ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Den globale oppvarmingen treffer de sveitsiske fjellregionene spesielt hardt. Sveitsiske myndigheter har som målsetting å halvere utslippene innen 2030. Flertallet i en folkeavstemning i går, avviste imidlertid en lov vedrørende utslipp av CO2.

 

I går – den 13. juni, stemte 51,6 prosent av sveitserne imot et revidert forslag til ny CO2-lov. Motstanden var spesielt stor i de landlige kantonene. Det er fortsatt uklart om og hvordan Sveits har til hensikt å oppfylle dennes krav i henhold til Parisavtalen.

 

Partileder Regula Rytz

Både partiallianser og miljøgrupper hadde kjempet for lovendringen. De frykter nå at det fortsatt er uklart om og hvordan Sveits kan oppfylle sine internasjonale klimaforpliktelser. «… dette er et skritt bakover for klimabeskyttelse. Det er et skritt bakover for Sveits. Vi signerte klimaavtalen i Paris. Vi ønsker å implementere den. Det vil selvfølgelig være mye vanskeligere nå», sa en skuffet Regula Rytz, partileder for GPS – Grüne Partei der Schweiz. Partilederen fortsatte med at den «reviderte loven var ikke overbelastet … Det rart for meg at vi nå ikke har lykkes».

 

Revidert CO2-lov
Den reviderte CO2-loven skulle medvirke til Sveits’ bidrag for begrensning i økning av gjennomsnittstemperaturen på jorden til under 2 grader over førindustrielle nivå og begrense temperaturøkningen innen 2030 til maksimalt 1,5 grader.

Sveits skal innen 2030 kutte klimagassutslippene med halvparten sammenlignet med 1990-nivåene. Utslipp av klimagasser – spesielt CO2 – er fastslått til å være den viktigste årsaken til klimaendringene, som er skadelig for mennesker og miljø. Varme dager, tørke, flom og ras, er noen av de negative effektene som Sveits er spesielt hardt rammet av.

 

Lovforslaget

Parlamentsbygningen i Bern

Lovforslaget var basert på en kombinasjon av økonomiske incentiver, investeringer og ny teknologi. Dette omfattet blant annet at CO2-avgiften på fyringsolje og naturgass skulle økes. Det var dessuten pålagt reduksjon av utslippet fra bestående hus til maksimalt 20 kilo CO2 pr. kvadratmeter energireferanseareal. Denne reduksjon til maksimalgrensen skulle ha skjedd trinnvis over fem år.

 

– Høyere bensin- og dieselpriser
Utslippene fra nye biler skulle innstrammes i tråd med EUs regler. I tillegg skulle det bli utstedt spesifikasjoner også for varebiler og tunge lastebiler. Bilimportører måtte ha betalt dersom disses bilpark var over målsetningen.

Produsentene og importørene av fossilt brensel måtte kompensere for større andel av CO2-utslippene. Dette ville følgelig ha medført høyere priser for bensin og diesel. Det inngikk i lovforslaget at det skulle bygges flere ladestasjoner for e-biler.

 

– Flybillettavgift
Et gebyr på minst 30 franc for europeiske og maksimalt 120 franc for interkontinentale reiser skulle pålegges flybilletter, avhengig av klasse og reiseavstand. De som imidlertid flyr lite eller ikke i det hele tatt, skulle bli belønnet med en halvpart av inntekten fra avgiften, som altså skulle ha blitt tilbakeført til befolkningen som ikke flyr, den andre halvparten skulle ha blitt tilført et nytt klimafond. Det skulle også tas gebyr på flyreiser med private fly.

 

– Nullutslipp
Bedriftene måtte påregne at CO2-avgiften skulle økes gradvis, samtidig som alle bedrifter fortrinnsvis burde kvitte seg med utslipp. Dersom det skulle bygges nye industrianlegg eller gjøres vesentlige endringer tilknyttet virksomheter, skulle disse forpliktes til å begrense utslippet av klimagasser i så stor grad som teknisk mulig og økonomisk gjennomførbart.

 

– Klimafond
En tredjedel av inntekten fra CO2-avgiften og halvparten av flybillettavgiften skulle tilfalle et nytt klimafond. Forsettlige eller uaktsommere overtredelser ville ha blitt straffet med bøter opp til tre ganger verdien av fordelen ved overtredelsen.

 

Ingen miljøavstraffelse av befolkningen

Gatebilde

Den nye loven skulle ikke bare beskytte klimaet, men ville også skape nye arbeidsplasser. Landet skulle redusere avhengigheten til utenlandske oljeselskap. Målet for den valgte strategien skulle visstnok begrense klimaendringens negative effekt uten å straffe landets befolkning og dettes virksomheter.

 

 

 

Avvisning også av økologisk jordbruk

Gårdsbruk

Det ble samtidig også stemt vedrørende lovforslag for å begrense bruken av plantevernmidler. Her skulle bøndene miste subsidiene dersom de bruker profylaktiske antibiotika eller plantevernmidler som ikke forekommer naturlig. Bruk av flytende gjødsel bør også reduseres. Også disse endringer ble helhetlig avvist av folket.

 

Parlamentet og regjeringen anbefalte

Sveits’ regjering – Forbundsrådet

Den reviderte CO2-loven skulle altså bidra til å redusere Sveits’ årlige CO2-utslipp til halvparten av 1990-nivåene innen 2030. Sveits’ regjering og parlament hadde arbeidet med lovforslaget i årevis.

Sveits’ CO2-utslipp gir midlertid kun bare et mindre bidrag til det samlede globale utslipp. Loven ville dessuten ha fått økonomisk betydning for mindre bedrifter som ville ha fått tilleggsskatter, dessuten ytterligere forskrifter til hvilket disse måtte forholde seg hvilket ville bli mer byråkrati og irritasjon, men dog likevel flere arbeidsplasser. I 2018 hadde Sveits for øvrig redusert CO2-utslippet med 13.6%.

President Guy Parmelin – nyvalgt 2021

Sveits’ parlaments begge likestilte kamre, Nasjonalrådet og Stenderrådet, hadde anbefalt lovendringen med overveldende flertall. Regjeringen hadde også anbefalt endringen.

 

 

 

 

14/06/2021