Selskapet Svea Finans AS, som opprinnelig het Nor Økonomi AS, deretter Svea Økonomi AS, virker som en norsk inkasso virksomhet. Selskapet benevnes av noen visstnok som et «sugerør» og er heleid av det svenske selskapet Svea Inkasso AB.

Den 19. mars i år sendte sugerøret et inkassokrav til et norsk selskap vedrørende 2 kroner, ukorrekt oppjustert til kr 10,75. Kravet kunne potensielt ha oppstått 6 måneder forut, men var ikke blitt avkrevd.

Sugerøret utnyttet de norske nettopp igangsatte coronatiltakene som rimeligvis medførte permittering av all virksomhet hos debitor nedenfor benevnt mottager. Inkassokravet var stort kr 1.094,57 og omfattet angivelig:

9,5 % rente fra forfall til 11/10/19 – kr 10,75
9,5 % Omkostningsrente – kr 33,82
Inkassosalær tung sak – kr 1.050,00
Samlet – kr 1.094,57

Kravet som var datert den 19. mars 2020, ble mottatt pr. epost samme dag etter først å ha blitt oppringt i utlandet fra en av sugerørets kundekonsulenter. Det er vanlig at denne slags kundekonsulenter får bonus fra sugerørene og blir motivert til ulike skamløse grep i egen griskhet.


Posten Norge AS utnytter monopolsituasjonen 

Saken dreier seg om at Posten Norge AS, nedenfor benevnt Posten, for sin virksomhet Bring, utnyttet utilbørlig sitt monopol og sendte fire fakturaer omfattet samlet kr 12.191 til et norsk selskap for omadressering fra én postboks i Oslo til én og samme adresse i utlandet for et halvt år, innbefattet normalt ett brev i måneden, hvilket således ville ha kostet minst kr 2.000 pr. omadressert brev.

Mottager av de fire fakturaene protesterte selvfølgelig og ble etter hvert kreditert for to av disse fakturaene. Posten bekreftet deretter krediteringen pr. epost lørdag den 14. september i fjor. Forholdet hadde altså blitt påreklamert og Posten hadde etterkommet reklamasjonen. Fakturamottager ville ikke benytte mer av sin knappe arbeidstid på Postens utilbørlighet og betalte straks av eget initiativ, første påfølgende virkedag de to resterende fakturaene for å få lagt irritasjonen vedrørende saken hurtigst mulig bak seg. Ved mva-oppgjøret ett par uker senere oppdaget mottager imidlertid at ett av mva-beløpene kr 721, ikke var blitt betalt. Dette ble derfor straks etterbetalt uten noen forutgående purring fra Posten. Dette indiker at det maksimalt kunne ha påløpt kr 4,39 i rente beregnet fra betalingstidspunktet av det første beløpet til mva-beløpet ble betalt, men fratrukket Postens vanlige betalingsfrist kunne det påløpt renter i underkant av 2 kroner, hvilket imidlertid ikke ble avkrevd av Posten. (Posten benytter vanligvis 20 dagers betalingsfrist.) Muligheten for renteberegning eller eventuelt ros fra Posten for å ha oppdaget feilen ble ikke gitt noen tanke.

 

Bonusjagende inkassokonsulenter skyr intet

Mottager protesterte straks mot inkassosaken. Posten henviste denne til sugerøret. Dette slik at Posten rettmessig kan henges ut i omtale av saken i pressen. Sugerørets bonusjagende medarbeidere derimot, hvilke rimeligvis ikke har matematiske evner på mastergradsnivå med distinksjon, hadde imidlertid beregnet at rentebeløpet kr 2, skulle være stort kr 10,75 «tatt ut av luften». Dessuten hadde denne lagt til noe benevnt «Omkostningsrente» stort kr 33,82. Videre «Inkassosalær – tung sak» kr 1.050. Denne hadde ellers benyttet 9,5 % forsinkelsesrente. Forsinkelsesrenten på angjeldende tidspunkt var faktisk kun 9,25 %. Det kan for øvrig ikke beregnes rentes rente for forsinkelsesrente.

