ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Vietnamkrigen tok endelig slutt den 30. april 1975, da amerikanerne som deltok i krigen på Sør-Vietnams side, hadde forlatt Saigon med sitt siste fly noen få dager forut. I helgen landet på nytt et amerikansk fly i Vietnam, Air Force One. Dette riktignok ikke i Saigon, byen som har skiftet navn til Ho Chi Minh-byen, men i hovedstaden Hanoi. Ombord i flyet fulgte USAs president Joe Biden. Denne kom imidlertid nå i fredelig ærend, for å tegne handelsavtaler med USAs tidligere fiende. Den geopolitiske stillingen i Sørøst-Asia har således gjennom årene endret seg betraktelig.

 

Amerikanerne hadde tidligere utkjempet Vietnamkrigen som hadde pågått siden den franske garnisonen ble nedkjempet i 1954 ved Dien Bien Phu, under ledelse av den nord-vietnamesiske nasjonalisten Ho Chi Minh. Tapet medførte at franskmennene trakk seg endelig ut av Fransk Indokina eller det som innledningsvis ble benevnt som den Indokinesiske Union, hvilken etter 1947 ble endret til den Indokinesiske føderasjonen. Dette omfattet franske koloniterritorier i Sørøst-Asia fram til altså tilbaketrekningen i 1954.

Samme år ble Vietnam delt i to land, Nord-Vietnam eller den kommunistisk demokratiske republikken Vietnam og Sør-Vietnam som offisielt ble hetende Republikken Vietnam. Landene ble igjen forent da den nordvietnamesiske hæren bistått av Vietcong-styrker, marsjerte inn som seierherre i den sørvietnamesiske hovedstaden Saigon i april 1975.

 

Amerikanerne jaget ut av Vietnam

USA forlater Vietnam

 

Det kommunistiske Nord-Vietnam og dennes tilhengere i Sør-Vietnam, benevnt Vietcong-styrkene, angrep en rekke mål i Sør-Vietnam. Den i starten for så vidt lokale krigen var igjen i full gang, hvilken senere kom sterkt til å prege verdensopinionen.

Etter et angivelig angrep på den amerikanske marinen i Gulf of Tonkin utenfor Vietnamkysten i Sør-Kina-havet, som for øvrig i ettertid er avdekket som imaginært, kunne president Lyndon B. Johnson beslutte, basert på en resolusjon i den amerikanske Kongressen, at ethvert sørøst-asiatisk land hvis regjering ble ansett for å være i fare for kommunistisk aggresjon, skulle bistås militært av USA.

Resolusjonen fungerte som president Johnsons juridiske begrunnelse for å distribuere amerikanske konvensjonelle styrker til Sør-Vietnam med start av åpen krigføring mot Nord-Vietnam. Amerikanerne satte således i land 3.500 marinesoldater ved Da Nang i 1965, til Sør-Vietnams bistand, som de første av de amerikanske kamptropper, hvilke senere skulle omfatte hundretusener som ville komme, kjempe og falle i Sør-Vietnam. Disse soldatene kom i tillegg til de 25.000 amerikanske militærrådgiverne som allerede befant seg i landet på dette tidspunktet.

En brutal krig som nærmest var en proxy krig, kom til å pågå i den påfølgende tiårsperioden, med russerne og kineserne som våpen-leverandører på den ene siden, mot amerikanerne på den andre. Krigstilstanden vedvarte helt fram til 1975, hvoretter amerikanerne ble jaget ut av landet.

Offisielle amerikanske tall viser at 282.000 amerikanere, i prinsippet unødvendig mistet livet under kampene. Vietnam offentliggjorde i 1995 sine offisielle, usikre estimat over antall drepte under krigen. Så mange som 2.000.000 sivile på begge sider skal ha blitt drept, i tillegg til rundt 1.100.000 nordvietnamesiske og sørvietnamesiske soldater, inkludert drepte fra Vietcong-styrken.

