Statsminister Boris Johnson har etter dagens parlamentsvalg blitt tvunget til å be EU om nye Brexit-forhandlinger, som medfører forsinkelse til hvilket han uttalte at han heller ville være “død i en grøft” enn å gjøre.

 

Boris Johnson

Statsminister Johnson led et bitende nederlag da Parlamentet nedstemte avtalen hans for å ta Storbritannia ut av EU innen utgangen av måneden og tvang han til å søke en forlengelse han hadde lovet aldri å forfølge.

Den på forhånd trolig av de fleste, forventede resultat i Parlamentets første lørdagsoppmøte siden Falklandskrigen, tvang Johnson til å søke om Brexit-forlengelse og nye forhandlinger. Regjeringen ba, som situasjonen krevde, formelt om utsettelse i et av Johnson usignert brev, men Johnson medsendte et eget signert personlig brev til presidenten for Det europeiske råd, Donald Tusk, der Johnson skrev om at Parlamentets beslutning ville medføre negative konsekvenser for både Storbritannia og EU, sitat: «… ytterligere utvidelse ville skade interessene til Storbritannia og våre EU-partnere, og forholdet oss imellom.»

 

Vil EU gi ny forlengelse?

Donald Tusk

Det er selvfølgelig opp til EU, som ikke er stemt for at Storbritannia skal forlate unionen, å bestemme hvordan disse skal svare på Johnson-regjeringens motstridende brev, men analytikere regner visstnok med at det vil bli gitt en forlengelse.

I London var det en hektisk dag med en voldsom mengde anti-Brexit-demonstranter utenfor Parlamentet mens forhandlingene pågikk om britenes seneste avtale skulle godkjennes for at Storbritannia skulle forlate EU ved månedens slutt.

Statsminister Johnson, som fortsatt ikke har vunnet en eneste avstemning i Parlamentet som statsminister, har likevel ennå mulige utveier. Han vil kunne hevde at han hadde forhandlet fram en brukbar avtale som Parlamentet ulogisk tilsidesatte. Det vil derfor ikke være urimelig å begjære Parlamentsvalg i håp om å få samlet mandat for på det vis å få gjennomført EU-utgangen.

Storbritannias opposisjon er tilsynelatende bestemt på å avvise avtalen og beseire Johnson i valg. Anti-Brexit tilhengerne håper selvfølgelig på å få tvunget fram en ny folkeavstemning som kan reversere Brexit-avgjørelsen.

 

Nord-Irlands Democratic Unionist Party protesterte

De britiske øyer

Johnsons avtale fikk umiddelbart politisk motstand, da Nord-Irlands demokratiske unionistparti nektet å støtte avtalen og sa at den ville spalte Nord-Irland fra Storbritannia og skade landsdelens økonomi. Storbritannia hadde gitt Nord-Irland betydelige innrømmelser i dagene med hektiske forhandlinger, hovedsakelig om hvordan de skulle behandle Nord-Irland, forut for godkjennelse av de 27 andre EU-lederne som var samlet i Brussel til et to-dagers toppmøte for å godkjenne avtalen.

I henhold til avtalen vil Nord-Irland, som er en del av Storbritannia, lovlig forbli en del av EUs tollområde med europeiske regler og forskrifter. Det vil ellers ved Storbritannias EU-utgang alternativt ha blitt tollkontroll mellom Storbritannia og Nord-Irland. Avtalen vil imidlertid tillate fortsatt handel mellom irene uten noen ny grenseforvikling, altså altomfattende myk grense de irske landsdelene imellom. Denne avtalen vil kunne forespeile et håp om en framtidig irsk union for irer på begge sider av irskegrensen og holde de nord-irske gemytter i ro.

 

Europakommisjonens president var glad for avtalen

Jean-Claude Juncker

Presidenten for Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, som hadde dukket opp sammen med Johnson på en pressekonferanse, uttalte: «Jeg er glad for avtalen, men jeg er trist for Brexit.»

Når det gjelder avtalens negative innvirkning på Storbritannias økonomi har analytikere kommet fram til at denne ikke ville være så forskjellig fra no-deal utgangen av EU, som Johnson gjentatte ganger hadde bebudet å gjennomføre dersom det ikke kom til enighet om noen avtale.

Inntektene per innbygger i Storbritannia ville ved avtalen bli redusert med omkring 2,5 prosent i forhold til å være inkludert i EU. Dersom Storbritannia går ut av EU uten avtale vil til sammenligning reduksjonen bli 3,3 prosent.