ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Russlands ambassadør i Washington har, tilknyttet Ukraina-krisen, publisert en kronikk relatert til en generell betraktning tilknyttet russernes oppfatning av hvordan disse oppfatter seg selv i europeisk og amerikansk sikkerhetsarkitektur.
Ambassadørens publikasjon ble framsatt sent på kvelden europeisk tid, dagen før nyttårsaften, etter presidentene Putin og Bidens dialog vedrørende krisen, til hvilken det refereres i artikkel i www.em24.uk – «Telefonforhandlinger mellom presidentene Biden og Putin» – link: https://www.em24.uk/telefonforhandlinger-mellom-presidentene-biden-og-putin/
Ambassadør Anatoly Antonov
Ambassadør Anatoly Antonov
Den 66 år gamle diplomaten Anatoly Ivanovich Antonov har vært Russlands ambassadør i USA siden august 2017. Ambassadøren har en fortid som militæroffiser og politiker i partiet United Russia. Han er Class 1 Active State Advisor of the Russian Federation. I tillegg til sin militære utdannelse er han utdannet ved Moscow State Institute of International Relations.
Ambassadørens kronikk
Ambassadør Antonov innleder ikke uventet med å si, «Hva som skjer videre i Ukraina avhenger av Vestens beredskap for dialog». Han fortsetter med å redegjøre, «For å forstå Russland, må du forstå historien vår. Gjennom århundrer har landet vårt blitt angrepet fra alle kanter. Vi måtte bli en krigsnasjon som forsvarte vårt fedreland.
De alvorligste sårene etter invasjonen av nazistene og deres håndlangere i Sovjetunionen, er ennå ikke leget i det russiske folks minne. Vi kjenner kostnadene ved menneskeofring, etter å ha ofret 27 millioner liv på seiersalteret, ikke bare for vår egen skyld, men også for å frigjøre hele Europa fra nazi-pesten.
Under den kalde krigen stemplet vestlige land Sovjetunionen som et «ondt imperium» og en kilde til konstant internasjonal spenning. Så da dette opphørte å eksistere, ble det forventet en slags gullalder med universell kjærlighet og vennskap.
Dette skjedde imidlertid ikke. Romantiske illusjoner ble fordrevet. USA begynte umiddelbart å skape en ny verdensorden med Russland plassert i utkanten. Da samlingen av Tyskland ble innledet, ble vi forsikret om at Nato ikke planla å bevege seg østover. Da en slik bevegelse uunngåelig startet i 1999, hevdet våre kolleger at disse forsikringene bare var hyggelige, vennlige samtaler mellom daværende utenriksminister i USA, James Baker, og tidligere president Mikhail Gorbatsjov, uten noen påtatte juridiske forpliktelser.
Vi har vært vitne til fem bølger av ekspansjon i Nato siden oppløsningen av Sovjetunionen. Ved ulike arrangement i Natos hovedkvarter i Brussel siden 2005, har russiske representanter blitt fortalt at hovedtrusselen mot alliansen kommer fra sør, der Iran ligger. Til vårt enkle spørsmål «Hvorfor beveger du deg så østover mot Russlands grenser?» Vi har aldri fått noe klart svar derom.
De siste årene har Natos militære aktivitet intensivert betydelig. Rundt 40 større militærøvelser holdes årlig i umiddelbar nærhet av russisk territorium. USA har betydelig økt sine strategiske flyvninger langs russiske grenser, hvor de trener for å benytte cruise-missiler mot mål inne i Russland. Vi har registrert en økning av alliansens marineaktiviteter i Svartehavet og Østersjøen. For å sette ting i perspektiv, ifølge de siste vurderingene fra Stockholm International Peace Research Institute, overstiger de samlede militærutgiftene til Nato-landene Russlands forsvarsbudsjett minst 25 ganger.
Nå har Natos agenda satt søkelys på å trekke Ukraina og Georgia inn i medlemskapet. Med alliansens «kryping» inn på Ukrainas territorium, øker trusselen mot Russlands sikkerhet kraftig, ettersom missilsystemer med minimum flytid inn over vårt land og andre destabiliserende våpen, kan utplasseres der.
Vi må her legge til den uopphørlige demonteringen av det kollektive sikkerhetssystemet etablert etter andre verdenskrig. Til tross for våre appeller, trakk USA seg fra den Anti-Ballistiske Missil-traktat – ABM-traktaten, omfattet mellomdistanse atom missiler, og Open Sky-traktaten. Hvorfor? Hva fikk Washington?
Resultatet av USAs tilbaketrekking fra ABM-traktaten var Russlands tvangsbeslutning om å utvikle hypersoniske våpen som kan trenge gjennom ethvert missilforsvarssystem, for å opprettholde strategisk stabilitet. Nå fortsetter de å fortelle oss at russiske våpen skaper en farlig situasjon. Dette til tross for at «defensive» amerikanske MK 41 bæreraketter, som befinner seg i Romania og skal utplasseres i Polen, kan tilpasses for å starte offensiv. Tomahawk angriper missiler. Når vi uttrykker bekymring for dette, blir vi faktisk fortalt: «Bare stol på oss.»
Med andre ord, USAs politikk overfor landet vårt ser ut som om disse komprimerer en fjær. Enten går fjæren i stykker eller så slår den tilbake. Hva bør vi gjøre under slike omstendigheter? Se bort fra disse? Fjerne våre tropper og plassere disse dypt inne i Russland, bortenfor Ural?»
Kommentarer til ambassadør Anatoly Antonovs tanker
EM24 EuropMedia velger ikke å kommentere ambassadør Antonovs tilsynelatende logiske kronikk, men oppfordrer lesere i både Europa, Russland, USA, samt ellers i verden, til å kommentere ambassadørens tanker. Du kan gjerne gjøre dette på ditt eget språk.
Featured image: Militærparade på den Røde Plass i Moskva
01/01/2022
Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!
