ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Den 55 år gamle presidenten i Syria, Bashar al-Assad, ble lørdag sverget inn for dennes fjerde syvårsperiode som president i det krigsherjede Syria.

 

Det ble avholdt en innsettelsesseremoni på presidentpalasset i Damaskus, med mer enn 600 tilstedeværende, inkludert både geistlige, parlamentsmedlemmer og hæroffiserer, samt ulike politiske representanter.

 

President Bashar al-Assad

Presidenten påstås angivelig å ha vunnet mer enn 95 prosent av stemmene som ble avgitt i regionen som fortsatt styres av dennes regjering. Valgdeltakelsen skal ifølge ansvarlige ha vært nesten 79 prosent av rundt 18 millioner registrerte velgere. Dette ville i så fall ha vært fantastisk. Det var imidlertid ingen uavhengige overvåkere av avstemmingen, som foregikk i løpet av bare én dag, den 26. mai, etter at krig hadde pågått i over ett helt decennium. Rivaliseringen i valget var å betrakte kun som symbolsk med to ukjente kandidater.

Valget er blitt beskrevet av al-Assads kneblede motstandere, samt for øvrig av vestlige land, som et illegitimt valg. Det vil si en ren komedie. Al-Assad sa derimot imidlertid i sin innsettelsestale at «valget har bevist styrken av legitimitet som folket har gitt staten». Dette rimeligvis betraktet av presidenten i forhold til diktaturets verserende grunnlov. Samtidig la den tilsynelatende selvutnevnte presidenten til noen, sikkert av alle tilstedeværende betraktet som sarkastiske bemerkninger vedrørende det al-Assad mente var ukorrekt kritikk av valget.

 

Bashar al-Assad og Wang Yi

Etter formell avleggelse møtte al-Assad den besøkende kinesiske utenriksministeren Wang Yi, som hadde ankommet til Damaskus tidligere på dagen. Wang Yi lovet al-Assad å bistå Syria med gjenoppbygging av landet etter krigens destruksjon.

 

 

 

Kina gjør inntreden i Syria

Kinas utenriksminister Wang Yi

Etter den formelle edsavleggelsen møtte altså president al-Assad den besøkende kinesiske utenriksministeren Wang Yi. At kineserne sender sin høyeste offisielle utenriksmedarbeider indikerer at Kina er på frieri i det sterkt økonomisk rammede landet, helt i tråd med «edderkoppens nettveving» i resten av verden. Al-Assad takket hjertelig Kina for støtten med sitt oppmøte. Kina vil bevirke at Syrias økonomi kan bedres dog mot Kinas strenge betingelser som for framtiden vil gjøre landet til en annen av kinesernes vasallstater under dets diktatur. Dette undergitt Kinas målsetning om verdensherredømme.

Man bør elles gjerne betrakte Kinas ønske om forbindelse med menneskeretts- og krigsforbryteren al-Assad i sammenheng med Kinas egne forbrytelser mot menneskeheten. Når det gjelder Syria kan vel ikke situasjonen for innbyggerne bli verre enn den er. Dette slik at her burde vel verdenssamfunnet ønske Kinas inntreden velkommen uansett generell stillingtagen til Kinas metodikk. Ingen andre land enn Kina vil tilsynelatende være i stand til eller være villig til å bistå syrerne.

 

Pappas arvtager

Stabssjef Salah al-Jadid

Bashar al-Assad, skal være utdannet øyelege fra London, etter forut å ha utdannet seg til lege i Damaskus og jobbet en periode som militærlege. Al-Assad overtok i 2000 embetet etter sin avdøde far ettersom den eldste broren, som var tiltenkt å overta, omkom i en bilulykke i 1994. Senioren, faren Ḥāfiẓ al-Assad, var oppvokst under fattige kår og var utdannet i forsvaret hvilket var det eneste alternativet for dennes sosiale gruppe. Senior var nok rimelig snartenkt, ble utdannet jagerflyger med senere avansement i forsvaret. Etter kuppet i 1966 ble han utnevnt til Syrias forsvarsminister.

Sammen andre militære offiserer dannet Ḥāfiẓ al-Assad en komité for angivelig å gjenopplive den syriske velmakten, inkludert Salah al-Jadid som var stabssjef for de væpnede styrkene, hvilken ble senior al-Assads politiske mentor og overordnede.

 

Ḥāfiẓ al-Assad

Ḥāfiẓ al-Assad tok makten i Syria ved et kupp i 1970, mot sin sjef som var landets reelle leder, men hadde mistet mye av sin autoritet i landet etter at Israel okkuperte Golanhøydene under Seksdagerskrigen i 1967.

