Telefonforhandlinger mellom presidentene Biden og Putin

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Biden og Putin hadde på torsdag telefonkontakt etter Putins initiativ, hvor gjensidige advarsler ble utvekslet mellom partene tilknyttet den pågående Ukraina-krisen med resultat som er benevnt «konkrete framskritt». Det håpes at denne samtalen kan dempe noe på den eskalerende spenningen.

 

Samtalen mellom presidentene varte i vel tre kvarter og var den andre i løpet av denne måneden. Biden presiserte som tidligere at Russland måtte redusere sine styrker utenfor Ukrainas grenser, mens Putin på samme måte framholdt at sanksjoner som US-amerikanerne og disses allierte truer med å iverksette mot russerne, kunne føre til brudd i forbindelsen mellom partene. Det vises til tidligere artikler i www.em24.uk – «Russerne krever vestens umiddelbare sikkerhetsgaranti» – link: https://www.em24.uk/russerne-krever-vestens-umiddelbare-sikkerhetsgaranti/ og «Russlands krav til Nato i Ukrainakonflikten» – link: https://www.em24.uk/russlands-krav-til-nato-i-ukrainakonflikten/

 

Uttalelser fra partene i ettertid

Pressesekretær i Det hvite hus Jen Psaki sa at president Biden hadde presisert at framgang i dialogen mellom partene bare kunne skje dersom russerne deskalerte i stedet for eskalerte sin styrkekonsentrasjon langs grensen mot Ukraina.

 

 

Kremls talsmann Yuri Ushakov uttalte imidlertid til pressen at samtalen presidentene imellom skapte et godt bakteppe for framtidige samtaler i sakskomplekset. Han påpekte imidlertid at eventuelle sanksjoner nå eller senere kunne føre til et fullstendig sammenbrudd i båndene mellom landene.

 

 

Hvoretter Ushakov la til, «Vår president nevnte også at sanksjoner ville være en feil som våre etterkommere ville betrakte som en brøler uten sidestykke». Moskva er bekymret over Vestens bevæpning av Ukraina og har sagt at de ønsker juridisk bindende garanti for at Nato-alliansens 30 medlemmer ikke vil utvide alliansen lenger østover, og at visse offensive våpen ikke vil bli utplassert i Ukraina eller i dennes naboland.

Moskvas troppeutplasseringer de siste to månedene har varslet Vesten, etter russernes beslagleggelse av Krim-halvøya i 2014 og støtten til separatister som kjemper i det østlige Ukraina. Russland nekter imidlertid for å planlegge å angripe Ukraina, men sier de har rett til å flytte sine tropper på egen jord etter eget ønske.

 

Ushakov sa videre at president Biden så ut til å være enig i Putins påstand om at Moskva trengte noen sikkerhetsgarantier fra Vesten. Han sa også at USA ikke hadde til hensikt å utplassere offensive våpen i Ukraina. Det hvite hus svarte imidlertid ikke umiddelbart på en forespørsel om kommentar til Kremls karakterisering av Bidens uttalelser. Putin har på sin side sammenlignet de nåværende spenningene med Cubakrisen under den kalde krigen i 1962. Russlands krav i Ukrainakrisen er ikke mer omfattende enn Washingtons krav under Cubakrisen, som var et spill for Castros Cubas fortsatte eksistens slik det nå er for Ukrainas overlevelse.

Tatt Cuba-krisen i betraktning og de faktiske forhold i Ukraina, bør konflikten avsluttes med at Krimhalvøya aksepteres som det russiske territorium som dette faktisk er og sammen med Ukrainas utbryter-territorium, hvor russerne er i overveiende flertall og hvor allerede 13.000 mennesker har mistet livet i pågående borgerkrig i regionene Luhansk og Donetsk, i hvilket Kiev nå har mobilisert for å eliminere russere. Dette gjør det nødvendig for russerne å forsvare sitt eget folk og derfor står disse med nødvendige styrker ved Ukrainas grenser. Det vises også til artiklene, «Ukraina manipulerer med verdensfreden» – link: https://www.em24.uk/ukraina-manipulerer-med-verdensfreden/, «Russland bestrider krigsforberedelser mot Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russland-bestrider-krigsforberedelser-mot-ukraina/ og «Russland eskalerer krigsretorikk mot Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russland-eskalerer-krigsretorikk-mot-ukraina/

 

Grunnlaget for diplomatiske forhandlinger
Kontakten mellom lederne har imidlertid likevel lagt grunnlaget for diplomatisk utveksling på et lavere nivå mellom partene, som inkluderer et sikkerhetsmøte den 9. og 10. januar, etterfulgt av et møte mellom Russland og Nato den 12. januar og med et møte mellom disse tre partene, samt europeiske land dagen etter, den 13. januar.

Selv om møtet mellom presidentene var i diplomatisk regi, var likevel tonen i samtalene fra begge sider preget av dystert alvor. Ingen av partene antydet noen slags framgang mot eksempelvis en felles innledende resolusjon eller noen basis for et plausibelt avtalegrunnlag.

De ukrainske myndighetene bekymrer seg vedvarende om et ubestemt antall russiske tropper som i henhold til anslag overstiger 100.000 mann med ytterligere 75.000 mann som nært back-up, samt utplasserte pansrede kjøretøy, missiler og utstyr for elektronisk krigføring, truer med sin simple tilstedeværende både i nord, øst og syd for landet. Disse troppene kan langs den 500 kilometer lange grensen skape mange separate frontavsnitt.

Ukraina har selv mobilisert 125.000 mann som velkomstkomité for russerne og Natostyrker har ellers forberedt seg i vest. Det foreligger intet tegn på noen form for tilbaketrekking av russiske styrker hvilket ble meddelt rett før julehelga, men amerikanerne har utvidet med ytterligere avanserte overvåkningsfly for å forsøke å være oppdatert om bevegelsene på og omkring den mulige kamparenaen.

 

Nato som eventuell part

Dersom Nato involverer seg som part i eventuell krigføring mellom Russland og Ukraina, vil alle Nato-landene være i krig med Russland. Dette vil kunne forårsake at russerne kan gå til angrep mot Estland, Litauen og Latvia, samt dessuten eksempelvis hærta Finnmark i Norge, hvilket vesentlig vil øke Russlands strategiske situasjon på Nordkalotten. Russlands styrker på Kola-halvøya kan intet norsk forsvar, med forsinket bidrag fra USA, håndtere. En norsk Nato-sjef kan jo sette Putin på ideen. Russland vil på dette vis få sterkere forhandlingskort i etterfølgende fredsforhandlinger.

Amerikanske medarbeidere har uttalt at sanksjoner mot russerne vil inkludere tiltak som blant annet vil koble Russland fra det globale finansielle systemet, samtidig som at Nato bebudes å bli ytterligere bevæpnet. Hvilket for begge tiltak kun vil presse russerne strategisk nærmere Kina, og kineserne har historisk tatt seg selv til rette mens Vesten har vært opptatt med stridigheter på annet hold.

 

 

Featured image: Presidentene Joe Biden og Vladimir Putin i telefonkonferanse

31/12/2021

 

Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!