ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Aukus står for «Australia – United Kingdom – United States». Hovedfokus for Aukus er utviklingen av en teknologi for nuclear-powered submarines eller atomdrevne ubåter, for den australske marinen. Målet med dette initiativet er å forbedre Australias evne til å beskytte sine maritime interesser og styrke sikkerheten i regionen.
Det vises til artiklene i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Kina driver skremselspolitikk mot Australia» – link: https://www.em24.uk/kina-driver-skremselspolitikk-mot-australia/ og «Sharpened competition between US and China in the South Pacific» link: https://www.em24.uk/sharpened-competition-between-us-and-china-in-the-south-pacific/
New Zealand invitert til deltagelse
På en pressekonferanse i Wellington onsdag i forrige uke, i forbindelse med USAs utenriksminister Antony Blinkens etterfølgende besøk i tre land i Stillehavet, inviterte denne New Zealand og eventuelle andre nasjoner som måtte ønske deltagelse, velkommen i forsvarsalliansen Aukus, hvilket er en allianse som fra starten omfatter Australia, Storbritannia og USA.
Sammen med Australia er New Zealand amerikanernes viktigste allierte i det sørlige Stillehavet. Blinken påpekte imidlertid at alle land som måtte vurdere et eventuelt engasjement med Aukus, ville komme til å måtte påregne å tilspisse sine forhold til Kina. Blinken presiserte at pågående vurderinger vedrørende de tilsynelatende viktige spørsmålene tilknyttet nasjonal sikkerhet, stadig har blitt et mer og mer intensivert tema.
New Zealand ønsker nærmere samtaler
Det var ikke uventet at New Zealands statsminister Chris Hipkins besvarte utenriksminister Blinken positivt med at hans land var beredt for samtaler om en mulig tilslutning til Aukus, dog så lenge dette ikke medførte direkte omlegging av landets atompolitikk omfattet ingen atomvåpen i landet eller Stillehavet.
Det må imidlertid antas at statsminister Hipkins, til tross for sin avvisning av atomvåpen, var godt kjent med at det australske kontinentets tilslutning til Aukus medfører besittelse av amerikansk utviklede atomdrevne ubåter som vil bli bygget i Adelaide. Båtene har kapasitet til utskyting av konvensjonelle missiler så vel som atommissiler. Fienden som vil være definert som Kina og dets samspillere omfattet Russland og Nord-Korea, vil uvilkårlig, selv om dette ikke sies direkte av Aukus, uten tvil identifisere ubåtene som atomtrusler. Dette selv om disse angivelig kun skulle være ladet med konvensjonell utrustning.
Atomfritt Stillehav
New Zealands utenriksminister Nanaia Mahuta styrket dagen derpå statsministerens standpunkt ved å si at landet ikke var villig til å inngå noen kompromiss som endret dettes beslutning om et atomfritt land og tilsvarende Stillehav.
Det sistnevnte vil imidlertid være som å tro på julenissen, når man vet at atommaktene Kina, India, Pakistan og Nord-Korea, samt USA med mer enn et hundretalls baser spredd om både i og tilknyttet Stillehavsregionen, dessuten det franske og særlig det britiske atomforsvar, som for øvrig regnes av analytikere å være verdenes nest sterkeste etter USA, alle har tilkjennegitte interesser i Stillehavsregionen. Dette uten å glemme de tilsynelatende allestedsværende uberegnelige russerne.
Alle disse besitter interkontinentale ballistiske missiler som kan ramme ethvert punkt på globen. Derimot kan atomdrevne båter være skjult i månedsvis og skape usikkerhet for angriperen, omfattet gjengjeldesmulighet. Dette slik at det konstant opprettholdes en terrorbalanse kjent fra den tidligere kalde krigen. Det siteres herom fra britenes statsminister i tiden 1979 til 1990, Margareth Thatcher, som ble benevnt som jernkvinnen. Hun uttalte at atombomben har reddet verden fra den tredje verdenskrig, og mente avgjort terrorbalansen.
Nær hundre år siden
Forløperen til Aukus ble i realiteten påbegynt allerede på slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet. Den gang Storbritannia sammen med Australia og New Zealand vurderte det strategiske trusselbildet i det sørlige Stillehavet.
Dette for å kunne møte utfordringen og beskytte områdene mot potensielle trusler fra Japans økende militære makt og aggressive handlinger i Asia og Stillehavsregionen. Sammen begynte disse tre lands myndigheter å samarbeide for å utvikle en moderne ubåtflåte.
Det første resultatet av dette samarbeidet var byggingen av den britisk-baserte Odin-klasse ubåten HMAS Oxley allerede i 1927. Dette ble Australias første ubåt, hvilken ble etterfulgt av en rekke andre tilsvarende ubåter som ble bygget for Australia og New Zealand.
Selv om dette prosjektet ikke var så omfattende som ubåtprogrammene i andre land under krigen, var det en del av den kollektive innsatsen for å forberede seg på den mulige japanske trusselen, som senere kom ved Japans tilsynelatende overraskende angrep uten krigserklæring, på Pearl Harbor den 7. desember i 1941. Under andre verdenskrig spilte Australias og New Zealands ubåter en viktig rolle for forsvaret av regionen og de allierte operasjoner i Stillehavet.
