De to atommaktene India og Pakistan har utkjempet tre fulle kriger og har hatt en stadig pågående konflikt tilknyttet landområdene Jammu og Kashmir hvor det er muslimsk flertall. Nå har konflikten igjen eskalert etter at den indiske regjeringen besluttet å oppheve artikkel 370 i Indias grunnlov, som hadde sikret områdets uavhengighet i alle saker unntatt utenrikssaker, forsvar og kommunikasjon.

 

Opphevelsen av artikkelen er utvilsomt det mest vidtrekkende politiske grepet i den omstridte regionen siden delingen av det britisk styrte indiske kontinentet i 1947, da statene ble opprettet. Den indiske regjeringens beslutning om å innføre direkte styre fra New Delhi er et forsøk på å eliminere Kashmirs krav om framtidig selvstendighet.

Maharaja Hari Singh

De britiske koloniherrene ga den lokale maharaja (fyrste) Hari Singh av Kashmir rett til selv å bestemme hvilke av de to landene, India eller Pakistan, han ville tilslutte seg. Singh valgte det hindudominerte India, selv om flertallet av Kashmirs befolkning var muslimer. Etterfølgende kriger og konflikter har imidlertid medført at India i dag kun styrer 43 prosent av landarealet i delstaten Jammu og Kashmir, nedenfor for enkelhets skyld samlet benevnt Kashmir. Området omfatter imidlertid 70 prosent av befolkningen hvorav mer enn 60 prosent er muslimer, noe som gjør området til den eneste staten i India hvor muslimer er i flertall. Pakistan derimot styrer et tynt befolket, vanskelig tilgjengelig fjellområde, som omfatter 37 prosent av Kashmir. Kina har imidlertid kontroll over de resterende 20 prosent.

Pakistan, som ble opprettet som en stat for indiske muslimer, godtok selvfølgelig ikke at det muslimdominerte Kashmir skulle tilhøre det ikke-muslimske India. Det gjorde heller ikke en stor del av Kashmirs innbyggere som altså var muslimer.

Allerede før India og Pakistan fikk sin uavhengighet fra den britiske kolonimakten hadde Kashmirområdet vært heftig omstridt. Maharaja Singh hadde innledningsvis riktignok ønsket at Kashmir skulle ha felles tilhørighet til begge nabolandene India og Pakistan, men India ble valgt som honnør til India som takk for dennes hjelp i forbindelse med invasjon av pakistanske stammer i Kashmir.

 

Krig 1947 allerede ved Indias og Pakistans etablering
Etter maharaja Singhs valg om tilhørighet til India, brøt det ut krig mellom India og Pakistan. India tok kontakt med FN som etter hvert stilte med tropper og framsatte forslag om å opprette en demilitarisert sone mellom partene, inntil det kunne avholdes et valg som kunne avgjøre folkets ønske om hvilket land de ville tilhøre. Partene ble imidlertid ikke enige om denne sonen forutfor at valg kunne avholdes. I juli 1949 ble imidlertid India og Pakistan endelig enige om å etablere våpenhvile langs en linje fastsatt av FN og regionen ble således delt i henhold til denne linjen hvilket likevel ikke roet partene.

 

Krig 1965 og 1999 mellom to atommakter
En ny full krig oppsto imidlertid i 1965 og deretter en tredje i 1999. Den seneste var etter at begge partene hadde erklært seg som atommakter. Verden ventet nok i spenning ettersom man heller ikke må glemme at India, i forhold til Pakistan er en stormakt i verdensformat.

