ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

USA og dets allierte i Nato innledet samtaler med russiske representanter i Brussel i går, tilknyttet dennes oppbygging av tropper langs Ukrainas grenser. Det kom ikke til enighet om noe bortsett fra at Nato ønsket flere samtaler med motparten. Samtalene var ett ledd i flere møter mellom partenes diplomater.

 

Generalsekretær Jens Stoltenberg

Dette møtet, i hvilket Nato var representert med sin generalsekretær Jens Stoltenberg og Russland med viseutenriksminister Alexander Grushko, ga intet avgjørende resultat tilknyttet Ukraina-konflikten utover at partene ble enige om ytterligere samtaler herom. Partene ble dessuten enige om behov for ytterligere dialog, spesielt om våpenkontroll og rakettutplassering. Dessuten å gjenopprette respektive kontorer i Brussel og Moskva, ettersom russerne i oktober i fjor stengte alliansens kontor i Moskva etter at Nato utviste russiske diplomater på grunn av anklager om spionasje.

 

Russlands krav

Viseutenriksminister Wendy Sherman

Russland framholdt sine sikkerhetsforslag som ble publisert før jul. Moskva ønsker forsikringer om at Nato ikke vil utvide seg lenger østover. Herunder også at Ukraina ikke noen gang tilsluttes alliansen. Dessuten at Nato trekker styrker fra alliansens østlige stater. Hvilket, for alle kravenes vedkommende, ble avvist av Nato, men USAs viseutenriksminister Wendy Sherman sa at Washington og Natos øvrige deltagere er åpne for videre dialog med Moskva. Hun bemerket videre at det er opp til russerne å vise seriøsitet og diplomati. Konfrontasjon med konsekvenser vil være alternativet og den vestlige side vil være forberedt på alle eventualiteter. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk – «Russlands krav til Nato i Ukrainakonflikten» – link: https://www.em24.uk/russlands-krav-til-Nato-i-ukrainakonflikten/

 

Viseutenriksminister Alexander Grushko

Russlands viseutenriksminister Alexander Grushko sa etter samtalene at møtet hadde vært konstruktivt, samt at russerne støttet løsninger med rimelig balanse, men at Nato strebet mot å vise overlegenhet. Han tilla, «Jeg tror vi har klargjort for Nato-medlemmene at situasjonen er i ferd med å bli utålelig for Russland.» Han kritiserte dessuten Natos tilstedeværelse i østeuropeiske land, hvilket ikke skaper sikkerhet, men bare forflytter demarkasjonsgrensene uten å fjerne disse. Ellers kommenterte Grushko nedleggelsen av kontorene i Brussel og Moskva og la skylden derom på alliansens uvennlige handlinger. Dersom Nato velger en annen kurs så ville russerne ikke utelukke at denne forbindelsen vil bli gjenopprettet.

 

Viseforsvarsminister Alexander Fomin

Den russiske viseforsvarsministeren Alexander Fomin har uttalt til det russiske nyhetsbyrået Interfax, at Moskva hadde tilbudt diverse tiltak om reduksjon av eskalering, men Nato hadde bare tilsidesatt disse. På en pressekonferanse sa viseutenriksminister Grushko at Russland ikke seriøst kunne akseptere Natos påstand om at dennes defensive allianse ikke utgjør noen trussel. Dersom alliansen søker etter sårbarheter i det russiske forsvarssystemet, så vil det tilsvarende bli søkt etter sårbarheter i Nato, skal Grushko ha presisert. Grushko uttalte senere at Moskva ville bruke militære midler for å nøytralisere sikkerhetstrusler hvis diplomati viste seg utilstrekkelig.

 

President Vladimir Putin

Det var vel ikke å forvente noen øyeblikkelig konkrete resultater av møtet, men russere ble imidlertid fokusert på den internasjonale scenen som en verdensmakt, hvilket disse kan betrakte som en viss politisk suksess etter at landet nærmest har vært isolert etter anneksjonen av Krim-halvøya i 2014. Gjenåpning av Moskva og Brussel-kontorene, samt forestående samtaler med Vesten, er vel også å regne som positive for Russland i Putins mål om å gjenoppreise Russland som en «supermakt» etter Sovjetunionens fall.

 

Russiske styrker ved Ukrainas grenser

Situasjonen ved Ukrainas grenser er fortsatt status quo. Russland advarer om at situasjonen er usikker. Nato var altså villig til å snakke med Russland om våpenkontroll og missilplasseringer, for å avverge risikoen for krig i Europa, men Moskva mener at situasjonen er totalt uklar ettersom denne legger ned veto mot Ukrainas ambisjoner om å bli medlem i Nato noen gang, hvilket er et kjernekrav fra Russland som ikke vil bli ettergitt. Det vil følgelig fortsatt være reell risiko for væpnet konflikt i Europa.

Russland nekter imidlertid for at denne planlegger å invadere Ukraina, men trenger en rekke garantier for sin egen sikkerhet, inkludert en stans i videre utvidelse av Nato og tilbaketrekking av alliansestyrker fra sentral- og østeuropeiske nasjoner som hadde sluttet seg til Nato etter 1997.

 

 

Featured image: Fra samtale mellom Nato og Russland den 12/01/22

13/01/2022

 

Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!