Demonstranter samles jevnlig hver søndag i antall av mer enn 100.000 i hovedstaden Minsk i Hviterussland og andre byer over hele landet, for å signalisere omfanget av folkets dype forakt mot president Alexander G. Lukashenkos riggede presidentvalg den 9. august.

 

Det falske valget med etterfølgende terror vil kunne medføre at president Lukashenko mot voldsomme proster, kan komme til å bero en sjette periode i embetet som Hviterusslands president, om ikke folkets motstand med livet som innsats blir påaktet. Dette grunnet støtte av president Vladimir Putin hos hvilken Lukashenko har vært på frierferd. Dette ettersom det er rimelig at Russland ikke ønsker å få et nytt Baltikum med både EU- og Nato-medlemskap på Russlands dørstokk mot vest.

President Alexander G. Lukashenko

Til tross for de mektige, enorme demonstrasjonene som kontinuerlig har pågått, hittil den andre måneden på rad etter Hviterusslands presidentvalg, har valgets selverklærte seierherre, president Lukashenko, ikke vist noe tegn til kompromiss eller imøtekommenhet. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «President Lukashenko vant valget i Hviterussland» – link: https://www.em24.uk/president-lukashenko-vant-valget-i-hviterussland/

Hviterussernes protester har samlet mobilisert mer enn 100.000 deltagere siden det omstridte, rimeligvis sterkt forfalskede presidentvalget. Demonstrantene oppfordrer landets autoritære leder som er benevnt Europas siste diktator, president Lukashenko skal trekke seg frivillig. Denne har derimot imidlertid svart med utilbørlig KGB-vold ettersom Lukashenko har beholdt Sovjetunionens betegnelse på landets hemmelige politi.  Denne har hånet kritikerne som ufordragelige rotter og landsforrædere, dette iblandet utillatelig voldsbruk tilsynelatende med håp om å kunne skremme bort demonstrantene.

 

Politivold
Til tross for myndighetenes intense forsøk på å redusere størrelsen på protestene i Minsk ved å forsegle gater i sentrum av byen, stenge metrostasjoner og sette inn store grupper av opprørspoliti, har disse tilsynelatende ikke lykkes hverken i å redusere demonstrantenes antall vesentlig eller disses målsetning om et Belarus uten Lukashenko. Sist søndag stilte en like tallrik mende demonstranter, omfattet mer enn 100.000 med samme målsetning, slik som de tre forutgående søndagene. Lukashenkos økende voldsbruk ved hjelp av politi og militære enheter har således ikke hjulpet, men i stedet heller inspirert dennes motstandere til enda hardere kamp. Det er også rapportert om harde demonstrasjoner i Brest, en by i vest på grensen til Polen, samt i en rekke andre byer.

 

Russiske spetsnaz-opprørstropper
Enda det foreligger varsel om at president Putins lovede sterkt fryktede tidligere benevnte spetsnaz-tropper, som er spesialtrenede opprørssoldater, skal innsetts for å slå ned demonstrasjonene, forventes likevel at tilsvarende menneskemengder som forut, også kommer til å samle seg i demonstrasjoner søndag morgen den 20. september. Putin kunngjorde sent i forrige måned at han hadde denne reservestyrken klar for aksjon i Hviterussland dersom situasjonen skulle komme ut av kontroll.

 

Tilbake til den kalde krigen

Sovjetiske stridsvogner i Ungarn

Europa er tilsynelatende plutselig mer enn nær 65 år tilbake i tid. Dette forutfor både fredsprisvinneren Mikhail Gorbatsjov, som seneste leder av Sovjetunionen, helt tilbake til Nikita Khrusjtsjov som tilsidesatte sitt forut negative oppgjør med Stalintiden, men grep likevel inn i den ungarske studentrevolten i 1956, brutalt som Stalin ville kunne ha gjort. Sovjetrussene satt inn stridsvogner mot demonstrantene i Budapest. Mer enn  3.000 sivile ungarere ble den gang drept i tillegg til 2.500 ungarske og 700 sovjetiske soldater. Minst 200.000 ungarer flyktet fra landet i kaoset. Flere av disse bosatte seg også i Norge. I tillegg ble tusenvis av ungarere arrestert og fengslet, dessuten ble en mengde deportert til Sovjetunionen. Ungarske lederne ble henrettet etter hemmelige rettssaker.

 

Koordineringsråd

Svetlana Tsikhanouskaya

Opposisjonskandidat Svetlana Tsikhanouskaya, som ved valget kan ha mottatt hele 60–70% av stemmene, er blitt tvunget i eksil i Litauen. Denne har kunngjort opprettelsen av et koordineringsråd, med medlemssøknader åpne for alle hviterussere som var enige om at det offisielle valget var blitt forfalsket. En uttalelse fra FNs menneskerettighetskontor av den 1. september forteller om mer enn 450 dokumenterte tilfeller av tortur og mishandling av fanger, samt rapporter om seksuelt misbruk og voldtekt. Svetlana Tsikhanouskaya, som var president Lukashenkos viktigste rival i det omstridte valget, har uttalt at det nå er umulig å tvinge folket til å trekke seg tilbake. Protestbevegelsen har således nådd et punkt uten mulighet for retur. Lukashenko holder imidlertid fortsatt som besatt på sin posisjon og må eventuelt bli presset ut av denne av det internasjonale samfunnet.

 

Russlands vetorett

FNs Sikkerhetsråd

Tsikhanouskaya appellerte i forrige uke om FNs hjelp. FNs sikkerhetsråd vil imidlertid grunnet Russlands vetorett, rimeligvis bli lammet. Eneste mulighet er å ramme landets økonomi, men også her kommer russisk bistand til avhjelp. Dessuten vil økonomiske sanksjoner som rammer landets økonomi, også ramme befolkningen som protesterer. President Lukashenko som har styrt eneveldig uten tilknytning til naboene i vest, vil nok komme til å ignorere vestlige sanksjoner og i stedet knytte seg nærmere til Russland mens folket lider grunnet sanksjonene.

 

Stenge gassrøret fra Russland?
Russland har imidlertid under avslutning et gassrør til Tyskland gjennom Østersjøen. Tyskerne oppfordres til å  stenge dette for også å ramme Russland for tilsvarene valgfusk ved å forsøke å drepe Putins motstander Aleksej Navalnyj. En løsning kan faktisk være at tyskerne foreløpig nekter å avta gass fra Russland.

 

Fjerner opposisjonslederne

Olga Kovalkova

Den hviterussiske regjeringen kalkulerer med at den kan tappe energien til protestbevegelsen ved å fjerne lederne. Denne har således arrestert de fleste av president Lukashenkos mest frittalende motstandere og tvunget andre av disse til å forlate landet.

Forrige lørdag ble Olga Kovalkova, som er en av Tsikhanouskayas nærmest allierte, tvunget til å forlate Hviterussland. Kovalkova ble arrestert for to uker siden i Minsk, men dukket hun opp igjen på lørdag i Polen. Hun fortalte på en pressekonferanse i Warszawa at den hviterussiske sikkerhetstjenesten hadde tredd hette over hodet, bundet og puttet henne inn i en bil som kjørte til grensen mot Polen hvor hun ble dumpet. Det hviterussiske innenriksdepartementet fortalte siden et russisk nyhetsbyrå at Kovalkova hadde blitt løslatt av medisinske årsaker.

 

 

 

Featured image: Demonstrasjon i Minsk, Hviterussland

19/09/2020