En innledende handelsavtale mellom Kina og USA ble signert onsdag som en «våpenhvile» i den mer enn to års pågående handelskrigen omfattet stadig eskalerende tollsatser mellom disse verdens største økonomier.

 

For amerikanerne skal avtalen bevirke åpning av det kinesiske markedet for eksport fra amerikanske virksomheter, herunder også særlig av landbruksvarer og energiprodukter. Like viktig er imidlertid at avtalen skal gi bedre beskyttelse for amerikansk teknologi og forretningshemmeligheter. Kina har forpliktet seg til å kjøpe amerikanske varer og tjenester for ytterligere 200 milliarder dollar innen utgangen av 2021 og redusere tollen på amerikanske produkter. Tollen som amerikanerne har ilagt omfattet 360 milliarder dollar vil bero, samtidig som den amerikanske trusselen om tilleggsstraff opprettholdes dersom Kina ikke oppfyller avtalens krav.

 

President Donald Trumps valgløfter
Kina-avtalen er en del av president Trumps valgløfter fra 2016 om å bli tøffere overfor Kina, som presidenten hevder i årevis har driblet amerikansk industri og tilrevet seg amerikanske arbeidsplasser. Amerikanske bedrifter har i handel med Kina blant annet blitt påtvunget og følgelig bedrevet utstrakt utkontraktering av produksjon til kinesiske selskaper, gjerne benevnt outsourcing. Dette har over tid medført stor lekkasje både av amerikanske arbeidsplasser og faktisk nesten hele typer næringer. Kinas billigere arbeidskraft kombinert med dennes statlige subsidiering, samt valutamanipulering, har åpnet for en flom av priskonkurrerende, kinesiskproduserte varer tilbake til USA.

 

USAs eskalerende kinatoll et åpent spill
Amerikanernes enorme tollsatser på kinesiske varer var Trumps-administrasjonens åpne spill for å få kineserne til å jenke seg etter amerikanernes krav om kompensasjon. Avtalen indikerer en totalt endret amerikansk handelspolitikk fra å benytte en type frihandelspolitikk, hvilket landet har blitt spesielt kjent for, til i stedet å bli et land med en beskyttende høy tollmur. Alternativt til som tidligere å benytte lave tollsatser for å fremme enhver handel til å dekke markedets etterspørsel, pålegger Kina-avtalen derimot heretter eksportøren til USA høye tollsatser samtidig som handelspartneren tvinges til å kjøpe fra USA spesielle produkter med omsetningsproblemer for et fastsatt beløp over en bestemt tidsperiode.

 

Kinas metodiske dribling av handelspartnere
Kinesiske konkurrenter har i flere tiår nærmest støvsugd verden for avansert teknologi. Kina-avtalen har som intensjon å begrense kinesernes taktiske tyveri av vestlig teknologi. Det er imidlertid ikke rimelig å tro at dette problemet vil bli helhetlig løst gjennom den nettopp inngått handelsavtalen, som inneholder løfter fra Kina om å stoppe noe av dennes praksis som vestlige virksomheter i lang tid har kritisert, samt dessuten var Trump-administrasjonens begrunnelse for å påstarte handelskrigen. Krigen har dog blitt noe dempet ved inngåelse av denne innledende avtalen i påvente av senere utvidelse gjennom ytterligere avtaler.

 

Kinas subsidierer sin eksport
Kina har skaffet seg teknologisk konkurransedyktig innpass ved enorme statlige subsidier til egne bedrifter for å utkonkurrere utenlandske selskaper, samt å tvinge utlendingene til å gi fra seg teknologi for å kjøpe seg inn på det enorme kinesiske markedet gjennom selskapsavtaler. Nå er spesielt en rekke amerikanske selskaper bekymret for at kineserne vil benytte samme metode også for å tilrive seg markedet eksempelvis for blant annet programvare og chips. Kina har på sin side selvfølgelig benektet at det tvinger utenlandske selskaper til å gi fra seg teknologi. Kina hevder at dette gjør selskapene helt frivillig for å få tilgang til Kinas voksende marked. Kineserne hevder imidlertid at det tas skritt for å løse disse bekymringene.

 

Kinesiske påtvungne joint ventures selskaper
Kineserne  krever eksempelvis at utenlandske selskaper må inngå joint ventures selskaper med samarbeidende kinesiske, lokale virksomheter for å kunne gjøre forretninger i Kina. Dette har spesielt skjedd innen bilindustrien. Det kan også kreves at en viss andel av verdien av et lokalt produsert produkt blir utbetalt til lokale selskaper. Dette skjedde ved kinesernes markedsovertagelse av vindturbiner og solcellepaneler.

