G7 enige om global minimum skattesats for selskap

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Finansministrene i 7 av verdens rikeste land ble enige, selv om det innledningsvis kunne synes som det var en viss uenighet, om å støtte US-forslaget om en enhetlig minimums skattesats for selskap, på minst 15%. Dette for å stoppe konkurransen fra skatteparadis som blant annet utnyttes av multinasjonale, store selskap.

 

Tiltaket som ble behandlet av G7-landene, tar sikte på å få multinasjonale selskap, kanskje spesielt tekniske giganter, til å betale mer til statskassene som er hardt rammet av korona- pandemien. Biden-administrasjonens begrensede forslag på kun 15% gled lett igjennom hos G7-landene, som alle har langt høyere beskatning. Den begrensede prosentsatsen var valgt av president Biden, både for å få prinsippet og skattesatsen godkjent i ettertid av Kongressen grunnet republikanernes generelle aversjon mot beskatning.

 

Ulike skatteregler
Det gjenstår imidlertid heretter å lage spesifikke regler hvor mye og hvor stor andel av skatten som blir betalt, skal fordeles til hvert enkelt land. Herunder vil de enkelte lands aksept for blant annet beregning av fradrag i beskatning av inntekter, i sine skatteregler, tilsynelatende skape kontinuerlig disputt i rettsapparatet. Dette dersom det ikke også er tatt mål for å tvinge alle land til å ha like skatteregler, med tilsidesettelse av landenes valgte parlamentsbeslutninger om sine skatteregler. Om det skulle bli like skatteregler er det likevel en rekke subjektive betraktninger tilknyttet eksempelvis avskrivninger og avsetninger.

 

Rikt mindretall bestemmer for de fattige

De rike G7-landene representerer imidlertid i dag kun omkring 30% av globens samlede bruttonasjonalprodukt, hvilket omfatter den totale årlige markedsverdien av alle varer og tjenester som blir produsert. G7-landene har tilsynelatende tatt det for gitt at alle land vil akseptere disses beslutning.

I FN er det derimot for øyeblikket 193 land, som alle har rett til å ta stilling til spørsmålet som skulle omfatte hele jordenes befolkning. De selvoppnevnte G7-landenes beslutning herom kunne like godt ha vært administrert gjennom FN-systemet. Den norske partileder og stortingsrepresentant Jonas Gahr Støre, som etter alt å dømme vil bli Norges neste statsminister, uttrykte for mange år siden da denne var utenriksminister, sin mening om den selvoppnevnte klubben G7. Klubbens beslutning er intet historisk vedtak som det framstilles, men kun en enighet i klubben.

 

Verdens presse refererer etter møtes avslutning, uttalelsene fra finansministrene som møtte i London, som om det skulle foreligge en fastsatt endelig beslutning. Det gjør det ikke, men kun en enighet mellom 7 land som representerer 30% av verdens BNP. 70% av verdens BNP som representeres av 186 medlemmer av FN, har ikke hatt anledning til å uttale seg.

 

Det er referert fra møtet at den tyske finansministeren Olaf Scholz, i tillegg til at han beskrev avtalen som «historisk», videre skal ha uttalt «Det er veldig gode nyheter for skatterettferdighet og solidaritet og dårlige nyheter for skatteparadis over hele verden» Han la dessuten til, «Bedrifter vil ikke lenger være i stand til å unnslippe sine skatteforpliktelser ved å booke fortjenesten i landene med lavest skatt».

 

Bruno Le Maire, den franske finansministeren, skal ha uttalt at klubbens enighet var et «utgangspunkt», samtidig som han lovet å gå videre og tilføyde, «Dette er altså et utgangspunkt, og i de kommende månedene vil vi kjempe for å sikre at denne minste selskapsskattesatsen blir så høy som mulig».

