USA har stasjonert atombomber i mange europeiske land til Russlands avskrekkelse.

 

Atombomber er også lagret i Tyskland, selv om det tyske parlamentet i en tverrpolitisk resolusjon allerede i mars 2010 stemte mot forhåndslagring av kjernefysiske våpen på tysk jord og befalte at alle atomvåpen ble tilbaketrukket fra Tyskland. Parlamentet fulgte daværende USAs president Barack Obamas oppfordring om å skape en verden uten atomvåpen. Amerikanernes utplasserte kjernefysiske våpen har likevel forblitt i Tyskland og skal nå oppgraderes til tekniske, mer effektive utgaver, melder tysk presse.

 

Protester mot lagrede atombomber
Det er dog jevnlige protester mot de amerikanske atombombene som er lagret relatert til det tyske luftforsvarets flybase i den lille byen Büchel i Eifel-regionen vest i Tyskland. Bombene er lagret nøye bevoktet av amerikanske mannskap, i underjordiske hvelv fra den kalde krigens dager. Lagringen har imidlertid etter hvert blitt en allment godt kjent statshemmelighet om, hvilken det av og til omskrives i pressen, hvor hemmeligheten allerede ble først presentert på midten av 1990-tallet. Det foreligger imidlertid ingen offentlig bekreftelse fra den tyske regjeringens hold vedrørende forholdet. Parlamentarikerne vil derfor kunne risikere påtale for å røpe en statshemmelighet, hvis de offisielt skulle erkjenne bombenes tilstedeværelse og hvor disse er lagret. Det arrangeres imidlertid altså av og til protester mot disses eksistens.

 

Kjernefysisk delingsavtale
I tilfelle av et kjernefysisk angrep mot Tyskland vil de amerikanske mannskaper, som vokter bombene som ligger i nærheten av lokal tysk flybase, aktivere kodene og montere bombene til tyske jagerfly som frakter disse til destinasjoner bestemt av amerikanerne. Inntil dette skjer, trener de tyske flyene bare med såkalte dummies. Kun amerikanerne har adgang til originalene.

En avtale om kjernefysisk deling, nuclear sharing agreement, ble opprettet under den kalde krigen og omfatter NATO-medlemmene Tyskland, Belgia, Nederland og Italia, hvilke alle offisielt er uten atomvåpen. Disse lands forsvar skal likevel delta i planlegging og opplæring av bruk av atomvåpnene som i sin tid var en avgjørende del av NATOs strategi for kjernefysisk avskrekking under den kalde krigen, for den gang å holde Sovjetunionen konstant i sjakk.

NATOs kjernefysiske arsenal er imidlertid fortsatt sterkt integrert som en helt avgjørende faktor i NATOs strategiske, samlede forsvar, også mot Russland. Dog vites selvfølgelig ikke offentlig, potensialet av de totale amerikanske kjernefysiske våpen som er forhåndslagret i Europa. De enkelte lands eget vitende er tilsynelatende basert på mer eller mindre løse betraktninger. Amerikanerne stoler vel ikke på europeernes evne til å hemmeligholde viktig informasjon, slik som fritt kan omskrives i denne artikkel.

 

Russland har opptrådd truende

Barack Obama

President Obamas oppfordring og målsetning nå ti år senere, synes stadig lengere unna etter Russlands brudd på den banebrytende nedrustningsavtalen – INF-traktaten, om ingen produksjon av kjernefysiske mellomdistanseraketter, da russisk produksjon av sådanne ble avdekket, hvilket medførte president Donald Trumps etterfølgende tvungne oppsigelse av avtalen.

Videre hadde forut russernes annektering av Krim-halvøya i 2014 stor påvirkning. Samlet førte dette til at Russland i stedet for å bli betraktet som en alliert den gang mot Midtøstens krabater med Saddam Hussein i spissen, ble betraktet som den felles farlige fienden. At trusselbildet fra den kalde krigen nå er tilbake, passer imidlertid selvfølgelig utmerket for den amerikanske forsvarsindustrien.

