Med president Joe Bidens valg av tidligere utenriksminister i 2013-2017 i Obama-administrasjonen, den 76 år gamle John Kerry, har USA fått en erfaren diplomat som leder for landets klimapolitikk.

 

John Kerry

Den valgte president Joe Biden har forpliktet seg til å prioritere klimaet i sin presidentperiode. Målet er å gjøre USA karbonnøytralt innen 2050. Kerrys stilling vil bli inkludert i National Security Council som omfatter presidentrådgiverne og statsråd vedrørende nasjonal sikkerhet og utenrikspolitikk. John Kerry twitret etter utnevnelsen i den nyopprettede stillingen som spesiell presidentutsending for klima. «Amerika vil snart få en regjering som behandler klimakrisen som den presserende nasjonale sikkerhetstrusselen den er.» Kerry fortsatte med å skrive, «Det vil være en ære å samarbeide med våre allierte og partnere, sammen med den voksende horde av unge ledere i klimabevegelsen, for å takle klimakrisen med det alvor og hast som denne fortjener.»

Det var også Kerry som undertegnet Paris Climate Accord på vegne av USA i 2016, dessuten var han med på å forhandle fram Kyoto-protokollen etter en konferanse i Kyoto, Japan i 1997.

 

Kyoto-protokollen

Kyoto-møtet 1997

FNs rammekonvensjon om klimabeskyttelse er nedfelt i Kyoto-protokollen. En tilleggsprotokoll som ble vedtatt og trådte i kraft i 2005 setter for første gang bindende målverdier etter internasjonal lovgivning for klimagassutslipp. I begynnelsen av desember 2011 hadde 191 stater og EU ratifisert Kyoto-protokollen. USA nektet imidlertid ratifisering i 2001, dessuten trakk Canada seg fra protokollen i 2011, fordi landet hevdet den ikke funksjonerte.

Deltakende industriland forpliktet seg til å redusere sine årlige klimagassutslipp innen den såkalte første forpliktelsesperioden 2008–2012, med et gjennomsnitt på 5,2 prosent sammenlignet med 1990-nivåene. Disse utslippsreduksjonene ble oppnådd. Etter fem års nye forhandlinger, fra FNs klimakonferanse på Bali i 2007 til FNs klimakonferanse i Doha i 2012, ble de kontraherende statene enige om en annen forpliktelsesperiode fra 2013 til 2020, som ble benevnt Kyoto II. For perioden etter 2020 ble partene i rammekonvensjonen om klimaendringene enige om Parisavtalen.

 

Inn igjen i Parisavtalen
Kerrys første oppgave vil bli igjen å etablere USA i den internasjonale Parisavtalen om klimaendringer, som landet forlot under president Donald Trump. John Kerry bidro til å bringe verden inn i Paris-klimaavtalen og sementere USAs anseelse som verdens klimaleder. Denne posisjonen var nå i ferd med å bryte sammen. Den valgte presidenten Biden ber Kerry, som USAs spesielle klimautsending, umiddelbart gjenopprette denne posisjonen. Kerry som klimautsending planlegger altså å bli inkludert i Bidens National Security Council.

Prosessen med å gjenoppta deltagelsen er en enkel formalitet omfattet at Biden kun skriver et brev til FNs generalsekretær. Det vil medføre at USA igjen er på laget bare 30 dager senere. Det forventes at Kerry vil føre den internasjonale mønstringen helprofesjonelt for USA. Det vil bli satt egne koordinatorer for å disponere de innenlandske detaljene. Miljøgrupper vil gjerne at denne jobben går til guvernøren i Washington, Jay Inslee, fordi denne ønsker å fase ut kull allerede innen 2030 og gjøre USA karbonnøytralt så tidlig som i 2045.

Bidens beslutning om å ta USA tilbake til Paris-avtalen har økt forventningen om å nå klimaavtalenes ambisiøse langsiktige mål for 2050. En delt Kongress mellom demokrater og republikanere, kan imidlertid begrense Bidens totale klimainnsats. USAs utfordring ligger i å bestemme det nye utslippsreduksjonsmålet som må avgis under klimaavtalen innen 2030. Det kan være for USA, i stedet for å forhandle om et nytt mål i 2030, enklest på nytt å vedta 2030-målet som i sin tid ble satt av Obama-administrasjonen. De fleste klimaeksperter er imidlertid enige om at dette ikke lenger vil være tilstrekkelig.

Med både EU, Kina, samt altså igjen USA på arbeidslaget mot målet «nullutslipp», er muligheten for å lykkes bedre. Dette også ettersom det vil bli lettere å lede de også mindre aktørene til å ta de nødvendige, samt overholde korrekte beslutninger. Det internasjonale samfunnets innsats har i stor grad eskalert. Mange land og regioner har forpliktet seg å flytte økonomiene sine mot null klimagassutslipp innen midten av århundret. Dette inkluderer store økonomier som samlet EUs, eller både Japan, Kina og Sør-Korea. Ellers har økende antall byer, regioner og andre stater satt seg lignende målsetninger. Trumps uforsonlige holdning til å redde klimaet kan faktisk ha stimulert noen, kanskje særlig kineserne, til å kunngjøre slike optimistiske beslutninger.

