President Tsai Ing-wen ble lørdag gjenvalgt for en ny 4-årsperiode med 57 % av stemmene omfattet 8,2 millioner, i et valg som var dominert av øya Taiwans forhold til Kina.
Republikken Kinas første kvinnelige president
President Tsai Ing-wen er den første kvinnelige presidenten i Republikken Kina som øystaten formelt heter. Imidlertid omtales øya som oftest bare som Taiwan. Tidligere ble Taiwan benevnt Formosa.
President Tsai er juridisk utdannet med Bachelor of Laws fra National Taiwan University i 1978. Deretter studerte hun i USA og England. Hun tok Master of Laws ved Cornell University Law School i New York i 1980 og Ph.D. in Law ved London School of Economics and Political Science i 1984, med spesialitet innen Internasjonal handelslov og konkurranselovgivning.
Øya Taiwan er en del av det 2000 år gamle kinesiske keiserdømmet som tok slutt ved Xinhai-revolusjonen i 1911 da Qing-dynastiet ble styrtet, med etablering av den Kinesiske Republikk i 1912. På slutten av andre verdenskrig overga japanerne Taiwan til Kina.
I løpet av den kinesiske borgerkrigen tok kommunistene under ledelse av Mao Zedong kontroll over det kinesiske fastlandet og proklamerte en folkerepublikk i 1949.
Det nasjonalistiske partiet Kuomintang under ledelse av Chiang Kai‑shek, rømte fra kommunistene over til Taiwan og videreførte her sitt styre i restene av den Kinesiske Republikk. Chiang Kai-shek hevdet offisielt å være hele Kinas lovlige regjering med ambisjoner om å ta tilbake tapt område fra kommunistene. Det offisielle målet om å gjenerobre fastlandet ble imidlertid først forlatt i 1992. I 1980 og 90-årene utviklet Republikken Kina seg fra å være en ettpartistat til et demokrati med et flerpartisystem og allmenn stemmerett.
Motstand mot tettere bånd til folkerepublikken
President Tsai og hennes partifeller motsetter seg steilt tettere bånd med den Kinesiske folkerepublikken, som omfatter det gigantiske kinesiske fastlandet. I sin seierstale i hovedstaden Taipei, anmodet president Tsai om at den Kinesiske folkerepublikken dropper sin vedvarende trussel som denne kontinuerlig har opprettholdt i 70 år, altså siden slutten av den kinesiske borgerkrigen i 1949, om å ta Taiwan med makt. Folkerepublikken hevder å ha suvereniteten over øya.
Den gjenvalgte presidenten har påpekt at Taiwans vilkår for eventuell forening med det kinesiske fastlandet ikke er sammenfallende med Beijings ønsker. President Tsai håper at myndighetene i Beijing har vilje til å forstå dette. Det demokratiske Taiwan med dennes demokratisk valgte regjering, vil ikke etterkomme Beijings vedvarende trusler og skremsler om krig. Det selvpålagte verdenspolitiet, atommakten USA, er lovlig forpliktet til å forsyne øya med midler til å forsvare seg mot atommakten Folkerepublikken Kina.
USA muliggjør Taiwans selvstyre
Taiwanerne kan med USA i ryggen foreløpig kunne hevde selvstyre. Den for så vidt lille republikken, som har et samlet areal kun nær 36.000 km² inkludert noen småøyer, beror i havet 180 km utenfor Folkerepublikkens lange kystlinje. I skrivende stund, i henhold til Worldometers kontinuerlig pågående telleapparatet, har Taiwan en samlet folkemengde på knapt 24 millioner innbyggere. Til sammenligning har Folkerepublikken et landareal på hele 9.597 million km², altså er denne nær 270 ganger større enn Taiwan. Dennes folkemengde er i henhold til samme telleapparat, nær 1.437 millioner, altså 60 ganger høyere enn Taiwans.
Hong Kong-opprøret styrket president Tsai
Folkerepublikken Kinas håndtering av den senere tids protester i Hong Kong, oppfordrer Taiwan til aldri frivillig å underlegge seg Folkerepublikken Kina i ett land med to politiske systemer, slik som det ble avtalt med britene ved tilbakelevering av Hong Kong i 1997. President Tsai og hennes partifeller mener det systemet enn så lenge ikke har vist seg levedyktig, men Folkerepublikken er ubetinget under stadig mer demokratisk utvikling. Utenforstående bør nok forstå og hensynta at det må styres med en noe strengere hånd for å holde Folkerepublikkens enorme folkemengde i ro og orden.
