Den 19. juli 2020 nektet president Donald Trump å svare på spørsmålet fra Fox News Sunday, om han ville godta resultatene av presidentvalget i november dersom han skulle tape for demokraten Joe Biden.
Trump svarte mediet derimot temmelig upresist: «Jeg må se. Jeg skal ikke bare si ja. Jeg skal ikke si nei.» Trump twitret deretter: «… at det ville være en borgerkrigslignende situasjon hvis jeg ble fjernet fra vervet.»
Michael Cohen, som var Trumps tidligere advokat, sa til Kongressen: «Gitt min erfaring med å jobbe for Trump, frykter jeg at hvis han taper i 2020, vil det aldri bli en fredelig maktovergang.»
Det som her skrives nedenfor er selvfølgelig et tankespill ut fra muligheter til å oversitte perioden ved tapt valg, ikke det at det antas at Trump vil komme til å gjøre dette. Flere presidenter har imidlertid faktisk diskutert å bero i embetet ut over innvalgt periode.
Kompromittert valg
For å trenere kan en president eksempelvis faktisk bare hevde, selv uten å framlegge noen relevante bevis, at han fikk flertall i den lovlige avstemningen når millioner av ulovlige stemmer fratrekkes resultatet. Selv om det altså ikke direkte forventes, kan derfor president Trump ut på valgnatten i november dukke opp på TV-skjermen som en taper av valget og eksempelvis uttale:
– Valget er blitt kompromittert.
– Kina, Russland eller Iran har hacket valget.
– Millioner av uautoriserte innvandrere har avgitt stemmer.
– Inntil regjeringen kan få valget verifisert fortsetter nåværende president i dennes rettmessig innvalgte embete.
Presidenten kan således gi en utøvende ordre som blokkerer valgresultatene.
Utsette valget
Et annet scenario kan være at president Trump rett før valgdagen, kan foreslå:
– å utsette valget til USA kan sikre at bare kvalifiserte amerikanske borgere kan stemme,
– eller i disse koronatider, å utsette valget grunnet rikets tilstand relatert til den pågående korona-pandemi.
Høyesterett kan også bestemme at presidenten har lovlig myndighet til å utsette valg. Den fungerende Høyesterett har å respektere den utøvende makt.
Kongressens stadfestelse av valget
Den tolvte endringen av grunnloven påla Kongressen plikt til etter valget endelig å beslutte hvem som skal bli president, hvilket vil si at Kongressen må bekrefte valget. Den 5. januar 2021 møtes medlemmene av Kongressen og Senatet, inkludert de nylig tiltredende representantene i begge kamrene, for å gjennomføre den offisielle beslutningen i henhold til valgresultatet. Visepresidenten vil opptre som president i Senatet, presentere opptellingen og kunngjøre resultatene av avstemningen. Trump kan eksempelvis be Mike Pence om ikke å delta i Senatet før valget er bekreftet rent eller inntil etter at det er eventuelt korrekt omgjort.
Direkte til rettsapparatet
Trump kan også umiddelbart omgå Kongressen og gå direkte til rettsapparatet, bestride resultatene og etablere langtekkelige juridiske kamper. Dette er heller ikke spesielt sannsynlig, men det har dog skjedd tidligere. Trump-kampanjen kan saksøke særlig demokratisk støttede distrikter for angivelige uregelmessigheter og be om at dommerne skal forkaste valgresultatene. Stemmelokaler i vanligvis demokratiske regioner kan påstås å ha blitt holdt åpent urettmessig lang tid eller at stemmetellerne ulovlig har nektet å telle sent innleverte stemmesedler. Eventuelle republikansk polariserte domstoler kan underkjenne valgurnene i omstridte distrikter. Når urner blir kastet, får Trump som president statens valgstemmer.
Rettssaker over hele USA
Det henvises som eksempel til den bitre kampen i 2000 mellom George W. Bush og Bill Clintons visepresident Al Gore, etter at Gore først hadde blitt utropt som vinner av valget i Florida. Til slutt trådte Høyesterett med sitt republikanske flertall, inn for å løse spørsmålet. Høyesterett ga seieren i 2000 til republikaneren Bush. Forsinkelsen i avgjørelsen mellom Bush og Gore handlet bare om staten Florida og kampen tok én måned. Hva blir resultatet om Trump saksøker tilknyttet valgresultatene i flere stater over hele USA? Alle kandidater har rett til å bestride valgresultater i føderal domstol. Det er ikke opp til den enkelte kandidaten å avgjøre om valget er gyldig. De har all rett til å søke domstolskontroll.
Taktisk utnevnelse av valgmenn
Grunnloven gir statlige lovgivere frie tøyler for å bestemme hvordan de skal velge valgmenn. Nesten alle stater krever at valgmenn skal stemme i samsvar med folket. Stater kan vedta lover som gir den statlige lokale regjeringen direkte makt til å utnevne statens valgmenn. I statene North Carolina, Michigan og Wisconsin kom det ved midtermene i 2018 demokratiske guvernører. Statenes republikanske regjeringer, The Grand Old Party, GOP-regjeringene, mistet med valget makt til demokratene og vil følgelig også prøve å redusere disses makt, hvilket kan gjøre utslag ved kommende presidentvalg. På en annen side, en republikansk guvernør er rimeligvis en Trump-alliert. Denne kan undertegne en proposisjon og hevde at kontroverser gjør tallene fra folkeavstemningen upålitelige og at kun guvernøren kan indikere folks virkelige vilje.
Trump bare nekter
Dersom intet av det ovennevnte inntreffer, men Trump likevel bare nekter å forlate Det hvite hus, kan denne selvfølgelig ikke styre alene. Denne ville trenge bistand fra den utøvende makt. Militæret fortsetter imidlertid å adlyde Trumps ordrer inntil den 20. januar 2021 og vil deretter ikke kunne påberope seg lojalitet til Trump. Hvis også Trump skulle holde seg fraværende på innvielsesdagen i 2021, ville domstolene begynne å vurdere om den utgående presidentens ordrer lenger er lovlige. Det hvite hus er kun symbolsk. Det er ingen lov som sier at presidenten må styre derfra.
Høring av etterretningen
Senatorer og representanter samlet beslutter ikke å utsette eller endre stemmetellingen uavhengig av kandidatens innvendinger. Nåværende medlemmer av Kongressen kan også beslutte å holde offentlige høringer av etterretningstjenestenes ledere, dersom noen tjenestemenn eller kandidater antyder at stemmetellingene har blitt påvirket av utenlandsk valginnblanding eller av andre grunner.
Vitnemål fra etterretningsfagfolk kan avkrefte eller bekrefte påstander fra Trump eller en hvilken som helst annen kandidat, om at den endelige avstemningen ikke skal innfris. Bør Kongressen gjøre noe for å sikre at presidenten i 2020 eller deretter ikke kan forstyrre resultatet av et valg? Eller kan sittende president og dennes motkandidater få prøve plausibiliteten i alle sine påstander for retten?
22/07/2020