 

 

USAs finansminister Janet Yellen sa at tiltaket ville «hjelpe den globale økonomien til å trives, ved å utjevne spillereglene for bedrifter og oppmuntre land til å konkurrere på positive grunnlag». Det US-ledede forslaget fokuserte på å lage en global minimum skattesats for selskap, samt spesielle regler for å endre hvor mye skatt selskap skal betale og hvor den skal betales.

 

 

Den britiske finansministeren Rishi Sunak, som var leder for møtet, sa «Jeg er glad for å kunngjøre at i dag etter år med diskusjon, har G7-finansministrene nådd en historisk avtale for å reformere det globale skattesystemet». Han la videre til, «Det er komplisert, og dette er et første skritt».

 

 

«Veldig urettferdig»

Alex Cobham, administrerende direktør i Tax Justice Network, har gjennom pressen tilsynelatende gitt inntrykk at denne deltok i møtet som en skattespesialist, og sa seg også enig i at det angivelig var en historiske beslutning, men la til «veldig urettferdig». Det vites ikke om Cobham mente at kun 7 land som omfattet kun 30% av verdens samlede BNP, deltok i møtet og at ingen representerte FNs øvrige 186 medlemsland omfattende 70% av verdens samlede BNP. Dessuten, ingen representerte ikke-medlem i FN, slik som Taiwan.

Taiwan, er øya som er blitt en dominerende stormakt innen produksjon av data chips. En liten skive med halvleder materiale silisium og krystall, danner basen for en integrert krets og kan lagre enorme mengder data. Denne lille delen er avgjørende for alle teknologiselskap, samt for øvrig, nærmest alt høyteknisk utstyr fra kontormaskiner, kjøkkenutstyr til biler, fly og forsvarsmateriell. Tidligere var det hundrevis av virksomheter som produserte denne lille delen av ulike kvaliteter, men i dag gjenstår det bare tre kvalifiserte produsenter. Én av disse er på Taiwan, som blant annet leverer sin produksjon både til Kina og USA.

Direktør Cobham skal imidlertid senere ha uttalt seg til pressen om at denne kunne ha tenkt seg 25% i stedet for kun 15%. Derfor kan denne ikke ha hensyntatt urettferdighet grunnet at ikke mer enn 7 av de 193 land som representer verdens BNP var tilstede. Det er tilsynelatende langt mer relevant å legge til grunn at denne direktøren ga utrykk for at enigheten om minimum skattesats vedtatt i møtet, var satt for lavt ettersom det ikke ble hensyntatt at G7-landenes nåværende gjeldende skattesatser for selskap er så mye høyere. Selskapskatt i henholdsvis Canada er 26,5%, Frankrike 26,5%, Italia 24%, Japan 30,62%, Tyskland 30%, USA 21% og med 19% i Storbritannia som den laveste.

 

Cobham indikerte med denne uttalelsen nettopp det som var omtalt i www.em24.uk sin artikkel «Rike land vil ta fattige lands skatteinntekter», avsnitt «Store konsekvenser for mange land» – link: https://www.em24.uk/rike-land-vil-ta-fattige-lands-skatteinntekter/ Det siteres fra artikkelen, «Det minnes om mannen som lastet murstein på eselet, tar du den, så tar du den, til eselet knelte».

 

 

Beskatning av kun de 100 rikeste

Foreløpig vil minimums-skattesatsen gjelde bare for de 100 rikeste selskap som skal skatteforfølges. Innføring av 15% som minimum skattesats er imidlertid et innledende skritt for først å få etablert et slikt system med en minimumsbeskatning fra de marked hvor selskapene tjener sine penger. Det må derfor rimeligvis påregnes at denne satsen, som altså foreløpig skal være beregnet for de 100 største multilaterale selskapene, dersom den blir virkelighet, vil komme til å øke rykkevis og jevnt. Britene som i London besitter verdens største finanssentrum, har imidlertid en skattesats som ligger betydelig lavere enn de øvrige nevnte lands skattesatser.

