Fransk atomtesting og kreft

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

En rapport fra leger på oppdrag fra franske domstoler viser at Frankrikes atomtesting, som gjorde landet til verdens fjerde atomkraft etter USA, Sovjetunionen og Storbritannia, i Algerie og Fransk Polynesia i perioden 1960 – 1996, rimeligvis er relatert til forekomst av kreft hos mennesker som bor og jobber i nærheten av testområdene.

 

De utsatte ofrene for den radioaktive strålingen krever at staten erkjenner ansvar og utvider tilgangen til kompensasjonsfond i forbindelse med atomtestingen. Forholdet er en belastning mellom kolonimakten Frankrike, Algerie og Fransk Polynesia.

 

«Blue Jerboa»

Seksti år etter at Frankrike gjennomførte sine første atomprøver med sprengninger som ble påstartet i februar 1960 og holdt på fram til 1966, sliter folk som bebor den algeriske ørkenregionen fremdeles med virkningene av sprengningene. Sprengningene bar kodenavnet «Blue Jerboa» og besto av tre atmosfæriske og 13 underjordiske.

Mennesker og miljø som ble utsatt for sprengningenes radioaktive stråling ble påført katastrofale følger. Selv etter mer enn 60 år er følgene fremdeles påtagelige. Ofrene for atomprøvene krever derfor rettmessig kompensasjon. Kravet omfatter også mange bosatt i Frankrike. Dette ettersom mange franske vernepliktige utførte sin militærtjeneste i Algerie og derfor også er blitt utsatt for forurensningen.

 

Også Fransk Polynesia krever erstatning

Forholdet ble igjen aktualisert etter at president Emmanuel Macron etter sitt besøk i Japan tilknyttet olympiaden, la hjemveien om Fransk Polynesia. Presidenten uttalte at Frankrike hadde en gjeld til omliggende Stillehavsområde tilknyttet dennes atomprøver som skjedde der i tidsrommet mellom 1966 og 1996.

 

Mennesker og natur ble åpenbart påført skader tilknyttet disse mega-detonasjonene med den kjennskap man har til dette i dag. Dette medfører at de tidligere koloniene hevder fortsatt å ha krav mot franskmennene grunnet disses totale tilsidesettelse av kolonienes interesser og forsettlig har utsatt polynesierne for sterk radioaktivitet.

Sykdomsforløp omfattet eksempelvis skader på nyfødte barn, kreft og sterilitet, knyttet til den stedlige radioaktiviteten forårsaket av atomprøvenes forurensning, vil komme til å bero i nærmiljøet i all forutsigelig framtid og vil blir videreført fra generasjon til generasjon.

 

Skjult radioaktivt materiale

Frankrike hadde som politikk å begrave alt radioaktivt avfall fra de algeriske bombetestene i ørkensanden, og nektet å avsløre stedene hvor disse begravelsene hadde foregått. Dette har følgelig medført at folk fikk store doser av radioaktivitet uten selv å kunne påvirke eller forhindre dette. Identifikasjon og dekontaminering av de radioaktive begravelsessteder har fortsatt ikke blitt opplyst, og har derfor vært noe av det viktigste elementet i tvisten som har oppstått mellom landene i etterkant.

I en rapport om fransk kolonistyre og den pågående Algerie-krigen fra 1954 til 1962, har man tatt opp spørsmålet om lokalisering av hvor atomprøvene ble foretatt og konsekvensene av disse som et vesentlig aspekt i rapporten. Overraskende er det imidlertid at franskmennene ikke selv har tatt initiativ til å rydde opp i de aktuelle områdene, samt heller ikke selv har foretatt noen humanitær handling for å hjelpe og kompensere ofrene.

 

Med eller uten anbefalinger fra sin tett samarbeidende partner i Europas dominerende ledelse, Angela Merkel, atommotstander og forbundskansler, har president Makron bevirket at det franske forsvarsdepartementet heretter behandler Frankrikes Algerie-problematikk på høyeste nivå.

Departementet har derfor meddelt at Frankrike skal ha gitt de algeriske myndighetene de aktuelle kart denne har besittet. Dette har medført at Algerie har etablert et spesialavdeling for rehabilitering av den franske atom-forurensingen.

Atomtestene skal ha foregått i nærheten av byen Reggane,  som ligger omkring 1.200 kilometer fra hovedstaden Alger, dessuten i fjelltunneler på et sted som den gang var navngitt In Ekker. Elleve av sprengningene ble utført i henhold til Evian-avtalene, etter Algeries uavhengighet i 1962. Frankrike hadde imidlertid i avtalene fått inkludert en betingelse som tillot denne å utnytte teststedene inntil 1967. Franske dokumenter tilknyttet atomsprengningene som ble frigitt i 2013, avslørte at det var betydelig radioaktivt nedfall fra Vest-Afrika til Sør-Europa. Konkret hadde minst 30.000 algeriere blitt syke etter nedfall fra en radioaktiv sky i 1962. Algerie har anmodet Frankrike om kompensasjon.