For å overholde kinesiske lover om intern sikkerhet, måtte selskapene Amazon og Apple opprette joint ventures selskap med lokale partnere for å håndtere data i Kina. De amerikanske selskapene la med dette sine bedrifter åpne for kinesisk innsyn.

De utenlandske selskapene tør ikke anklage kinesiske partnere for tyveri i frykt for å bli straffet på ett eller annet vis. Til og med å bli ekskludert fra landet. Kineserne har også presset utenlandske selskaper til å gi fra seg tilgang til sensitiv teknologi som del av en angivelig vurderingsprosess. Dette for å sikre at selskapenes produkter er trygge for kinesiske forbrukere.

 

Tyveri av hele produktnæringer
Utenlandske forretningsgrupper peker på fornybar energi som et område der Kina brukte noe av dennes taktikk til å overta hele næringer.

Det spanske selskapet Gamesa Corporación Tecnológica, S.A. som senere ble til Simens Gamesa etter at selskapet fusjonerte med Simens Wind Power, hvilket var basert på det danske selskapet Danregns diversifisering til vindturbinvirksomhet.

Gamesa Corporación Tecnológica, S.A. var innledningsvis verdens markedsleder for vindmøller den gang kineserne i 2005 ga selskapet pålegg om at 70 prosent av hver vindmølle som ble installert i Kina måtte produseres i landet. Det spanske selskapet instruerte deretter mer enn 500 underleverandører i Kina til å produsere nærmest alle enkeltdeler til sine turbiner. Det ble også etablert en virksomhet i Kina til å montere turbinene. Andre multinasjonale vindmølleprodusenter gikk i samme fella. Kinesiske statskontrollerte virksomheter begynte etter hvert selv å montere turbiner med deler fra de samme underleverandørene. Kina er deretter blitt verdens markedsledere på vindturbiner.

På tilsvarende måte tildro kineserne seg også solcellepanelproduksjonen. Der skulle for øvrig minst 80 prosent av det ferdige produkt være produsert i Kina. Ettersom kineserne subsidierer eksportproduksjon og derfor blir billigst i markedet, er de fleste solcellepaneler levert verden over nå av kinesisk fabrikat. Det fryktes at det samme også vil skje med bilproduksjonen. Man bør vel beundre kinesernes enkle, men høyst effektive manipulering av markedsmekanismen, muliggjort grunnet sitt styre som et enevelde og sitt store dominerende egenmarked.

 

All industri kan bli dragens bytte
Ett annet eksempel på den kinesiske dragens manipulering av bedrifter, er kinesernes inntreden i det etablerte bilmarkedet. Kort tid etter at Kina åpnet for utenlandske bilfirmaer, holdt de kinesiske myndigheter en konkurranse blant globale bilprodusenter om hvem som skulle få lov til å komme inn på det kinesiske markedet. Konkurransen mellom bilfirmaene inkluderte en detaljert gjennomgang av hvert selskaps tilbud om å overføre teknologi til joint venture selskap som skulle dannes med en kinesisk statseid partner.

General Motors utdanket både Ford Motor og Toyota ved å bli enige med kineserne om blant annet å bygge et topp moderne bilmonteringsanlegg i Shanghai med roboter til å montere bilene. Volkswagen, som hadde kommet inn i Kina på et tidligere tidspunkt, ble grunnet konkurransen derfor tvunget til også å oppgradere sin virksomhet med tilsvarende produksjonsteknologi.

Det er vel bare å bøye seg for kinesernes enkle, men effektive forretningsferdighet. Kina har med sin dyktighet etter hvert fått verdens største bilmarked, men det vesentlige for landet er at alle bilene som selges er produsert i Kina. Biler og bildeler som ikke er produsert i Kina belegges med høy toll.

 

Sensitiv teknologisk informasjon skal beskyttes
I den nye Kina-avtalen skal amerikanerne ikke kunne tvinges til å overføre til kineserne sensitiv teknologisk informasjon for å drive forretning med disse. Dessuten forplikter Kina seg til å straffe sine eventuelle virksomheter som krenker eller stjeler det som bør betraktes som handelshemmeligheter. Avtalen inneholder således altså klausuler for ikke å bruke kinesiske selskaper for å skaffe seg tilgang til teknologi. Man bør dog selvfølgelig kunne spørre hvordan dette reelt skal kunne kontrolleres. De nye reglene vil sikkert bli som å øse vann med en sil, spesielle omstendigheter, nasjonale interesser, etc., vil sikkert bli et stadig påberopt argument fra de kinesiske tilsynsmyndigheter.