Å få implementert alle løftene er det som betyr noe nå, og det vil kreve ledelse, detaljert planlegging og nøye diplomati. FNs klimakonferanse i november 2021 vil komme til å bli spesiell. Det vil være første gang ulike land vil evaluerer sin framgang i henhold til Parisavtalen. Det forventes at disse deretter vil styrke sine framtidige forpliktelser. Mange tekniske detaljer må fremdeles utarbeides, inkludert internasjonale handelsrammer og standarder som kan stimulere lands muligheter til å redusere klimagassutslipp nok til å holde den globale oppvarmingen i sjakk. Karbonprising og avgiftsjusteringer ved karbongrenser som kan skape motivasjon for selskaper til å redusere sine utslipp, kan være en del av de helhetlige incitamenter. Det vil også være behov for omfattende, konsekvente, nasjonale planer for benyttelsen av energi.

 

Gjenopprettelse av kansellerte miljøregler

President Donald Trump

Trump-administrasjonen kansellerte omkring 100 miljøregler og forskrifter. Disse må gjenopprettes av Biden. Dette vil dog kunne bli problematisk på nasjonalt nivå dersom demokratene ikke vinner flertall i Senatet i januar. Vinner ikke demokratene i Senatet, vil nok både eventuelle nye tiltak og gjenopprettelse  av de tidligere som ble kansellert av Trump-administrasjonen, kunne havne i domstolene hvor republikanerne dominerer Høyesterett.

Biden har også meddelt at denne har planer om å opprette en divisjon for miljø- og klimarettferdighet innen justisdepartementet for å utfylle arbeidet med miljø- og naturressurskommisjonen, hvilket vil løfte miljørettferdighet opp i den føderale regjeringen. Dette organet vil hjelpe berørte borgere gjennom den nødvendige prosessen for å oppnå karbonnøytralitet innen 2050. Det vil nødvendigvis oppstå tapere som følge av den strenge klimapolitikken. Bedrifter vil gå konkurs fordi disses forretningsmodell ikke lenger vil kunne fungere. Spesielt i landetes kullregioner vil mange arbeidsplasser forsvinne. Det vil være essensielt å sette opp en kommisjon for å bistå disse regioner.

 

Valget i Georgia avgjørende

Kart over staten Georgia

USA som historisk var verdens største og i dag er den nest største klimagassprodusent etter Kina. Konkrete innenlandske tiltak i USA for å redusere utslippene vil være avgjørende for å gjenvinne den globale tillit. Effekten av klimaendringene er allerede tydelige over hele kloden, fra ekstreme hetebølger til havnivåstigning. Det er imidlertid håp i den skremmende utviklingen. Sol- og vindkraft har blitt de billigste formene for kraftproduksjon globalt. Innovasjon og teknologisk framgang fortsetter raskt for å støtte en overgang til ren energi. I USA under en Biden-administrasjon, vil en langsiktig nasjonal klimalovgivning være avhenge av hvem som styrer Senatet. Dette vil imidlertid altså ikke være klart før etter valget i Georgia i januar.

Men det mangler imidlertid likevel ikke ideer til tiltak, metoder Biden fremdeles kan iverksette, selv om hans forslag blir blokkert i Kongressen. For eksempel kunne han bruke presidentordrer og direkte statlige etater for å skjerpe regelverket om klimagassutslipp. Denne kan øke forskning og utvikling innen teknologier for ren energi. Dessuten kan presidenten bemyndige stater til å overskride nasjonale standarder. California har tidligere satt standarder for automatisk utslipp. Lokalsamfunn som er berørt av nedgangen i fossile brensler, må avhjelpes ved å skape en bærekraftig overgang omfattet intensivering for alternativ virksomhet.

USAs posisjon som er både verdens største olje- og gassprodusent, dessuten den største forbruker, skaper politiske utfordringer. Amerikansk energisikkerhet blir imidlertid behandlet med mistenksomhet av europeere. For ikke lenge siden blokkerte Frankrike eksempelvis en kontrakt på flere milliarder dollar for å kjøpe flytende naturgass i USA.

 

Samlet innsats er avgjørende
Det er selvsagt verdens samlede innsats og ikke ett enkelt land eller en enkelt individs innsats som vil berge verdens klima fra gradvis destruksjon. Ved Bidens tiltredelse i presidentembetet, vil imidlertid diplomaten John Kerry med sin brede internasjonale erfaring, kunne delta i pågående diskusjoner om energiutviklingen både i FNs generalforsamling og andre samlinger av internasjonale ledere. Da vil amerikanerne ikke lenger være hindret tilknyttet klimaspørsmål for hvilket den utgående Trump-administrasjonen var eksponent. Denne har motarbeidet diskusjon om klimaspørsmålene både i G-7- og G-20-forum. USA vil igjen kunne bli et ledende land for å redde verdens klima og framtid.

 

 

 

02/12/2020