 

President Clinton rydder opp

President Bill Clinton

 

Etter USAs sterkt krenkende tap i Vietnamkrigen igangsatte USA en handelsembargo mot Vietnam, som kuttet alle bånd til landet. Embargoen forbedret imidlertid ikke den amerikanske diplomatiske posisjonen i verden. Derimot økte de internasjonale politiske spenningene kraftig, hvilket medførte både unndragelse av embargoen og utnyttelse av mulige smutthull i lovgivningen, noe som reduserte embargoens innvirkning slik at de amerikanske målene ved denne, hva dette enn kunne være, ikke ble innfridd.

President William J. (Bill) Clinton fjernet allerede rett etter sin tiltredelse i februar 1994, handelsembargoen mot Vietnam og i mai samme år signerte USA og Vietnam en konsulær avtale. Den bilaterale handelen mellom USA og Vietnam vokste sakte etterpå, men utviklet seg dog forholdsvis raskt etter signeringen av den bilaterale handelsavtalen mellom de to landene i desember 2001.

Varehandelen mellom landene oversteg 138 milliarder dollar i 2022, en ekspansjon fra nesten ingen økonomiske forbindelser da de nye bånd ble etablert for nær tre desennier siden. USA er nå den største eksportdestinasjonen for vietnamesiske varer, for det meste inkludert tekstiler, fottøy og elektronikk.

 

Risiko for tvist Sør-Kina-havet

Kinesisk militære i Spratly-øygruppen

 

Risikoen for konflikt i Sør-Kina-havet er tilsynelatende åpenbar. Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «China’s standard map» – link: https://www.em24.uk/chinas-standard-map/

Taiwan, Vietnam, Malaysia, Brunei og Filippinene, har konkurrerende territorielle og jurisdiksjonelle krav rettet mot Kinas konstruerte rettigheter i Sør-Kina-havet, som også omfatter rettigheter til å utnytte regionens muligens omfattende reserver av olje og gass, i tilegg til fiske og navigasjonsfrihet.

Navigasjonsfrihet i regionen er også et omstridt spørsmål, spesielt mellom USA og Kina, om amerikanske militærfartøyers rett til å operere i Kinas to hundre mil lange eksklusive økonomiske sone. Det vises til artikkelen «USA viser muskler i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/

Disse spenningene i havområdet skjerpes stadig av Kinas eskalering av dennes militærmakt og regionale intensjoner. Kina har pågående en stadig modernisering av både sine generelle militære- og marinekapasiteter, for om nødvendig med makt, å håndheve sine påståtte suverene jurisdiksjonskrav, samtidig som landet utvikler dennes evne til å sette amerikanske styrker i regionen i fare ved en konflikt. Med dette potensielt å nekte den amerikanske marinen tilgang til det vestlige Stillehavet.

Grunnet den generelle økende betydningen forholdet mellom USA og Kina, samt forholdene mellom Kina for øvrig og landene i den asiatiske Stillehavsregionen, har for verdensøkonomien, bevirker dette at USAs største interesse vil være å forhindre at noen konflikt i Sør-Kina-havet skal eskalere til militært oppgjør.

 

Endret geopolitisk stilling

Generalsekretær Nguyen Phu Trong

 

President Biden kombinerte besøket i Vietnam med G20-toppmøtet i New Delhi, da han likevel var på disse kanter av verden. Møtet mellom Biden og Vietnams kommunistpartis generalsekretær Nguyen Phu Trong i Hanoi søndag, medførte at begge parter påny ble enige om å eskalere sitt handelssamarbeid for å demme opp mot Kina uten å uttale dette direkte. På mandag skulle president Biden ellers ha møte med Vietnams statsminister Pham Minh Chinh, president Vo Van Thuong og nasjonalforsamlingens leder Vuong Dinh Hue.

Vietnams forhold til Kina tok en alvorlig vending allerede i 1979, da kineserne støttet Røde Khmers angrep på Vietnam, etter dennes invasjon og okkupasjon av Kambodsja i 1978. Konflikten varte i omtrent én måned før Kina trakk sine tropper tilbake.