Senior al-Assad var også slik som sin sjef, en ivrig tilhenger av Egypts legendariske leder Gamal Abdel Nasser, som hadde deltatt i opphøret av Storbritannias okkupasjon av Egypt og Sudan, som forut hadde vært forent. Den viljesterke, enerådende lederen for den arabiske verden, president Nasser, påvirket sine tilhengere. Senior al-Assad overtok også lederskapet i Arabiske Sosialist Ba’ath Partiet – region Syria, fra al-Jadid i forbindelse med kuppet mot denne, men var mer konservativ enn al-Jadid hvilken senioren holdt fengslet inntil al-Jadid døde i 1993.

 

Utviklet vennskap til Sovjetunionen

Russlands president Vladimir Putin

Diktatoren Ḥāfiẓ al-Assad, som ledet det sosialistiske Ba’ath Partiet, utviklet etterhvert et nært forhold til Sovjetunionen, slik som, sønnen Bashar senere også har videreutviklet til Russland og dennes leder Vladimir Putin. Faren hadde satset på å bygge opp det syriske forsvaret med sovjetisk hjelp. Videre, for å oppnå en viss lojalitet fra den syriske befolkningen, igangsatt offentlige arbeider finansiert av arabiske givere og internasjonale utlånsinstitusjoner. Politiske motstandere ble fortløpende eliminert ved arrest, tortur og henrettelser. Da Det muslimske brorskapet bevirket et opprør i byen Hama i 1982, slo senior al-Assad dette brutalt ned, hvilket kostet minst 20.000 mennesker livet og nærmest bearbeidet hele byen til en haug av ruiner. Sønnens administrasjon av presidentembetet er således ikke ulikt farens brutale administrasjon.

 

Ønske om å følge i Nassers fotspor

Egypts president Anwar Sadat

I utenrikssaker prøvde senioren al-Assad å etablere Syria som en leder for den arabiske verdenen. Imidlertid var ikke Egypts president Anwar Sadat noen særlig tilhenger av dette syriske tiltaket og motarbeidet nok senior al-Assads lederintensjoner blant arabiske land. Dette ettersom senior al-Assad hadde vært forsvarsminister da Syria tapte Golanhøydene til Israel grunnet total uprofesjonell strategi.

Israelittene som bare hadde ett lite begrenset antall stridsvogner disponible på stedet der syrerne startet dennes overraskelsesangrep mot Israel, utryddet Syrias hundretalls stridsvogner fra høyere posisjoner i terrenget, som forsvarsløse «ducks in a pond». Dette ettersom Syrias stridsvogner ikke effektivt kunne besvare den israelske ildgivingen, idet syrerne ikke kunne rette sine kanoner i oppad retning.

 

Borgerkrigen i Libanon

Fra borgerkrigen i Libanon

I 1976 startet borgerkrigen i Libanon. Senior al-Assad sendte flere divisjoner til landet og innrettet disses tilstedeværelse permanent som en del av en fredsbevarende styrke sponset av Den arabiske ligaen. Etter Israels invasjon og okkupasjon av Sør-Libanon i 1982–85, var senior al-Assad i stand til å gjenopprette kontrollen over Libanon, og bevirket at libanesiske kristne måtte akseptere endringer som medførte muslimenes økte makt i landet. Denne assisterte dessuten flere terror-grupper under Libanonkonflikten.

 

Et land i kontinuerlig krise

Syriske ruiner

Syria er i dag et land i krise, som president Bashar al-Assad fortsatt skal lede videre. Landets infrastruktur er destruert og halvparten av dets førkrigsbefolkning er enten fordrevet eller bor i naboland. Etter ti års krig som forsiktig beregnet har drept mer enn en halv million av befolkningen, dessuten med titusentalls savnede, er landet i en voldsom økonomisk krise. FN har utarbeidet estimater for at mer enn 80 prosent av syrerne lever under fattigdomsgrensen. Den syriske valutaen er i fritt fall med en enorm inflasjon. Ved krigens start i 2011 kostet én US dollar 47 syriske pund. Nå koster den dollaren hele 3.000 syriske pund. Videre tilbys varer og tjenester fra myndigheter og virksomheter kun til skyhøye priser i den grad noe finnes i det hele tatt. Krigshandlingene er nå imidlertid redusert, men store deler av Syria forblir utenfor myndighetens kontroll. Utenlandske tropper og væpnede grupper er utplassert i forskjellige deler av landet.

 

Skyldig i massedrap med giftgass

Giftgass-drepe barn og voksne i Syria

Konflikten som startet i 2011, fulgte etter at regjeringen aksjonerte utilbørlig mot fredelige demonstrasjoner i Den arabiske våren, som følge av opposisjon mot al-Assad-familiens mer enn førti års lange styre. President Bashar al-Assad svarte med å benytte hæren og politistyrken til voldshandlinger, hvilket førte til at demonstrantene gikk til væpnet opprør.