Kjernefysisk framdrift
Australia ble det andre landet etter Storbritannia, som USA ville dele sin teknologi tilknyttet kjernefysisk framdrift med. Det amerikanske samarbeidet med Australia blokkerte tidligere eksisterende australsk avtale om å kjøpe nye ubåter fra Frankrike.
Frankrike har fortsatt vesentlige interesser i Stillehavet og har 1,6 millioner franske medborgere på øyriker i Asia-Stillehavet, omfattet syv oversjøiske territorier, inkludert Ny-Caledonia og Fransk Polynesia innbefattet en eksklusiv økonomisk sone i overkant av ni millioner kvadratkilometer som alt fortsatt styres fra Paris. Det vises til artikkelen, «Australia pays compensation for broken submarine deal» – link: https://www.em24.uk/australia-pays-compensation-for-broken-submarine-deal/
Frankrike deler bekymringen
President Emmanuel Macron fortalte at Frankrike deler bekymringen med resten av den frie verden, om suvereniteten til mindre stater i verdenshavene. På et besøk nettopp på den tidligere franske og britiske stillehavsøya Vanuatu, forsøkte den franske presidenten å tilby et fransk alternativ i en region der USA og Kina konkurrerer om innflytelse.
Salomonøyene signerte en hemmelig forsvarspakt med Kina i fjor som bedriver en kontinuerlig heftig, aktiv politikk for å utvide sitt dominerende område, som forsvares etter beste evne av Australia og USA. Det vises til artiklene «Foreign naval vessels banned in Solomon Islands» – link: https://www.em24.uk/foreign-naval-vessels-banned-in-solomon-islands/, «Solomon Islands’ secret security pact with China» – link: https://www.em24.uk/solomon-islands-secret-security-pact-with-china/ og «Criticism for withholding information about Aukus» – link: https://www.em24.uk/criticism-for-withholding-information-about-aukus/
Forsvarsalliansen Aukus stresser Kina
Ifølge Kina bryter Aukus «ikke-spredningsavtalen for atomvåpen – NPT». New Zealand har imidlertid opparbeidet seg en stor handelsmessig avhengighet til Beijing, som har blitt landets viktigste handelspartner og som følgelig derfor vil komme til å stille New Zealand overfor en diplomatisk utfordring relatert til Aukus.
Statsministeren Hipkins besøkt for ikke lenge siden kineserne for å styrke de økonomiske båndene til disse. Kina anser Aukus-avtalen som destabilisering av regionen og New Zealands deltagelse i denne vil komme til skjerpe forholdet til Kina i en periode. Dette slik som forholdet mellom Australia og Kina ble skjerpet etter at Australias tidligere statsminister Scott Morrison kom på kant med kineserne, hvilket varte i en periode på kun ett par år unntatt for australsk vin.
Kina er fortsatt avhengig av australske råvarer. Det vises til artiklene «Handelen mellom Kina og Australia» – link: https://www.em24.uk/handelen-mellom-australia-og-kina/, «Nye brudd mellom Kina og Australia» – link: https://www.em24.uk/nye-brudd-mellom-kina-og-australia/ og «China’s trade with Australia is picking up again» – link: https://www.em24.uk/chinas-trade-with-australia-is-picking-up-again/
Dialoggruppen Quad
Aukus-alliansen må sees i sammenheng med Quad, den strategiske dialoggruppen i Indo-Stillehavet omfattet USA, Australia, India og Japan.
USAs president Joe Biden kunngjorde i 2021 Quad-detaljene for å forsyne Australia med atomdrevne ubåter, som innledes med å gi Australia tre atomdrevne ubåter av den amerikanske Virginia-klassen. Britene og amerikanerne vil bidra med opptrening av australsk mannskap og styrke avskrekkingen, for holde et fritt og åpent Indo-Stillehavet.
Med hensyn til at Kina hevder at Aukus bryter med «NTP», anmerkes at hittil har foreløpig ingen parter i den nukleære «ikke-spredningsavtalen» ingen andre atomubåter enn de fem landene som «NPT» anerkjenner som våpenstater, altså omfattet USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike. Dette dersom man ser bort fra Israel. President Biden har imidlertid understreket at ubåtene er «atomdrevne, ikke atomvæpnede».
Featured image: Aukus-møte i San Diego, USA, den 20. april 2023
31/07/2023
INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!
Thanks for your posting.
Thanks for the tips you actually provide in the blog.
Thank you for sharing your opinions on this site.
Youre so cool! I dont suppose Ive learn something like this before. So good to seek out any individual with some unique ideas on this subject. realy thanks for starting this up. this web site is one thing that’s wanted on the net, somebody with a bit originality. useful job for bringing one thing new to the internet!
Amazing! This blog looks just like my old one! It’s on a completely different topic but it has pretty much the same layout and design. Superb choice of colors!