Vietnam fortsatte imidlertid å okkupere Kambodsja fram til 1989. Kina nådde således ikke målet om å stanse Vietnams engasjement der. Konflikten fikk imidlertid en varig innvirkning på forholdet mellom Kina og Vietnam. Diplomatiske forbindelser mellom de to landene ble ikke gjenopprettet før i 1991, først etter oppløsningen av Sovjetunionen. Samme år ble forhandlingene om den kinesisk-vietnamesiske grensen sluttført.

 

Kina bevæpner seg for krig

Kinesisk marine

 

Det foreligger imidlertid på det nåværende tidspunkt stor risiko for konflikter mellom Kina og flere land langs Sør-Kina-havet, hvilket ikke har blitt mindre etter Kinas frimodige lansering av dennes nye såkalte historiske kart basert på en eller annen opptegning fra 1953, samt dennes brutale håndhevelse mot landenes bevegelse i havet som angivelig strider mot kinesernes påståtte rettigheter. Veksten i Kinas militærmakt og landets demonstrasjon av regionale intensjoner, gir økte spenninger.

Det omfattende strategiske partnerskapet med Vietnam er en del av Washingtons innsats for å styrke sitt nettverk av allierte rundt om i Asia og Stillehavet, for å kunne møte Beijings økende innflytelse for å tilpasse den internasjonale orden til Kinas fordel, ved å forsøke å endre noen av spillereglene ved handelen.

Washington har derfor investert tungt i å bygge strategiallianser i regionen, herunder inkludert Quad-alliansen med India, Australia og Japan som deltagere, og den enda mer la oss si dyptgående, krigerske pakt med Storbritannia og Australia gjennom AUKUS-alliansen. Det vises til artikkelen «Quad meeting in Tokyo» – link: https://www.em24.uk/quad-meeting-in-tokyo/. Videre vises til artikkelen hvor New Zealand inviteres til deltagelse i AUKUS-alliansen, «US invites New Zealand to the AUKUS-pact» – link: https://www.em24.uk/us-invites-new-zealand-to-the-aukus-pact/

President Biden skal ha sagt noe som kan forstås som at han ønsket å etablere klare grunnregler for diverse forhold som dog ikke skal vedrøre Kina direkte, globale sjokk i forsyningskjeden ønskes unngått av frykt for at USA på noen måte skal bli avhengig av Kina vedrørende strategiske ressurser, derfor ønskes båndene styrket til blant annet Vietnam.

 

Sjeldne jordmetaller

Jordmetaller

 

Vietnams kommunistparti ønsker å anstrenge seg voldsomt med hensyn til teknologiinvesteringer, spesielt med hensyn til halvlederindustrien. Dette for å utnytte bekymringen over spenningen i Taiwan tilknyttet kinesernes trusler mot øya. Strategisk samarbeid kan derfor hjelpe Vietnam med å opprettholde sin tilgang til det amerikanske forbrukermarkedet. Avtalen vil således motvirke Kinas økende selvsikkerhet.

Herunder kommer også forholdet tilknyttet sjeldne jordmetaller, som brukes i produksjonen av høyteknologiske enheter som smarttelefoner og elektriske bilbatterier. Vietnam har nemlig verdens nest største forekomst av sjeldne jordmetaller etter Kina, og amerikanske myndigheter sier at Vietnam derfor vil spille en nøkkelrolle for å diversifisere og styrke forsyningskjedene.

I forrige måned flyttet president Biden amerikanske investeringer i utgangspunktet først tiltenkt kinesisk teknologi, for å begrense sitt lands kinesiske avhengighet på sensitive områder, inkludert halvledere, kvantedatabehandling og kunstig intelligens. Dette er midler som kan bedre nyttes i Vietnam. Herunder for å framskaffe de sjeldne jordmetaller, hvilket landet altså besitter.

 

Prioriterer handelspartner

Vietnams eksport

 

USA er Vietnams viktigste handelspartner etter Kina. USA er imidlertid Vietnams største eksportmarked. President Bidens besøk førte til nye partnerskap og forretningsavtaler, som ble ønsket velkommen i Vietnam. Med den nye US-avtalen vil Vietnam faktisk sette USA på nivå med Kina, Russland, India og Sør-Korea, med hvilke det tradisjonelt har vært tette diplomatiske forbindelser. Dette selv om Vietnam er forsiktig med å bli betraktet som om at landet tar parti i forholdet, mellom USA og Kina.