 

Smarte påfunn for å bedra

Begrepet «Omkostningsrente» er ikke noe ordinært begrep. Det vites ikke hva det omfatter idet det ikke foreligger noe foranstående framsatt krav. Det er rimelig at dette er ett i bransjen produsert krav som gir inntekter i henhold til «mange bekker små gir en stor å». Det må hensyntas at det i Norge for tiden er omkring 10 millioner inkassosaker. Det har vært en fordobling av antallet inkassosaker siden 2010. Greier byråene eksempelvis å belaste debitorene med kr 1.000 ekstra med smarte påfunn, utgjør dette ett i inkassobransjen samlet bedrageri omfattet én milliard kroner. Andre tillegg som eksempelvis å beregne tungt inkassosalær uten at det på forhånd har vært kontakt med inkassovirksomheten ved inndrivelse, utgjør bedrageriet totalt mange milliarder.


Inkassoloven må endres
 Norske kreditorer og inkassoselskap har svært gode arbeidsvilkår og tjener enormt på å inndrive store antall småbeløp. Dessuten kan selskapene raskt legge på inkassosalær og sende sakene videre til forliksråd og namsmenn med tillegg av ytterligere gebyrer og angivelige omkostninger. Namsmannen lokalt er politiet. Denne bruker enorme ressurser på å hjelpe inkassoselskapene med å inndrive krav – tjene penger. Namsetaten skaper således store inntekter for inkassoselskapene. For å bli kvitt denne taktisk lønnsomme småkravsinnkrevingen bør inkassoloven endres, eksempelvis til lignende den engelske. I England må debitor og kreditor dele utgiftene som påkommer. Det er nok ikke rimelig at Posten ville ha tatt risikoen i ovennevnte sak og satset flere tusen i omkostninger inkludert rettslig behandling for å inndrive maksimalt 2 kroner tilknyttet ovennevnte sak som skyldes dennes egen feil.


Fortsettelsen av saken
Mottager har ikke akseptert angjeldende krav, men har likevel betalt det ukorrekte beløpet ettersom denne ikke selv gidder å ha mer bryderi med saken mot Posten Norge AS og Svea Finans AS.

Styreleder Mats Anders Kärsrud (f 1951), Stockholm, samt daglig leder Jon Anders Halstenstad (f 1966), Bærum, er begge ansvarlige for Svea Finans AS’ drift. Det er ikke urimelig at disse frivillig vil komme til å tilbakebetale det ukorrekt innbetalte beløp, med tillegg av lovlig forsinkelsesrente og saksomkostninger.

Det er registrert i norske media at selskapet Svea Finans AS har måttet ettergi og tilsynelatende også har måttet tilbakebetale en rekke krav som selskapet har inndrevet. Lesere av denne artikkel oppfordres til å reise krav mot selskapet, mot dettes daglige leder og styreleder, dersom det menes at man har blitt krevd av selskapet for uberettigede krav. Krav kan selges, du behøver derfor ikke selv være involvert i saken. Det kan som eksempel opplyses at Dansk Bank A/S’ tidligere leder, nordmannen Thomas Borgen, for ikke lenge siden ble saksøkt for kr 3,7 milliarder av klienter og andre, som mener seg bedratt av Danske Bank A/S. Dette tilknyttet følgene av bankens hvitvaskingssaker, hvilke blant annet har medført at banken tapte 28.000 kunder og har måttet betale store bøter.


Postadresse i utlandet kan registreres i Brønnøysundregistrene
Ettersom herværende saksforhold gjelder et norsk selskap for hvilket det for en periode ble nødvendig å videresende brevpost til utlandet, hvilket ikke er uvanlig, gjorde nok selskapet en feil idet denne innlot seg med det tilsynelatende useriøse selskapet eller faktureringsmølla Posten Norge AS.

Herværende nettavis kan imidlertid derimot opplyse at post til utlandet kan registreres gratis for selskaper eller personlige firma i Brønnøysundregistrene. Dette slik at man ikke behøver å innlate seg med noe samarbeid med Posten som fakturerer kr 12.191 eller kr 2.000 for å videresende ett brev til utlandet innen EU, samt alliere seg med et inkassoselskap for å inndrive angivelig kr 2 som hevn ettersom de måtte redusere sin subjektive beregnede kostnad for videreforsendelse av ett brev i måneden. Posten Norge AS’ styreleder Andreas Waage Enger (f 1962), Ski, og daglig leder Tone Wille (f 1963), Oslo, kan alle holdes solidarisk ansvarlig med Mats Anders Kärsrud og Jon Anders Halstenstad hos Svea Finans AS.

 

 

23/03/2020