Folkerepublikken tok plassen i Sikkerhetsrådet
Republikken Kina var fast medlem av FNs sikkerhetsråd fram til 1971, men ble da utvist til fordel for Folkerepublikken Kina. De fleste stater har anerkjent Folkerepublikken som Kinas lovlige myndighet og Republikken Kinas internasjonale anerkjennelse har derfor avtatt, men de fleste opprettholder likevel et tvetydig forhold til Taiwan gjennom gjensidig handel. Folkerepublikken boikotter imidlertid alle stater som anerkjenner Republikken Kina som en suveren nasjon. Noen få stater og Vatikanet har formell diplomatisk kontakt med Republikken Kina. Diplomatisk kontakt med øvrige andre stater skjer uformelt.
Ønsker ikke å kompromittere Taiwans uavhengighet
President Tsais ønske er ikke å kompromittere Taiwans uavhengighet, men opprettholde den eksisterende situasjon til Folkerepublikken. Hennes holdning er ekstremt populær og medførte 1,3 millioner flere stemmer denne gang enn ved seieren i 2016. I en tale om Hong Kong-protestene i juni sa imidlertid president Tsai “… alle som prøver å undergrave Taiwans suverenitet og demokrati eller bruke landet som politiske forhandlingsbrikker, vil mislykkes.”
Folkerepublikken Kina har imidlertid prinsipielt aldri gitt avkall på å bruke makt for å bringe Taiwan under sin kontroll. Denne advarte senest i forrige uke om at denne var klar for krig hvis Taiwan skulle framsette noe krav om uavhengighet. Taiwan har for øvrig aldri erklært uavhengighet fra resten av Kina.
Styrkeforholdet kun av akademisk interesse
Selv om det reelt kun har akademisk interesse, er forholdet militært mellom maktene som myggen mot elefanten. Taiwan har selv en stående styrke på 163.000 mann og en reserve på 1.657.000 mann. Folkerepublikken Kina har med Chinese People’s Liberation Army verdens største stående styrke. Ved årsskiftet 2020 omfattet denne visstnok 2.035.000 mann, reserven er vel titalls ganger større.
Det skal imidlertid ikke store fantasien til for å kunne tenke seg at USA sikkert ville se det tjenlig kun ved en signatur å «veksle inn» Taiwan til Folkerepublikken Kina, dersom dette en dag skulle bli nødvendig for å bevare verdensfreden.
Denne uken hadde eksempelvis Taiwan en to dagers militærøvelse. På samme tidspunkt avholdt Folkerepublikken demonstrativt egne øvelser utenfor fastlandskysten mot øya. Konklusjonen er vel at Folkerepublikken lar Taiwan bero som et demokrati i sitt stadig friere kommunistiske domene, som inntil videre et autonomt territorium, slik som den tidligere britiske kolonien Hong Kong inntil 1997, samt den tidligere portugisiske kolonien Macao inntil 1999.
USA et lokalt mareritt for Folkerepublikken Kina
Rimeligvis for å holde styr på sin egen befolkning så vel som å terge Taiwan noe, kunngjorde Beijing i sommer å slutte med utstedelse av individuelle reisetillatelser til Taiwan. Enkelte reisende fra noen titalls kinesiske byer har siden 2011 vært i stand til å besøke Taiwan. Reiseforbudet gjelder imidlertid ikke turister som reiser i grupper, altså som kan kontrolleres politisk. Besøkstallene fra Folkerepublikken til Taiwan var eksempelvis i 2017 og 2018 omkring 2,7 millioner og forventes å holde seg på samme nivå, hvilket kan regnes som en fortsatt «gest» fra det kinesiske fastlandet til sine artsfrender på Taiwan.
Beijing har kritisert USA for ikke å følge en vedtatt One China-politikk, som USA skal ha akseptert for angivelig bare å ha formelle bånd til Taiwan. Mange vil vel anta at dette må oppfattes som et mareritt for Folkerepublikken, å være stormakt uten å ha kontroll foran sin egen stuedør.
Til Folkerepublikkens store irritasjon patruljerer USA med krigsskip i området ved Taiwan som følge av sine forsvarsforpliktelser, men har ingen direkte angivelig offisiell forbindelse til øyriket. Likevel utstedte USA imidlertid nettopp et lovforslag som oppfordret til tettere økonomiske forbindelser med Taiwan og omvendt. Forut har USA eksempelvis godkjent salg av forsvarsmateriell i år til Taiwan for over 2 milliarder dollar.
Det amerikanske utenriksdepartementet gratulerte president Tsai med valgseieren og presiserte at under hennes ledelse dannet Taiwan et lysende eksempel for andre land som strever for demokrati, velstand og samlet bedre forhold for folket.
12/01/2020
Featured image: The Nanfang’ao Fishing Port, a fishing harbor in Su’ao Township, Yilan County