Det henvises vedrørende Krim-problematikken til www.em24.uk sin tidligere artikkel «Territorial integritet – Russland og Krim». Link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/

Det er ikke urimelig at den tidligere norske, beskjedne, veltalende statsministeren Kåre Willochs anbefalinger kunne ha endret verden fra igjen å bli en nærmest desperat kamp mellom fiender i en fornyet kald krig, om igjen å ligge forrest i produksjonen av nye masseutrydningsvåpen.

 

Oppgradering av atombombene i Tyskland

I stedet for å etterkomme det tyske parlamentets oppfordring om tilbaketrekning av de kjernefysiske bombene har amerikanerne igangsatt utveksling av de tidligere leverte med oppgraderte og forbedrede modeller. Opposisjonen kritiserer dette påtagelig og ønsker tilsynelatende i stedet at tyskerne alternativt skal bygge rakettbaserte, sterke luftvernsystemer og sitte som peaceful ducks, eller på tysk friedliche Enten, for å avvente eventuelt angrep.

Rimeligvis vil et angrep fra russerne være temmelig utopisk hensyntatt hvem som skulle ha noe å tjene på en gjensidig utrydningskrig, men man må hensynta at verden er i ferd med å endre seg fra den kalde krigens tid med oppseiling av en tredje supermakt – nemlig Kina, som nærmest kjøper hele Sørøst-Asia og dessuten opptrer som hele Afrikas frelser på jakt etter råstoff og marked for sin industris produkter.

 

Atombomben reddet verden fra en 3. verdenskrig

Margaret Thatcher

Tyskerne behøver imidlertid ikke å se seg så mange decennium tilbake i tid før de finner tilfeldige personer som tilsidesetter all normal fornuft for å oppnå de mest vanvittige målsetninger. Det vil naturligvis finnes tyskere som bærer denne frykten. Terrorveldet en kald krig, hvilket igjen er i emning, er vel derfor kanskje like aktuelt i dag som det var under Sovjettiden. Storbritannias tidligere statsminister Margaret Thatcher hevdet i alle fall at atombomben og terrorveldet den gang reddet verden fra en tredje verdenskrig.

 

Glasnost og perestrojka

Mikhail Gorbatsjov

Sovjetunionens siste leder generalsekretær og senere president fram til og med 1991, sosialisten Mikhail Gorbatsjov, fikk opprettet et bedret forhold til Vesten og rev ned Berlin- muren i 1989 på oppfordring fra USAs president Ronald Reagan. Gorbatsjovs glasnost – åpenhet, perestrojka – restrukturering, og destrukturering av Sovjetunionens økonomi, medførte imidlertid etter hvert oppløsning av Sovjetunionen med dannelse av selvstendige stater, herunder blant annet Ukraina. Det ble dessuten gjort avtale om reduksjon av atomvåpen mellom stormaktene. Det er vel ellers urimelig at det snarlig skulle dukke opp noen ny Mikhail Gorbatsjov. Forholdet mellom Vesten og det nye Russland ble ikke verre under det kaotiske styret under Russlands første president Boris Yeltsin fram til mai 1992, hvoretter Vladimir Putin mer eller mindre senere overtok etter diverse ubetydeligheter.

 

Godt samarbeid mellom Russland og Tyskland
Det er tilsynelatende i dag et positivt samarbeid mellom Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som er i sin siste periode, samt Russlands president Vladimir Putin, som kanskje har flere perioder igjen, dersom han våger å slippe grepet over makten også for egen del, og ellers beholder helsa og stiller til nye valg.

 

Russerne setter pris på sin tsarfortid
Russerne har i sin leder Putin en person hvilket tilsynelatende ønsker landet tilbake på banen igjen som en verdensdominerende supermakt. Dette for å samle folket omkring sitt styre. Putin opptrer nærmest som en forgudet tsar for sitt folk og eliminerer effektivt eventuelle motstandere som måtte dukke opp. Noe påtagelig er at Putin og dennes venner blant de nyrike oligarkene forfekter Russlands historiske storhet før kommunistrevolusjonen. Putin og kameratene tillater til og med de gjennom århundrer krigerske kosakkene, med opprinnelig opphav i Sør-Russland, sågar også i Ukrainia, å dyrke sin fanatiske fedrelandskjærlighet. Videre til og med å ha egne avdelinger i hæren. Alt dette ville på Josef Stalins tid ha ført til sikker enveis-billett til Sibir eller noe enda verre.

