Russlands anneksjon av Krimhalvøya fra Ukraina har isolert Russland fra den den frie verden og blitt spiren til en ny kald krig mellom øst og vest. Etterhvert har røster hevdet at Russland har større rett til Krim enn til enn Ukraina.

Gjennom historien var imidlertid Russland hverken ukrainsk eller russisk. I henhold gamle greske historiske notater, etablerte greske bymakter en gresk koloni på vestsiden av Krim-halvøya omkring 2500 f.Kr. Vel 700 år f.Kr. kom kimmerierne, et nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse og bosatte seg rundt hele Svartehavet. Etter noen få generasjoner ble imidlertid disse drevet vekk fra Krim. Forskerne strides nok litt om dette, men halvøya ble imidlertid etter hvert romersk før en gotisk europeisk folkegruppe i en periode overtok forut for Sarmatia, hvilket var en iransk konføderasjon. Så fulgte bysantinsk eller øst-romersk overherredømme, før hunerne, mongoltatarene, kom som erobrere. Disse ble etterfulgt av et tyrkisk nomadefolk som i middelalderen bosatte seg både på Krim og det euroasiatiske steppelandet. De italienske handelsmaktene, bestående av henholdsvis Venezia og Genova, tok Krim så i sin besittelse en periode, men mistet domenet til det etter hvert regionale dominerende Ottomanriket, av hvilket restene i dag er Tyrkia.

 

Katarina den store

I 1783 annekterte Katarina II av Russland, bedre kjent som Katarina den store, Krim-khanatet, bare ni år etter at området hadde oppnådd uavhengighet fra osmanene. Ukraina-territoriet var en del av det polsk-litauiske imperium. Den syd-østre del av Ukraina ble allerede i 1654 innlemmet i det russiske imperium. Resten av området kom under kontroll av Habsburg-Østerrike. Etter delingen av Polen i 1772–1795, ble hele Ukraina russisk. Krim ble etter den russiske revolusjon en autonom del av den russiske sovjetrepublikk.

Nikita Khrushchev

Befolkningen på Krim besto for en stor del av muslimske krimtatarer. Etter den 2. verdenskrig tvangsforflyttet Josef Stalin de fleste krimtatarer til Sentral-Asia etter anklage om disses tette samarbeid med tyskerne. Etniske russere tilflyttet i stedet Krim. Befolkningen på Krim snakker således i dag russisk. Sevastopol på Krim ble Sovjetunionens viktigste base for Svartehavsflåten. Administrativt ble Krim i 1954 underlagt den ukrainske sovjetrepublikk, hvorfra Nikita Khrushchev, lederen av Sovjetunionen etter Stalin-tiden, kom. Dette for å smigre den ukrainske sovjetrepublikk. Da Sovjetunionen ble oppløst 1991, forble imidlertid Krim en del av Ukraina. Dette på samme vis som Sverige overså at Færøyene, Island og Grønland tilhørte Norskeveldet den gang Sverge ble tildelt Norge fra Danmark 1814 etter Napoleons-krigene. Russland beholdt imidlertid basen for Svartehavsflåten i Sevastopol.

 

 Eskalering av våpenkappløpet

Tidligere statsminister Kåre Willoch

For ett par år siden uttalte Norges tidligere statsminister Kåre Willoch seg om Vestens stadig forverrede forhold til Russland, hvilket igjen markerer seg som stormakt omfattet verdens største landområde og konsentrasjon av råvarer. Willoch mente tilsynelatende at Vesten burde akseptere at Krim forble russisk, slik som halvøya i nyere historisk tid uomtvistelig har vært. Dette for alternativt å unngå opptrapping av en ny «kald krig», samt dertil et ressurskrevende, unødvendig våpenkappløp. Det oppfattes faktisk som at Willoch herom har mange meningsfeller. Krim har som nevnt, i nyere historisk tid, uomtvistelig vært russisk og bør vel derfor fortsatt aksepteres som russisk territorium. Dette ettersom Ukraina både ønsker EU-medlemskap og rimeligvis også NATO-tilnærming. Russisk håndhevelse av dennes historiske rettigheter burde derfor ha vært temmelig forventelig. Krim bebos dessuten av russere hvorav flertallet ikke unaturlig ønsker å være en del av Russland, som på sin side naturligvis ønsker å beholde sitt domene over Svartehavsområdet. Willoch hadde alltid et praktisk syn på politikk og mener vel at dersom Russland får beholde Krim, vil man unngå den stadig hurtigere eskalering av våpenkappløpet, hvilket igjen har kommet på dagsorden i maktdemonstrasjonen mellom Øst og Vest.

 

Russland besetter Finnmark

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen

Vi kunne fabulere om at det for Russland eksempelvis ville være langt mer attraktivt å besette Finnmark fylke som i dag likevel kjemper en bitter kamp mot tromsøværingene i sør for ikke å bli underlagt disse. Russland kan ved å besette Finnmark få helhetlig kontroll over Barentshavet og dessuten isfrie norske havner. Det er ikke sikkert at våre allierte ville risikere en utslettende verdenskrig for å ivareta finnmarkingenes reinbeiter opp mot ishavet. Norges forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har i en tale i Oslo Militære Samfund i vinter, deklarert at Norges forsvar er for lite og vil alene ikke være i stand til å forsvare seg mot noe militært angrep. Viseadmiral Ketil Olsen, som er Norges toppoffiser i NATO, hevder det samme. I så fall kan man konkludere med at det å kjempe mot en russisk overtagelse i nord vil være som en mygg mot en elefant tatt i betraktning uttalelser om norsk forsvar etterfulgt NATO-øvelsen Trident Juncture i Norge sist høst.

 

Skitt i Norge, leve Toten

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet

Dette satt på spissen, er det vel nærmest for finnmarkingene bare å invitere russerne på perestrojka- og glasnostfest med samenes nasjonalrett bidos og styrkedrikken buljong ispedd russisk vodka i vilter kosakkdans for å holde de innbitte tromsøværingene og den norske regjering på avstand, i hvert fall inntil hedmarkingen, Senterpartilederen Trygve Slagsvold Vedum har gjort sitt bebudede statskupp. Han vil nok forsvare sine eiendommer og subsidier, hvilket han bedyrer han også vil gjøre for finnmarkingene for å «fiske» disses stemmer med sin lokalpolitikk «skitt i Norge, leve Toten».

 

Egen europeisk forsvarsallianse

President Emmanuel Macron

Tatt den pågående, voldsomme våpenutviklingen i den russiske føderasjonen i Valdemar Putins regi, samt det faktum at russerne derom benytter så meget av sine ressurser på videre utvikling av våpensystem som allerede på sekunder kan utradere menneskeheten inkludert kosakkenes eksistens, kan man ikke spå om framtiden. Det kan eksempelvis senere komme amerikanere på teppet som er enda mer proteksjonistiske enn USAs nåværende president Donald Trump. Den franske presidenten Emmanuel Macron hevder i disse Brexit-tider til og med at europeerne sammen kanskje burde se seg tjent med å danne sin egen forsvarsallianse og unngå totalavhengigheten til USA. Så hvorfor ikke La elefanten beite i ro der hvor denne alltid har vært, langt unna våre grenser og i stedet ha et fordragelig samarbeide med denne. Alternativt kan Norge i stedet for å kjøpe kostbare flymaskiner fra USA for å støtte opp om amerikansk industri, heller kjøpe amerikanske el-biler og Harley-Davidson motorsykler. Hva mener du?