USAs president Donald Trump sammenlignet for ett par timer siden Syria-konflikten med barn som slåss på en lekeplass.

 

På en reise i Texas uttalte Trump det samme om Syria-konflikten slik som EM24 for en tid siden karakteriserte Kashmir-konflikten i artikkelen «Konflikten i Jammu og Kashmir må løses internasjonalt». Det siteres fra avsnittet «Logikk som kranglende barn, men med atomvåpen i lekebøtta», «…Styrker bestående av hundretusener har vært låst i full beredskap på begge sider. India, som alene har hatt over 700.000 paramilitære i Kashmirområdet, beskylder Pakistan for å provosere til uro, samt å drive oppbakking av militante separatister i området. Pakistan avviser selvfølgelig dette med samme logikk som barn krangler. Problemet er at begge barna har destruerende atomvåpen i lekebøtta i stedet for lekespader…»

Tilsynelatende kan det påstås at redaksjonen i EM24 i alle fall besitter minst samme intellekt når det gjelder de store vyer i verdens politikken som USAs nåværende president.

 

Kampene fortsetter
Trump sier videre om de tyrkiske og kurdiske styrker: «Noen ganger må du la dem slåss litt.» Han sammenligner den dødelige konflikten i nordøstlige Syria, i hvilken det hittil allerede er opptil 300.000 nye desperate flyktninger, som en tvist mellom barn. «Det er som to barn som slåss på en lekeplass. Du må la de slåss litt og så skiller du de fra hverandre», uttalte han.

Tyrkia har sagt ja til en amerikansk anmodning om å stanse operasjonene så lenge kurdiske krigere forlater grenseområdet. Kampene ser imidlertid ut til å fortsette i dag fredag ​​den 18. oktober, selv om Tyrkias president Erdoğan benekter dette. Dog ikke uventet med utgangspunkt i EM24 sin beskrivelse av denne forleden dag i den mer omfattende artikkel vedrørende kurderne «Et evig pågående folkemord» i avsnittet «Hvem er president Recep Tayyip Erdoğan».

 

Mulige krigsforbrytelser
Det pågår potensielle krigsforbrytelser fra Tyrkia og de allierte militser sin side. Trumps beslutning om å trekke de stabiliserende amerikanske styrkene fra Syria kan være starten på hans endelikt som USAs president. I tillegg til demokratenes stress for å føre riksrettssak mot Trump, forårsaket av at han angivelig skal ha presset Volodímir Zelenski, Ukrainas unge, nyvalgte president, til å etterforske mulig korrupsjon begått av sin mulige motkandidat ved kommende presidentvalg, den tidligere demokratiske visepresident Joseph Robinette Biden eller Joe Biden som han kaller seg.

Joe Biden og Barack Obama

Man kan jo saktens spørre: Hva hadde Joe Bidens sønn Hunter å gjøre i Ukraina foruten å utnytte farens politiske stilling i kontanter, altså mulig korrupsjon. Dog, hvilket er et annet saksforhold og i tilfelle bør være til Trumps forsvar. New York Times har beskrevet forholdene temmelig inngående, men demokratene skriver imidlertid side opp og side ned om at beskyldningene ikke er sanne. Det er vel ikke helt sannsynlig at man vil se Biden som Trumps motstander ved kommende valg, men når det gjelder presidentvalg i USA kan man jo aldri vite. Når det gjelder Trumps mulige riksrettssak så har republikanerne for tiden flertallet i Senatet, men negativt oppstyr kan likevel påvirke stemmeresultatet for den andre presidentperioden.


Trump innrømmer ukonvensjonell beslutning
I går forsvarte Trump sin håndtering av krisen. «Det var ukonvensjonelt hva jeg gjorde», sa han til sine supportere. «Jeg sa at de kommer å slåss en liten stund. Det var ganske grusomt.»

I tillegg til demokratenes krav om riksrett møter Trump nå også sterk kritikk fra sine egne, republikanere, for å ha undergravd sine allierte, de forut underkuede kurderne, hvilke var de mest vesentligste medvirkende til å bekjempe den Islamske Stats terrorgruppe i Syria.

 

Kurderne solgte opparbeidet posisjon til Bashar al-Ásad

Bashar al-Ásad

Kurderne hadde ved Syriakonfliktens oppløp under den Arabiske våren dårlig våpenutrustning, men et nær desenniums samarbeid med amerikanerne har bedret denne situasjonen. Likevel, mot den tyrkiske, topp moderne overmakten hadde kurderne intet å stille opp. Allianse med Syriaregjeringen og med president Bashar al-Ásad, som hadde Vladímir Putin og russerne på sitt lag, var et uunngåelig valg.

 

Vladímir Putin

Kurderne fikk selvfølgelig ikke denne alliansen med Bashar al-Ásad uten å gi noe tilbake. Kurderne måtte gi fra seg nyvunnet styringsrett til de av disse nå besatte landområder og er følgelig politisk på samme nivå som de var ved konfliktens start forut for sitt blodige offer for en bedret framtid.

 

Erdoğan styrker sin popularitet
Trumps beslutning om å trekke sine tropper ut av den heksegryta som Syria har blitt, muliggjorde Tyrkias invasjon for å fortsette å bevirke etnisk utrensking – å drepe flere av den kurdiske befolkningen.

Det bør nevnes at den gang Erdoğan ble president i 2003, påstartet han forhandlinger med kurderne om en fredsløsning, imidlertid ble han oppmerksom på at han mistet tilhengere ved å være kurdervennlig. Da slo Erdoğan tvert om og påstartet derimot arrestasjoner og forfølgelser som offentligheten ikke har oversikt over. Det sies at kurdere ble stappet inn i busser og kjørt ut på landet. Ingen har deretter sett disse. Nå benytter Erdoğan NATOs nest største hær, hvilken Tyrkia har etter USA, til å skaffe seg ytterligere tilhengere og popularitet ved sin innmarsj i Syria ikke hensyntatt verdensopinionen.


IS-kalifatets lystmordere på rømmen

Trump hadde riktignok oppfordret Erdoğan i et brev til denne, om at denne ikke skulle være en tosk, men Trump så kanskje ikke for seg at Erdoğan også slåss for sin eksistens i jobben, slik som Trump selv gjør og som denne dessuten også i større grad heretter vil komme til å måtte gjøre. Erdoğan vil tilsynelatende få det enda vanskeligere med kurderne som har kjempet i århundrer for sine rettigheter til selvstyre i områder disse er i overbevisende flertall, men som blir karakterisert som angivelige terrorister og likestilt med IS-kalifatets lystmordere som disse selv har hjulpet verden med å bekjempe. Fanatikere for manges vedkommende vil være på rømmen fra kurdernes interneringsanstalter grunnet manglende vakthold forårsaket av tyrkernes utilbørlige offensiv.

 

Internasjonalt saksanliggende
Mange vil nok hevde at kurderne også burde få prøve sin sak i internasjonal rett mot Tyrkia, Syria, Iran, Irak og Armenia, med henvisning til den tidligere Sèvres-traktaten i 1920 som ble forkastet av Kemal Atatürk og utbyttet med Lausanne-traktaten i 1923. Den gang uten motstand fra de krigstrette allierte. Tilsynelatende på samme måte som de allierte etter annen verdenskrig visstnok avfeide Winston Churchills anmodning om å fortsette østover inn i Sovjetunionen etter at Nazi-Tyskland var eliminert i 1945. Etterkommelse av anmodningen kunne ha forhindret den voldsomme spenning, den kalde krigen og mulig kjernefysisk katastrofe i etterkrigstiden.

 

19/10/2019