i pågående saksforhold. «Ett nytt skudd i lufta» ved president Trump.

 

District of Columbia Circuit

 

Den amerikansk føderale ankedomstol, District of Columbia Circuit, bestemte torsdag kveld at Trumps globale tollsatser midlertidig kan opprettholdes mens retten vurderer Det hvite hus sin anke mot CITs dom. Framtiden til presidentens tollplan er således fortsatt uviss.

President Trumps tollkrig ble altså basert på en angivelig ekstraordinær nasjonal nødsituasjon grunnet smugling av «fentanyl» og annen narkotika medfølgende massedødsfall. Nesten 75.000 US-amerikanere drepes årlig av overdose bare grunnet «fentanyl». Dessuten påberopte Trump-administrasjonen en angivelig ekstraordinær nødsituasjon også tilknyttet forholdet vedrørende ulovlig innvandring.

Ingen av disse forhold har imidlertid noen relasjon til tollbelastning. Illegale narkotiske stoffer er ulovlig å importere og derfor smugles, hvilket selvfølgelig ikke blir belastet med toll. Innvandrere som krysser grensene lovlig eller ulovlig, er ikke subjekt for noen tollbehandling. Kun legale varer er dette.

Presidenten har vel heller ukorrekt benyttet IEEPA-akten for å bløffe eksportørene til USA. Han har simpelt hen foretatt det man kan benevne som en «pokerbløff», for å få rammede, desperate eksportører til USA i tale ved forhandlingsbordet. Ikke all ilagt toll i utgangspunktet vil kunne innhentes, men noe i henhold til de inngåtte forhandlingsavtalene. Dette har tilsynelatende virket. Stolte forhandlere fra ulike land kan deretter reise hjem og skryte av oppnådde rabatter på de amerikanske tollavgiftene.

Alle medlemmer av Kongressen, også omfattet demokratene, har imidlertid holdt kjeft, selv om disse måtte vite at fortolling lå under Kongressens og ikke under presidentens generelle domene.

Enda verre er det at alle nasjoner som eksporterer til USA synes blindt å ha akseptert den nye tolltariffen, og har lagt seg i forhandlinger med US-amerikanerne uten å hensynta at USA er et demokrati, som har vært et foregangsland for andre verdens demokratier i 250 år, og selvfølgelig oppfattes å måtte ha ordnede juridiske forhold. President Trump har tilknyttet saken handlet i strid med en US-presidents fullmakter. Tilsynelatende har det meste av verden latt bløffe av president utspill.

CIT avviste imidlertid Trump-administrasjonens tolkning av 1977-akten som grunnlovsstridig. Dette idet Kongressen altså ikke gir presidenten noen generell myndighet til å fastsette tollsatser. Court of International Trade – CIT, tolket altså ikke IEEPA-akten slik som at denne skulle gi presidenten ubegrenset myndighet til å regulere angjeldende tollsatser angivelig på grunn av en nødssituasjon.

I ettertid, basert på avgjørelsen fra føderal Court of International Trade – CIT, avgjorde imidlertid US District Judge Rudolph Contreras of Washington, D.C., etter stevninger fra de fem USA-baserte selskap, samt gruppen på 12 stater ved disses attorney general, at Trumps tollsatser var ulovlige. Dette omfattet statene Arizona, Colorado, Connecticut, Delaware, Illinois, Maine, Minnesota, Nevada, New Mexico, New York, Oregon og Vermont.

Disse statene utfordrer fire av Trumps presidentordre som har lagt til en toll på 145 % på de fleste importvarer fra Kina, en toll på 25 % på de fleste importvarer fra Canada og Mexico, og en toll på 10 % på de fleste andre varer importert til USA.

Søksmålet utfordrer og forebygger Trumps plan om å heve tollsatser på importvarer fra mer enn 40 andre land den 9. juli, ifølge en pressemelding fra Oregons riksadvokatkontor.

Denne dommen fra US District Judge Rudolph Contreras of Washington, D.C, ble imidlertid avgjort med en innlagt forsinkelse på iverksettelse av dommen omfattet 14 dager. Dette for å gi Trump-administrasjonen eventuell tid til å anke beslutningen inn for ankedomstolen for District of Columbia Circuit, hvilket denne umiddelbart har gjort.

Dersom ankedomstolen nekter å etterkomme den i tillegg midlertidige forføyningen relatert til anken, vil i tilfelle Trump-administrasjonen fremme det forholdet for U.S. Supreme Court. Dette ettersom Administrasjonen ved innlevering av anken torsdag, hevdet i den samtidige midlertidige forføyningen, at denne var begjært for å unngå uopprettelig skade på nasjonale sikkerhets- og økonomiske forhold, i tiden mens District of Columbia Circuit vurderer selve anken.

 

Forholder seg til innledet strategi

 

Grunnet medhold i den midlertidige forføyningen kan President Trump inntil videre, forholde seg til sine presidentordre og tollstrategi som ble bekjentgjort i Rosenhagen i Det hvite hus, på en dag Trump altså kalte «frigjøringsdagen».

Det vises til artikkelen «Risk of both trade war and inflation due to increased tariffs» – link: https://www.em24.uk/risk-of-both-trade-war-and-inflation-due-to-increased-tariffs/

Trump administrasjonen har imidlertid i ettertid stoppet mange av de besluttede avgiftene, samtidig som presidenten har innbudt tollbelastede land til å forhandle med USA om tolltariffene. En rekke tollsatser på dusinvis av land er ellers blitt satt på pause.