 

Novaja Zemlya

Ettersom franskmennene forurenset store deler av Nord-Afrika fra og med Atlanterhavskysten, dessuten det vestlige Middelhavet og Sør-Europa, med sine atomtester, bør nok finnmarkingene i Norge betrakte seg meget forurenset av russernes 50 års atomtester på Novaja Zemlya, beliggende i Barentshavet, med stadige vinder som måtte ha brakt målbart atomnedfall over Nord-Norge. Opplysninger om nedfallet er sikkert arkivert gradert i Norge. Slik som andre steder på kloden har rimeligvis også nedfallet i Finnmark skapt sykdom. Uten at det bør gis noen forhåpninger om at russerne, som har nok med å håndtere sin egen stramme økonomi, vil betale noe erstatning,  er selvfølgelig dette også ett aktuelt tema for de utsatte nordmenn.

 

Om ikke annet kan de skadelidte finnmarkingene rette krav mot den norske stat for å ha tilbakeholdt relevante opplysninger om sine måleresultater, som nødvendigvis må ha skjedd. Dersom stortingsrepresentant Trygve S. Vedum, Senterpartiets leder og statsministerkandidat,  som særdeles tydelig taler finnmarkingenes sak, kommer i regjeringsposisjon, kan jo saken tas opp med de norske myndighetene.

 

Lovfestet erstatningsrett

Frankrike vedtok derimot en lov i 2010 som fastsatte en kompensasjonsordning for mennesker som har fått påvist sykdommer som følge av eksponering for stråling fra atomprøver i Algeries Sahara-ørken, samt i Fransk Polynesia mellom 1960 og 1998. Problemet er imidlertid at mindre enn én prosent har fått kompensasjon.

Traktaten om forbud mot atomvåpen fra 2017, signert av 122 FN-land, forplikter stater til å gi tilstrekkelig bistand til enkeltpersoner som er berørt av bruk eller testing av atomvåpen. Det er imidlertid bare FNs sikkerhetsråd som kan gi rettskraftige påbud. Ingen av atommaktene, inkludert Frankrike, godkjente imidlertid traktaten.

 

President Macrons besøk på Tahiti ga vann på mølla med hensyn til polynesiernes erstatningskrav tilknyttet konsekvensene av de 193 atomprøvene Frankrike utførte på atollene Moruroa og Fangataufa fra 1966 til 1996. Mange øyboere mener testene blant annet forårsaket en økning i befolkningens kreftfrekvens. Flere tusen mennesker demonstrerte i hovedstaden Papeete den 17. juli, for å hylle ofrene for én av de mest forurensende testene kalt Centaure, som ble utført på denne datoen i 1974 nær Moruroa. En demonstrasjon fant også sted den 2. juli for Frankrikes første atomprøve i Fransk Polynesia.

En undersøkelse med tittelen «Toxic» hadde blitt publisert av franske media i mars i år. Denne undersøkelsen hevder at rundt 110.000 polynesierne ble utsatt for høyere doser radioaktivitet enn forut offisielt annonsert, dessuten at Frankrike hverken advarte eller beskyttet befolkningen på noen måte.

 

Atmosfæriske tester ble utført mellom 1966 og 1974 inntil internasjonalt press for å få stoppet disse. Deretter ble testene utført under jorden. Frankrike skjulte omfanget av nedfallet og hevdet at prøvene var rene. Fisjonprodukter og plutonium forblir imidlertid på atollene og vil sterkt påvirke mennesker, for øvrig også fauna og flora, for alltid.

Å erkjenne ansvaret for konsekvensene av atomprøving vil for de franske myndighetene være å erkjenne at landet utsatte befolkningen uten disses viten, etter å ha løyet i flere tiår om at atomtestene var rene. Mangelen på en offisiell unnskyldning er nær knyttet til spørsmålet om kompensasjon. Hvordan skal man for øvrig kompensere ofre med betaling for dødelig kreft som er forårsaket av de atmosfæriske testene. Frankrike har heller ikke erkjent at atomnedfallet kan forårsake kreft. Landet ønsker likevel å bedre forholdet til Fransk Polynesia og det franske forsvarsdepartementet har uttalt, hvilket president Macron har bekreftet, at øyregionen skal få tilgang til de dokumenter som ikke bevirker at hemmeligheter frigis, hvilket vil kunne bevirke at utenlandske makter kan starte opp produksjon av atomvåpen med de informasjon som Frankrike har skaffet seg gjennom sine tester.

 

 

Featured image: Fransk Polynesia

30/07/2021