 

Russland har framragende luftvern

Sukhoi Su-57

For å stå imot Vestens kjernefysiske våpen har «fienden» Russland på sin side bygd effektive luftvernsystemer. Det vil således være nærmest utenkelig at atombombene skulle kunne bli fløyet inn over landet av tyskernes til dels utdaterte, snart 40 år gamle jetjagere uten straks å bli skutt ned av russernes «høyintelligente» forsvarsmur omfattet bakke-til-luft-rakettforsvar av type som til og med den NATO-allierte Tyrkia valgte å anskaffe alternativt til NATOs egen sådan utrustning. Dette for deretter, om flyene kommer gjennom forsvarsmuren, å bli møtt av et mylder av russernes nye, hypermoderne jagerfly som er både verdens hurtigste og dessuten de mest manøvrerbare og videre utstyrt med målsøkende raketter i tilfelle gammeldags dogfight.

 

Tyskland mangler bærere av atombombene

Tornado

Tysklands 1980-talls EU-produserte Tornado jet-flåte nærmer seg pensjonsalder. Kostnadene for å opprettholde pensjonistene i tilstand til å ivareta avtalen om kjernefysisk deling, samt for øvrig andre oppdrag, er like kostbare som tvilsomme. Tyskland arbeider følgelig med erstatningskjøp av nye bærere av de amerikanernes atombombene, men slo fra seg kjøp av Lockheed Martin F-35 som Norge kjøpte. Dette til fordel for eventuell alternativ EU-produsert flytype. Den gang var Tysklands forsvarsminister EUs nåværende president, Ursula von der Leyen. Hun har blitt kritisert for å ha gjort for lite for det tyske forsvaret tilsynelatende for å spare mest mulig penger. Tyskerne jakter derfor fortsatt etter erstatter for Tornado-flyene.

 

Nuclear Planning Group
NATOs Nuclear Planning Group består av forsvarsministre i alle NATOs medlemsland, med unntak av Frankrike, uavhengig av om landene er en del av avtalen om kjernefysisk deling eller ikke. Altså, også Norge deltar i denne gruppen. Tar man utgangspunkt i hvordan store og sterke Tyskland håndteres av amerikanerne, kan man jo lure på hva som finnes i bunkerne på Andøya, Bardufoss, Bodø, Evenes og Ørlandet. Vet du noe bør du holde kjeft! For øvrig henvises til www.em24.uk sin tidligere artikkel, link: https://www.em24.uk/danskene-skal-eksportere-mini-atomkraftverk/  Avsnitt: «Smeltet-salt-reaktor».

Tyske parlamentarikere klager på at den tyske regjering ikke informerer parlamentet om saker som er diskutert i Nuclear Planning Group.

 

Blir vertsland noen gang hørt?

Pentagon

Det er imidlertid vanskelig å vurdere om deltagerne i også avtalen om kjernefysisk deling får mer informasjon enn de som ikke er deltager i denne gruppen av land. Det er dessuten ellers ikke kjent om delingslands synspunkter faktisk blir vurdert av Washingtons forsvarsledelse. Dette også ettersom mange av møter i NATO skjer på et uformelt nivå. Det har dessuten aldri framkommet at noen tyske synspunkter vedrørende benyttelse av atomvåpen noen gang har blitt vurdert.

 

Selvrådende Frankrike

Emmanuel Macron

Det hevdes fra tysk politisk hold at dersom eksempelvis Tyskland skulle trekke seg fra delingsavtalen, vil dette kanskje ikke medføre noen påvirkning på USAs synspunkter tilknyttet spørsmål vedrørende benyttelse av atomvåpnene. Trekker imidlertid Tyskland seg, er det ikke urimelig at de andre delingslandene vil følge etter og lage et uopprettelig problem også omfattet total avsløring av Europas nåværende, samlede atomforsvar. Dette måtte i tilfelle bøtes på ved å trekke Frankrike sterkere inn i et europeisk, kontinentalt atomforsvar innen EU, dog med allianse til Brexit-UK, som rimeligvis fortsatt må betraktes som Europas sterkeste forsvarsmakt, selv om Frankrike liker å være den mest dominerende og selvrådende. Den franske presidenten Emmanuel Macron har sågar foreslått at europeerne i større grad skulle danne sitt eget forsvar for å være mer uavhengig av de dominerende amerikanerne.