Imidlertid slåss Vietnam med Kina om sine rettigheter i Sør-Kina-havet, hvilket USA selvfølgelig vil utnytte, men likevel forsøke å holde ro i havområdet. USA og Vietnam signerte derfor også et omfattende strategisk partnerskap under president Bidens 24-timers besøk. I prinsippet har Vietnam alliert seg med sin tidligere dødsfiende.

Det er imidlertid blitt en kjent hemmelighet at Vietnam har arrangert å kjøpe våpen fra Russland, hvilket er i strid med de amerikanske sanksjoner mot russerne. Dessuten skal  Vietnam ha et felles olje- og gassprosjekt sammen med russerne i Sibir. Vietnamesiske forbindelser til både kinesere og russere er langt fra besynderlig ettersom det var disse to landene som forsynte Nord-Vietnam med våpen i krigen mot sin landsfrende i sør, hvilken altså i sin tid ble støttet av amerikanerne.

 

Vietnam tar ikke parti

Blander oss ikke

 

Mange ser naturligvis Washingtons styrkende bånd med Hanoi som en del av en pågående amerikansk kampanje for å motvirke kinesisk innflytelse. Biden sa imidlertid søndag at avtalen med Vietnam ikke var rettet mot å begrense Kinas handel, men heller å skape stabilitet i Indo-Stillehavsregionen.

USA er ellers hovedsakelig stadig fokusert på å styrke båndene til andre medlemmer av Quadrilateral Security Dialogue eller Quad, parallelt med å styrke forbindelsene med alle ASEAN-medlemmene; Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam.

Alle landene langs Sør-Kina-havet strammer sine militære bånd eller avhengighet til USA i forsøk på å styrke sin maritime sikkerhet. Men det må påregnes at Hanoi planlegger for egne fordeler.

Vietnam ønsket ikke å stille seg direkte på Washingtons side i spenningen med Beijing. Vietnam ønsker nok heller å trekke fordeler av begge disse kamphanene uten å ta et ensidig parti. «Oppgraderingen av forbindelsene til Vietnam er gjort», uttalte Det hvite hus i en pressemelding, «begge land jobber heretter sammen for å nå våre felles mål om fred, velstand og en bærekraftig utvikling».

 

Omfattende handelsavtaler

Boeing 737 Max

 

Det er avtalt blant annet følgende, Vietnam Airlines vil kjøpe 50 Boeing 737 Max-jetfly og US-relaterte Amkor Technology vil investere 1,6 milliarder dollar i en vietnamesisk chip-teknologi-fabrikk og ellers utdype samarbeidet vedrørende halvledere og på dette vis bli mindre avhengig av kineserne.

Dessuten at USA kommer til å støtte Vietnam når det skal utvikles utnyttelse av sjeldne jordmetaller. Halvleder-ingeniører skal trenes i USA. Det skal gis bistand til klimaprosjekter og fjerning av dioksinforurensning etter Vietnamkrigen, hvilket selvfølgelig kan kombineres med søk etter sjeldne jordmetaller.

Vietnamesiske tjenestemenn skal imidlertid være bekymret for at Kina vil komme til å kile seg inn mellom Vietnam og USA. Det er her snakk om verdens to største kommunistland, hvorav Vietnam er den nest største. For tiden kolliderer disse altså om territorielle krav i Sør-Kina-havet, mens USA har en pågående handelskrig med Kina og sikkert anser Vietnam som et fabrikkalternativ til kineserne. Det faktiske forholdet er vel at fabrikkalternativt til Kina rimeligvis reelt tillegges inderne. Vietnam vil nok imidlertid likevel være et godt supplement til mange andre lavprisland.

 

Featured image: President Joe Biden og generalsekretær Nguyen Phu Trong

13/09/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!