Opprøret mot Bashar al-Assads ledelse medførte tilsynelatende at Syria ble oppfattet som et land under oppløsning. Jihadistgruppen Islamsk stat – IS, tok seg derfor til rette i landet og erobret større landområder. Dessuten reagerte kurderne, som var statsløse og bodde både i Syria, Irak, Iran og Tyrkia.

Før opprøret startet, bodde de fleste syriske kurdere i byene Damaskus og Aleppo, dessuten i tre nordlige områder nær den tyrkiske grensen – Afrin i vest, Kobane i sentrum og Qamishli i øst. Da oppstanden utviklet seg til en ren borgerkrig, unngikk de viktigste kurdiske partiene taktisk å ta side. I 2012 trakk imidlertid regjeringsstyrkene seg fra kurdiske områder, for å konsentrere seg om å bekjempe opprørsfraksjoner andre steder. Kurdiske militser tok følgelig kontroll i kjølvannet av regjeringsstyrkenes tilbaketrekking. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Et evig pågående folkemord» link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/

Den største kurdiske militsen, People’s Protection Units (YPG), dannet en allianse med lokale arabiske militser kalt De syriske demokratiske kreftene (SDF) i 2015. Støttet av en koalisjonen som besto av vestlige land, herunder USA, videre Tyrkia og noen Gulfstater, dessuten Russland, som opererte i samarbeid med al-Assad-regjeringen. Koalisjonens luftmakt og SDF/YPG-soldater i samarbeid med amerikanerne, drev IS ut av det IS- kontrollerte territorium.

President al-Assads regime utførte ifølge militære eksperter, 300 angrep på sivilbefolkningen ved bombing med giftgass bestående av klorgass, sarin og svovel-sennep-gasser. Giftgassen benyttes selvfølgelig av praktiske grunner for ikke å ødelegge materielle verdier og infrastruktur når regjeringen skal slå ned på opponentene. Giftgassen destruerer nemlig ikke omgivelsene slik som alternative bomber og granater.

 

OPCW – Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen

Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons – OPCW, med hovedkvartet i Haag i Nederland, overvåker med sine 193 medlemsstater, den globale innsatsen for å eliminere kjemiske våpen permanent.

Selv om det kun vil være symbolsk er det viktig å minne verdenssamfunnet om omfanget og alvorlighetsgraden av krigsforbrytelser foretatt av de syriske regjeringsstyrkene i henhold til presidentens ordre. Syria skal ikke ha anledning til å ignorere forbud mot giftig stridsgass, ett av de mest utfordrende våpenforbudene i historien. I stedet for å eliminere sitt kjemiske våpenprogram, hvilket allerede ble påkrevd i 2013, har president al-Assad opprettholdt hemmelig lager og benyttet klor og nervemiddelet sarin mot sivile, mens al-Assad benekter å gjøre dette. UNICEF har kartlagt at i løpet av 2020, er 512 barn blitt bekreftet drept i kampene i Syria. De fleste barna av giftgass.

 

Laborant hos OPCW

OPCWs etterforsknings- og identifikasjonsteam (IIT) ga for en tid siden ut en rapport som identifiserte det syriske flyvåpenet som den sannsynlige skyldige bak et klorangrep i 2018, i tillegg til tre kjemiske angrep i 2017.

London-baserte Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) følger nøye med på utviklingen i Syria. Europeiske og amerikanske myndigheter klandrer president al-Assad og hans medhjelpere for de fleste av krigens grusomheter. Presidenten benevner den væpnede opposisjon mot dennes styre, for «kamp mot terrorister». Virksomhet som FN har bedrevet for om mulig å få avsluttet konflikten, har ikke hatt noen fremgang.

 

Oppfordrer flyktninger til å komme tilbake

Ønsker at flyktninger kommer tilbake

I president al-Assads tale tilknyttet innledning av dennes fjerde termin som president, trakk denne fram en rekke bekymringer. Denne snakket blant annet om «å frigjøre landet og konfrontere de økonomiske og sosiale konsekvensene av krigen». Tilsynelatende oppmuntret av militære seire, oppfordret denne syrerne i eksil om å vende hjem og sa at de ble «villedet av illusjonen» om et opprør mot hans styre. Al-Assad rettet også kritikk mot utvidede sanksjoner mot landet som isolerte dette fra Vesten, men denne hevdet at det er de syriske mellom 40-60 milliarder dollar som står fastlåst i libanesiske banker som er en større utfordring enn pågående sanksjoner. Dette ettersom Libanon står overfor sin egen økonomiske krise.

Uansett uttrykte presidenten, som påbegynner dennes families 6. decennium som diktatorer i Syria, i sin inaugurasjonstale takknemlighet for støtten som mottas fra Iran og Russland. Disse sender både tropper og annen bistand, samt støtte til Syria i kampen mot opprørerne og terrorister.

 

 

Featured image: President Bashar al-Assads inauguration-tale

19/07/2021