 

Logikk som kranglende barn, men med atomvåpen i lekebøtta
I dag krever fortsatt begge parter full kontroll over det totale territoriet som de bare behersker deler av. Internasjonalt betraktes områdene som hver av partene administrer, som henholdsvis India-Kashmir og Pakistan-Kashmir. Væpnede opprør mot det indiske styret har blitt utkjempet kontinuerlig de seneste tre decennier og har kostet titusenvis av menneskeliv. Styrker bestående av hundretusener har vært låst i full beredskap på begge sider. India, som alene har hatt over 700.000 paramilitære i Kashmirområdet, beskylder Pakistan for å provosere til uro, samt å drive oppbakking av militante separatister i området. Pakistan avviser selvfølgelig dette med samme logikk som barn krangler. Problemet er at begge barna har destruerende atomvåpen i lekebøtta i stedet for lekespader. Kashmirkrisen regnes da også som en av verdens absolutt farligste konflikter.

 

Forutsetning for indisk autoritet er eliminert
At den indiske Modi-regjeringen den 5. august i år plutselig ville fjerne artikkel 370 fra den indiske grunnloven i henhold til regjeringens tidligere valgløfter tilknyttet Kashmirs status, skapte voldsom bekymring. Den spente situasjonen ble dramatisk forverret. Separatistene blant befolkningen hevder at Kashmir mangler grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 370 i den indiske grunnloven var bakgrunnen for den privilegerte statusen India har hatt i Kashmir. Denne artikkel var forutsetningen som de indiske myndigheter måtte akseptere for å kunne invadere Kashmir ved avvikling av det britiske kolonistyret på det indiske kontinentet og opprettelsen av statene India og Pakistan. Artikkelen skulle forsikre at Indias okkupasjon ikke skulle være evigvarende, men at befolkningen i Kashmir etter hvert skulle få selvstyre og hverken styres av India eller Pakistan.

 

Kruttønne
De indiske myndigheter har gradvis tatt mer og mer kontroll over Kashmir og reagert uforholdsmessig voldsomt mot alle som har utfordret Indias autoritet. Dette har medført at Kashmir har blitt til verdens mest militariserte område, en riktig kruttønne. Stor irritasjon og oppgitthet er det også hos lokalbefolkningen, at indiske styrker i området ikke kan bli utsatt for rettsforfølgelse for overgrep mot befolkningen, i henhold til en lov som ivaretar styrkenes immunitet.

Telefon og internett i området ble utkoplet noen dager forut for annonsering av regjeringens ordre om fjerne artikkel 370. Ansamling av folk og demonstrasjoner ble forbudt. Turister ble beordret om å forlate området på grunn av terrorfare og ytterligere titusener av soldater ble sendt inn. Den humanitære situasjonen skal være svært prekær med stor arbeidsløshet og nød. Også medisintilførsel skal være forstyrret. Det foregår nå demonstrasjoner og regulære gatekamper i Kashmir.

Pakistan nedgraderte alle diplomatiske bånd med India etter at artikkel 370 ble fjernet, dessuten ble all handel suspendert. India avviser Pakistans handlinger og hevder at artikkel 370 er et indisk indre anliggende som ikke forstyrrer grensene, samt at det er et forhold som ikke vedrører Pakistan.


Må løses som folkerettslig internasjonal konflikt
Selv indiske kritikere av regjeringens omstridte beslutning tilknyttet artikkel 370, hevder at dette er et ledd i å endre sammensetningen av befolkningen i Kashmir. Den reelle målsettingen er å gi folk fra resten av India rett til å kjøpe eiendom og bosette seg permanent i området. Dette etter samme mønster som Israel benytter for å la muslimene bli i mindretall på Vestbredden ved å la israelittene bosette seg der.

Indias sletting av artikkel 370 er en tilsidesettelse av Kashmirs egen bestemmelsesrett, dessuten en total ignorering av de tilrelaterte FN-resolusjonene vedrørende området. Kashmirkonflikten har med dette endret seg fra å være en lokal disputt mellom India og Pakistan til å bli en internasjonal, folkerettslig tvist, nå med India som okkupant. Tvisten bør således behandles som sådan i henhold Wien-konvensjonen om traktatretten som regulerer inngåelse, endring, tolking av traktater i folkeretten og sammen med FN-pakten danner grunnvollen for det internasjonale samarbeid.