USAs grunnlov har ingen bestemmelse om noe offisielt språk. Det er heller ikke noe annet som påberoper dette. Det er imidlertid engelsk som mest benyttes. Ifølge United States Census Bureau er det nest mest talte språk i USAs hjem spansk. 12,6 prosent omfattet 41 millioner av rundt 60 millioner er latinere i henhold til folketellingen i 2017.

 

USAs språk i nord og landets grenser mot Canada
Under den amerikanske frihetskrigen i 1776 – 1783, beholdt britene Canada og Florida gikk tilbake til spanjolene. Ved USAs kjøp av Louisiana fra Frankrike i 1803 overtok USA dessuten landområdene vest for Mississippi hvilke Frankrike hadde kjøpt fra Spania i 1800.

Ved freden i Utrecht i 1713, som avslutning på Den spanske arvefølgekrigen, ble det inngått en rekke avtaler mellom europeiske land. Frankrike måtte blant annet avstå Hudson Bay-områdene og Newfoundland til Storbritannia. Ved freden etter Sjuårskrigen i Paris i 1763, avsto Frankrike resten av Canada og territoriet var blitt en heleid britisk koloni. Den franske påvirkning i Canada kom likevel til å bli varig. Som følge av uro og strid i Canada etter den britiske lojalist-innvandringen, da mer enn 40.000 lojalister som i fortsatt troskap til den britiske krone flyktet fra USA etter amerikanernes løsrivelse, ble Canada i 1791 delt i to provinser med delvis selvstyre omfattet Québec området, Nedre Canada, som var fransk og katolsk og Øvre Canada som var britisk og protestantisk.

I 1837 kom det til et opprør i Québec-området og i 1840 ble de to Canadiske provinsene igjen forent med felles guvernør og parlament, således snakkes det både fransk og engelsk i Canada. Engelsk var ikke det eneste språket som ble benyttet i USA. I nordøst av det som senere ble USA, var på 1700-tallet faktisk tysk mest benyttet. Språkforskere hevder således derfor at tysk gjerne kunne ha blitt språket for den nye nasjonen, men det er vel noe tvilsomt tatt i betraktning den store innvandringen som senere fulgte fra England og Irland, samt at engelskmennene var i flertall ved løsrivelsen.

USA forsøkte imidlertid å erobre Canada mens engelskmennene var opptatt med Napoleonskrigene. Derfor erklærte USA i 1812 krig mot Storbritannia, hvilken pågikk i en treårsperiode, men engelskmennene som allierte seg med indianerne, taklet striden. Indianerne ønsket ikke et sterkt USA. Grensetvister mellom USA og Canada ble imidlertid senere endelig løst gjennom forhandlinger i 1840-årene, som resulterte i at grensen mellom landene ble fastlagt til 49. breddegrad. Dermed tilfalt blant annet Oregon-området USA. Amerikanerne kjøpte senere Alaska av Russland i 1867. De nåværende grenser mellom Canada og USA var såldes endelig fastlagt både i nord og syd.

 

USAs språk i sør og dets grenser mot Mexico
Texas, som var en del av Mexico, løsrev seg og ble en uavhengig republikk i perioden 1835 – 1845 og sluttet seg deretter til USA. Befolkningen i Sør-Texas som tilhørte et spansktalende samfunn, lærte seg imidlertid aldri engelsk og selv i dag snakker mange der fortsatt spansk. Etter at Texas tilsluttet seg USA fulgte den meksikansk-amerikanske krigen i årene fra 1846 til 1848, som endte med traktaten Guadalupe-Hidalgopakten i 1848, hvilken slo fast at Mexico måtte avstå nesten halvparten av sitt territorium til USA, også omfattet områdene vest for Texas helt fram til Stillehavet. Rio Grande dannet grensen mellom Mexico og Texas fra El Paso.

Det var imidlertid aldri en stor spansktalende befolkning i den avståtte delen av Mexico. En massiv ankomst av engelskmenn tilknyttet gullrushet i California mellom 1848 og 1855, fortrengte spanjolene i de historisk spansktalende områdene i sør og sørvest, slik at engelsk språk allerede rådet i USAs nye område. Da Texas skilte seg fra Mexico var det for øvrig visstnok omkring ni engelsktalende for hver spansktalende. Det samlede territoriet som Mexico mistet, kom til å omfatte delstatene Texas, Arizona, halvparten av New Mexico, California, Nevada, Utah og Colorado. Spesielt i delstaten New Mexico er det fremdeles spanske samfunn som regnes som direkte etterkommere av de spanske erobrerne og kolonisatorer som ankom området på 1600-tallet, lenge før USAs eksistens som et land.


USAs språk i Florida og på Østkysten
Staten Florida har hatt en særegen tilnærming til USA. Spania besatt Florida som ble kjøpt av USA i 1821 og i en periode berodde som et eid territorium inntil det ble innlemmet som USAs 27-ende stat i 1845. Staten hadde mange indianere som snakket sitt eget språk. Disse hadde holdt seg i ro og drevet jordbruk, men ble i det vesentlige tvangsforflyttet til Oregon, hvilket er en lite historisk attraktiv sak sammen med øvrige tvangsforflytninger av US-indianere. Tvangsforflytningen påstås å ha vært ett av historiens største genocide tatt medbrakte europeiske sykdommer i betraktning, hvilket indianerne ikke var resistente mot.

 

Amerikanere som har blitt lei de kalde vintre i nord har inntatt Solskinnsstaten, som har blitt USAs tredje mest bebodde stat. Mengder av spansktalende eksilcubanere har også slått seg ned i Florida etter den cubanske revolusjonen i 1959.

 

I det østlige USA, snakkes også mye spansk ettersom puertorikanere har slått seg ned i byer som New York, Delaware og New Jersey. Disse har fått amerikansk statsborgerskap og har da rett til å benytte sitt språk. USA beseiret nemlig Spania i 1898 og med dette mistet denne både Filippinene og Puerto Rico.

 

Det spanske språks historie i USA opp gjennom tidene er gripende, hensyntatt nåværende presidents tilsynelatende holdning overfor de spansktalende. En historie om undertrykkelse helt siden 1848. Senere har det blitt en historie relatert til immigrasjon og jakt på identitet. I USA finnes en rekke spanske navn på stater, byer, elver, fjell, etc. Bare for å nevne noen eksempler, byene San Diego, El Paso, Santa Fe, San Francisco, elvene Colorado, Rio Grande, fjellkjeden Sierra Nevada og ovennevnte stater som Mexico tapte i strid. Amerikanere spesielt i California, har ellers selvstendig satt en rekke spanske navn på geografiske steder, som visstnok skal være forbundet med en form for spansk romantikk.

 

11/11/2019