 

Det er nok heller ikke sikkert at britene vil tolerere at en minimums skattesats skal overstige britenes skattesats eller at det eventuelt skulle komme en bestemmelse om ens skattesats for alle verdens land, særlig idet Storbritannia ikke lenger er medlem av EU. Derfor må britene ved ulempen med ikke å være innbefattet i EU-blokkens store marked, ha noe å tilby som preferanse som altså faktisk er å opptre som et skatteparadis.

Lille Irland, som rimeligvis må akseptere enhver minimumsskattesats, hva denne måtte bli, har derimot den fordelen som ikke Storbritannia har, å være medlem av EU, men ha kostnaden vedrørende den periferte ulempen til Europas sentrum. Storbritannias framtidige protester om økning av minimumssats høyere en egen nåværende skattesats, vil komme Irland til nytte, dog selvfølgelig ikke dersom EU skulle bestemme noen annet.

 

Kineserne fornøyd

Kineserne, som i de kommende år er estimert til å ha verdens største BNP om ikke amerikanske og andre vestlige forordninger forstyrrer, har for tiden det kinesiske kommunistpartiets standard skatteprosentsats på 25%, med unntak for noen få bransjer. Kina uttrykker imidlertid at denne er fornøyd med resultatet i G7-møtet i London vedrørende minimumsbeskatningen av selskap, men ser nok for seg økning i prosentsatsen om det skulle ha noen betydning i dette udemokratiske landet.

Det er imidlertid ikke bare amerikanerne og europeerne som «sliter» med spesielt de gigantiske teknologiselskap som Amazon og Facebook. Kina har også sine skatteunndragere innen sine store multinasjonale teknologiselskaper som har divisjoner i skatteparadis som Caymanøyene, herunder inkludert eksempelvis Tencent og Alibaba.

 

He Weiwen, som er styremedlem i China Society for World Trade Organization Studies, sa at «avtalen er positive nyheter i det lange forsøket på å bygge et mer rettferdig skattesystem som er mer tilpasset den digitale tidsalderen. Videre vil det gi regjeringer hundrevis av milliarder dollar i skatteinntekter midt i pandemien». He tilla, «Det vil også fraråde kinesiske tech-giganter å unngå skatt ved å opprette konti i andre land og gi regjeringen bedre kontroll. Disse skatteparadisene er de svarte hullene i globale virksomheter og forårsaker tap for regjeringer over hele verden. Selv om avtalen blir hyllet som en enestående forpliktelse til å reformere det hundre år gamle skattesystemet for å passe den digitale tidsalderen, er sentrale detaljer ikke besluttet og vil være vanskelig å gjennomføre. For det første vil det kreve global avtale og samarbeid, inkludert fra skatteparadisene, som høster fordeler av dagens system. For det andre vil det også trenge lovgivere over hele kloden for å lage handlingsplaner. G7-avtalen er en god start, men tilbudene gir ikke alltid resultater».

 

Videre behandling
G7-møtets beslutning skal heretter behandles i et møte med G7-landenes statsledere i Syd-England neste uke.

Deretter skal beslutningen presenteres for den større gruppe land som samles i G20-landenes toppmøte i Venezia i juli. Her vil både Kina og India være inkludert. Det forventes at beslutningen vil skape det trykk som trengs for å oppnå gehør i Venezia, fortsatt kun representert med «rike» land ettersom ingen «fattige» land eller regioner vil være til stede og tale sin sak.

Forholdet bør vel derfor havne i FN før det kan bli tatt noen endelig stilling til avgjørelsen. Imidlertid er det inntil videre fremdeles et spørsmål om og når avtalen bli akseptert og implementert over hele verden, gitt den nødvendige innsatsen som vil bli krevd.

 

OECD rapport G7 og G20

Møtet mellom finansministerne i London var som direkte følge av en rapport fra OECD oversendt den 23/03/2021 til G7 og G20. «On need to strengthen economic resilience against crises» – https://www.oecd.org/newsroom/OECD-G7-Report-Fostering-Economic-Resilience-in-a-World-of-Open-and-Integrated-Markets.pdf

 

 

 

 

Featured image: Microsoft bygg

07/06/2021