Diverse varer undergitt avtalene mellom USA og henholdsvis Mexico og Canada er blitt unntatt fra de 25 % tollsatsene. Massive tollsatser på kinesiske varer har også blitt redusert under forhandlinger. Det henvises til artikkelen «US and China agree to cut tariffs» – link: https://www.em24.uk/us-and-china-agree-to-cut-tariffs/

Kjennelsen på onsdag fra den føderale Court of International Trade – CIT, som blokkerte de fleste av president Trumps omfattende tollsatser, ble midlertidig altså allerede på torsdag foreløpig stanset av den midlertidige forføyningen til ankedomstolen District of Columbia Circuit, mens denne altså vurderer anken.

Ankedomstolen gjeninnførte således for en periode, at de foreløpige avgiftene som presidenten innførte i henhold til en lov om nødberedskap, hvilke for tiden nå forhandles med ulike nasjoner, fortsatt skal gjelde, dog hensyntatt ankedomstolen District of Columbia Circuit sin senere slutning omfattet Court of International Trade – CIT sin ovennevnte kjennelse.

Trump-administrasjon ba den føderale distriktsretten om å gjennomgå CITs avgjørelse og ba også denne om å stanse kjennelsen i tiden mens anken følgelig blir vurdert av ankeretten District of Columbia Circuit.

Administrasjonen meddelte altså ved innlevering torsdag, om at uten medhold i begjæringen av det midlertidige tiltaket, ville denne henvende seg til Høyesterett «for å unngå uopprettelig skade på nasjonal sikkerhet og økonomi, hvilket står på spill». Dette blir imidlertid ikke aktuelt idet ankedomstolen etterkom begjæringen om midlertidig forføyning, mens anken altså ble vurdert.

Uansett utvikling i denne ovennevnte rettstvisten, har Trump-administrasjon påpekt at Presidenten vil fortsette å bruke alle tilgjengelige verktøy denne kan ha til rådighet for å fremme en handelspolitikk som fungerer for alle amerikanere, underforstått, på de utenlandske handelspartnernes bekostning.

Rettsapparatet har altså tilsidesatt president Trumps bruk av IEEPA-akten. Dette kan nok indikere at rettsapparatet tilsynelatende vil komme til å bli svært så aktivisert i president Trumps regjeringstid. Presidenten vil åpenbart utnytte enhver mulighet opp mot det lovlige, for å få igjennom sine målsetninger.

Tilbake til den midlertidige forføyningen som var en del av Trump-administrasjonens anke til Federal Circuit. I en korte ordre ga Federal Circuit de to settene med saksøkere for distriktsdommeren i Washington, D.C., altså de fem USA-baserte selskap, samt gruppen på 12 US-stater, en frist til den 5. juni for å framsette eventuelle kommentarer tilknyttet Trump-administrasjonens anmodning om utsettelse i den midlertidige forføyningen tilknyttet anken til Federal Circuit. Ankeretten har for øvrig akseptert å behandle disse to sakene samlet idet de berører samme forhold.

 

Tilbakeslag for Presidentens økonomiske agenda

 

Avgjørelsen fra U.S. Court of International Trade – CIT, var et betydelig tilbakeslag for Trumps økonomiske agenda, hans tollsatser er sentrale for presidentens argumenter om å gjenopprette produksjonsjobber i USA, hvilket han har lovet vil gi landet mer enn 1 billion dollar i årlige inntekter. For å tvinge handelspartnere inn i forhandlinger, har Trump ellers som pressmiddel i tillegg til tollsatsene, også benyttet trussel om høyere renter. Det diskuteres dog ikke her hvordan, men det antas at dette gjelder internt i USA.

Men presidentens tollsatser har uansett rystet finansmarkedene og skapt frykt for en økonomisk resesjon. Trump har derfor stanset noen av de pålagte tollsatsene mot 57 av USAs handelspartnere.

Trumps bruk av IEEPA-akten til å innføre tollsatser, førte altså til mer enn et dusin søksmål fra stater og bedrifter som ble berørt av tollsatsene. Saksøkerne argumenterer altså for at presidenten ikke hadde myndighet til ensidig å legge tollsatsene på disses handelspartnere, med henvisning tiI denne IEEPA-akten som aldri tidligere har blitt benyttet på tilsvarende vis.

Det må antas at den norske statsministeren og dennes følge, særlig den tidligere Natosjefen Jens Stoltenberg, var godt orientert om at president Trump beveget seg utenfor lovens rammer, men av taktiske- og høflighetsgrunner ikke berørte dette forholdet.

Det vises til avsnittet «Lot seg ikke provosere» i artikklen «Canada’s Prime Minister Carney met with President Trump first time on Tuesday» – link: https://www.em24.uk/canadas-prime-minister-carney-met-with-president-trump-first-time-on-tuesday/

Det rimelig å tro at også statsminister Carney visste at Trump forbrøt seg mot loven for amerikanske presidenter. Men akademikeren Carney, som forut hadde fungert som sentralbanksjef både i Canada og Storbritannia, røpet ikke dette med en mine. Han ønsket ikke personlig å gjøre seg uvenner med president Trump.

 

Featured image:  Illustrasjonsbilde

02/06/2025

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!