Mange fiskearter vil være truet og havet som næringskilde vil ha en uforutsigbar framtid i takt med den globale temperaturøkning som også medfører temperaturøkning i havet.

 

Når havtemperaturen stiger reduseres havets evne til å absorbere oksygen. I tillegg til den konstante pågående industrielle og hvermanns tankeløse forsøpling av havene med kjemikaler og annen skitt som fisken får i seg, som fokusert i den senere tid. Herunder blant annet plast som moses til mikroplast og medfører at det i større og større andeler av fiskebestanden kan måles plastpartikler i kroppsvevet, samt forsåvidt også skadelige medikamenter som fiskeoppdretterne forsettlig i stadig større doser pumper inn i oppdrettsfisken og annen fisk og sjødyr i nærområdene, som spises av mennesker. Foreløpig finnes det ikke signifikante undersøkelser om hvilken skade og hvilke sykdommer dette kan påføre menneskehetens gener som vi gir videre til framtidige generasjoner.

 

Internasjonal forening for konservering av natur
Det er unionen IUCN som uttrykker sine dystre spådommer. IUCN står for International Union for Conservation of Nature eller også senere mer omfattende benevnelse, «offisiell internasjonal forening for konservering av natur og naturlige ressurser». Virksomheten arbeider over hele kloden med naturvern og bærekraftig bruk av verdens naturressurser. De driver innsamling og analyse av data, forskning, feltprosjekter, samt advokatvirksomhet og utdanning. IUCN som ble opprettet i 1948, ser det som sin oppgave å «påvirke, oppmuntre og hjelpe samfunn over hele verden med å bevare naturen og sikre at all bruk av naturressurser er rettferdig og økologisk bærekraftig». Unionen støttes av 1.400 offentlige og ikke-offentlige organisasjoner og har omkring 1.600 forskere i arbeid på frivillig basis, samt en fast stab på ett tusen. Hovedkvarteret er i Sveits. Foreningen bedriver dessuten observering og konsultative oppgaver for FN.

 

700 havområder med redusert oksygen
Konklusjonen som IUCN framsetter er basert på den største undersøkelsen i sitt slag som hittil er utført. Mens næringsreduksjon grunnet forurensning og varmere klima generelt har vært kjent i flere tiår, sier forskere at klimaendringene forverrer mangelen på oksygen også i havene. Det er nå registret at omkring 700 havområder lider av for lite oksygen, sammenlignet med tilsvarende målinger på 1960-tallet.

 

Industri og landbruk
Trusselen mot havet fra kjemikalier som slippes ut fra industrien, men også tilsvarende omfattet nitrogen og fosfor som slippes ut fra landbruket, har vært kjent for å påvirke oksygennivået i havvannet. Dette er fortsatt de viktigste faktorene, spesielt nærmest kystene. De seneste årenes temperaturøkning grunnet drivhuseffekten forårsaket av karbondioksidutslippene til atmosfæren øker også temperaturen i verdenshavene ettersom mye av lufttemperaturen absorberes av havvannet. Varmere vann kan altså inneholde mindre oksygen, følgelig blir havvannet fattigere på oksygen. Forskerne anslår at mellom 1960 og 2010 falt mengden av oksygen som ble oppløst i verdenshavene med rundt 2 prosent. Dersom utslippene ikke drastisk reduseres, forventes verdens hav å miste ytterligere 3-4% av sitt oksygen innen år 2100 og hele det marine økosystemet vil således være truet.

 

De største fiskeartene
På det nåværende tidspunkt er det imidlertid spesielt de større fiskeslag, hvilke har større energibehov, som først og fremst utsettes for trusselen vedrørende havenes reduserte oksygennivå. Dette omfatter spesielt allerede utryddingstruede arter som tunfisk, sverdfisk, men også hai. Større fisk beveger seg til de grunne overflatelagene i havene der mer oksygen er oppløst. Dette gjør imidlertid selvfølgelig at disse fiskeartene også blir mye mer sårbare for overfiske.


Tropiske regioner rammes mest
Problemene vil etter all rimelighet være størst i verdens tropiske regioner. Det er det samme fenomenet med varmere hav som det er med klimaendringen for øvrig. Det er de fattigste områder av verden som vil lide mest. I Norge vil det for det meste være en fordel med økning av havtemperaturen, mens det rundt Afrika og andre tradisjonelt fattigere strøk i verden, hvor også tørke gjør landbruk risikabelt, vil økt havtemperatur være en voldsom ulempe. Les em24.uk’s artikkel «Ulik effekt av global oppvarming» Link: https://www.em24.uk/ulik-effekt-av-global-oppvarming/

 

Oppblomstring av maneter
Mesteparten av oksygenreduksjonen foregår mest i de grunneste havdybder ned til 1.000 m, hvilket er rikest på biologisk mangfold. Surt, oksygenfattig hav vil forårsake slimete bredder og sterk oppblomstring av maneter.

 

 

Endret nedbørstruktur og havstrømmer
Problemet med mangfoldet av dyre- og plantelivet i havene og havet som menneskenes næringskilde, er ett forhold, men også havstrømmen kan endres ved oppvarming av havet. Dette sammen med økte temperaturer og endret nedbørsstruktur medførende ytterligere henholdsvis tørke- og flomskader på landbruksproduksjonen over hele verden. Det vites imidlertid ennå ikke nok om følgene av de fenomen som kan inntreffe dersom man ikke helhetlig følger opp problemet, som derfor blir stadig mere påtvunget.

 

COP25 – miljøkonferansen i Madrid
 IUCNs rapport om oksygenreduksjon i havene er blitt lansert på COP25 – den pågående miljøkonferansen i Madrid, med oppfordring til verdens politiske ledere om ikke å forglemme havenes viktighet tilknyttet det globale klimaspørsmålet.

 

 

 

07/12/19