 

Amerikanerne må reagere straks
Handelsavtalen krever amerikanernes eventuelle reaksjon innen korte 90 dager, dersom kineserne ikke etterkommer avalens betingelser. Blant annet omhandler avtalen ikke Kinas subsidier til nye næringer som ikke er nevnt. Dette med relasjon til eksemplet omfattet Kinas subsidiering av solcellepaneler. Kina har imidlertid avvist begrensninger i subsidiering til utvikling og bygging av konvensjonelle fly hvor disse ennå ikke er i markedet, dessuten elbiler hvor hele verden har spesielt behov for utvikling og forskning, samt ellers framtidige, på det nåværende tidspunkt kanskje helt ukjente, teknologier.

Amerikanerne stoler på at avtalen vil medvirke til å hindre at kinesiske konkurrenter kaprer det amerikanske markedet ved subsidierte lavere priser. Dessuten at amerikanske  selskaper blir økonomisk motivert til å revurdere sine forsyningskjeder der disse er avhengige av kinesiske underleverandører.

Mens andre tidligere presidenter forutfor Trump, har forsøkt å gjøre seg mer uavhengig av produkter fra Kina, har Trump derimot invitert Kina til å selge sine produkter til amerikanerne til rettferdige betingelser.

 

Et stunt for årets presidentvalg
Tidspunktet for den innledende handelsavtalen bør vel også karakteriseres som et stunt for Trumps gjenvalg som president i år. Kina erkjenner i avtalen en klar forpliktelse om å styrke håndhevelse av amerikanske patentrettigheter, eller skal vi benevne dette som amerikansk intellektuell eiendomsbeskyttelse? Kina forplikter seg til å gjøre store innkjøp av amerikanske produkter, dessuten gjøre generelle økonomiske endringer som vil være til fordel for amerikansk virksomhet i samhandelen med Kina. Herunder at Kina også har blitt enig om ikke å tvinge amerikanske selskaper til å overlate sin teknologi som betingelse for å drive forretning i Kina, under trusler om straff med eksempelvis forhøyde tollsatser. Kina vil også avstå fra å pålegge sine selskap å skaffe sensitiv utenlandsk teknologi gjennom oppkjøp. Avtalen inkluderer også et viktig løfte fra begge land om ikke å devaluere sine valutaer for å oppnå prismessig fordel i eksportmarkedet.

 

Datasikkerhet er ikke et handelsspørsmål
Kina har imidlertid avvist krav om at avtalens tekst inkluderer løfter om å avstå fra å hacke amerikanske selskaper, inkludert noe om cybersikkerhet og Kinas stramme kontroller over hvordan selskaper håndterer data og nettskyer. Dette ettersom Kina hevdet det ikke var et handelsspørsmål.

Avtalen gjør dessuten for lite for å løse en rekke skadelige strukturelle spørsmål rundt Kinas tilnærming, særlig dens evinnelige mønster omfattet å subsidiere og støtte viktige næringer som konkurrerer med amerikanske selskaper. Slik som altså solenergi, samt spesielt stålbransjen. Amerikanske bedrifter klandrer for øvrig generelt den økonomiske praksis ved å la billigere kinesiske varer få oversvømme USA.

 

Den neste forhandlingsrunden
Trump-administrasjonen har imidlertid uttalt at denne vil ta opp noen nødvendige tilføyninger og endringer i avtalens neste forhandlingsrunde, som vil sluttføres etter det amerikanske presidentvalget. Allerede pålagt toll på kinesiske varer vil bero for først å diskuteres i den neste forhandlingsrunden. Trump sa at han ville fjerne toll dersom partene enes om dette i den forhandlingsrunden. Inntil videre vil USA fortsatt opprettholde en toll på 65 prosent på amerikansk import fra Kina. USA har faktisk nå derfor en samlet tollsats høyere enn for noen annen avansert nasjon. Kina vil til gjengjeld fremdeles tollbelegge importen fra USA med 57 prosent.

Handelsavtalen inneholder en rekke seire for amerikansk industri, inkludert åpning av markeder for bioteknologi, storfekjøtt og fjørfe. Banker, forsikringsselskaper, legemiddelfirmaer og energibransjen er også store mottakere i den innledende handelsavtalen.

 

Konsekvensene av handelskrigen
Usikkerheten som er skapt av framtidige tolltrusler og tilnærming til handel, har tynget økonomien, løftet prisene for bedrifter og forbrukere, forsinket investeringer i selskap og generelt bremset veksten over hele verden.

 

 

 

16/01/2020

Featured image: U.S. President Donald Trump and Chinese Vice Premier Liu He, sign the China-U.S. phase-one economic and trade agreement.