 

Oppgradert bombe betydelig forbedret
Uansett om flertallet av tyskere er atomvåpenmotstandere er det imidlertid utenkelig at tyskerne vil trekke seg fra delingsavtalen. De for tiden lagrede bombene i Büchel er av en type som ble introdusert allerede på slutten av 1980-tallet og i begynnelsen av 1990-tallet. Levering av bombene fra fly over målet, slik som tyskerne gjorde over England og motsatt engelskmennene over Tyskland under første- og siste verdenskrig, er ikke i tråd med utviklingen av dagens våpen. Tatt hensyn til nå særdeles effektivt russisk luftvern anbefaler spesialister at NATO i stedet heller investerer i et rakettforsvar med et dertil effektivt varslingssystem.

 

De gamle bombene som visstnok skal demonteres, hadde betegnelsen B-61-3 og senere B-61-4B.

 

 

 

De oppgraderte nye har betegnelsen 61-12 og skal være de mest kostbare gravitasjonsbomber som USA noen gang har bygd. De nye er utstyrt med halefinner som gjør at de er styrbare og kan presist nå sine mål i motsetning til de gamle som ikke er under kontroll når de er sluppet fra flyet og destruerte upresist store områder.

 

Presise bomber kan friste til utvidet benyttelse
Mange forståsegpåere er bekymret for at den nye bombetypen kan bli mer attraktiv å benytte ettersom den i stedet for å utslette en hel region kan brukes til å slå et presist mål, men politisk sett vil det uansett være å bryte det nukleære tabuet som har eksistert siden 1945 og lede verden inn i en aksept av benyttelse av atomvåpen ved utenkelige anledninger, eksempelvis i krigene mellom India og Pakistan vedrørende Kashmir. Det henvises til www.em24.uk sin tidligere artikkel: «Konflikten i Jammu og Kashmir må løses internasjonalt» – link:  https://www.em24.uk/konflikten-i-jammu-og-kashmir-ma-loses-internasjonalt/

Det er uklart når Tysklands bomber vil bli byttet, ettersom det visstnok er forsinkelse i produksjonen i USA. De første tilpassinger av våpenet på de gamle tyske Tornado-jetflyene som «dummies», skal visst imidlertid skje allerede i år, men levering av originaler både til Tyskland og de andre europeiske stedene vil visst først kunne skje i tidsrommet fra 2022 til 2024. Dette vil imidlertid tyskerne ikke motta noen spesiell informasjon om, fordi hver gang et amerikansk fly ankommer flyplassen i Büchel, er hele flyplassen avstengt og ingen tyskere blir orientert om maskinens reelle cargo, heller ikke engang den tyske kommandanten på stedet.

 

Fienden leser også tyske aviser
Dette bør vel forundre lesere av denne artikkel, at informasjon om bombene i Büchel er omtalt i detalj i media og synes å være delt av både hele den tyske befolkningen som skulle ha interesse, samt for øvrig selvsagt også «fienden» og dessuten særlig vågale terrorister dersom disse skulle ha intensjoner. Skulle det således noen gang bli en alvorlig konflikt bør nok de som ønsker å overleve, straks rømme lengst mulig vekk fra Büchel i Eifel-regionen, ettersom byen øyeblikkelig vil motta en skikkelig stor atombombe fra fienden som vil sette hele det omdiskuterte atomprosjektet, inkludert rullebanen for veteranflyene, disses hangarer og alt annet ut av spill. Dette slik at dersom de underjordiske hvelv skulle være solide nok vil bombene forbli urørte til framtidens nye generasjoner eventuelt kanskje oppdager disse.

 

 

 

30/03/2020