Sharpened competition between US and China in the South Pacific

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Mens den globale oppmerksomheten rettes mot en potensiell krise mellom USA og Kina vedrørende Taiwan, utfolder det seg ytterligere en tautrekking mellom supermaktene, 5000 km sørøst i Sør-Stillehavet.

 

USAs viseutenriksminister Wendy Sherman og landets ambassadør i Australia, Caroline Kennedy, som er datter til attentat-utsatte tidligere president John F. Kennedy, reiste sist helg til Salomonøyene, en øygruppe i Sør-Stillehavet, som har blitt et arnested for konkurransen mellom USA og Kina.

 

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Solomon Islands’ secret security pact with China» – link: https://www.em24.uk/solomon-islands-secret-security-pact-with-china/, samt avsnittene «Mer australsk engasjement» og «Forhandler Kina sikkerhetsavtaler med andre øygrupper?» i artikkelen «What does China think about the change of government in Australia?» – link: https://www.em24.uk/what-does-china-think-about-the-change-of-government-in-australia/, dessuten artikkelen «Criticism for withholding information about AUKUS» – link: https://www.em24.uk/criticism-for-withholding-information-about-aukus/

 

Sør-Stillehavet

 

Betraktet i forhold til blant annet Aukus-traktaten mellom stillehavslandene, ble kineserne satt i fullt spinn etter at disse gradvis hadde innarbeidet seg påvirkning av øyene i Sør-Stillehavet gjennom snart 40 år, hvilket de seneste årene har blitt intensivert med president Xi Jinpings maniske kjepphest Belt and Road Initiative.

De angjeldende stillehavsøyene som disponerer rettigheter til enorme havområder og omfatter en begrenset befolkning, har virkelig fått merke et økt nivå av Washingtons engasjement etter den i ovenfor nevnte artikler, sikkerhetspakten Kina inngikk i april i år med Salomonøyene.

Biden-administrasjonen frykter at denne pakten, sammen med ytterligere avtaler som forsøkes etablert med ti andre av regionens øynasjoner, ville kunne tillate Beijing å sende sikkerhetsstyrker til alle disse nasjonene og etablere lokale marinebaser. Kineserne vil ved sådanne etablissement kunne få et fotfeste som overgår japanernes under siste verdenskrig og hvilket kostet tusenvis av amerikanske soldater livet for å få frigjort i krigens sluttfase.

 

Avtalen påberopes ved nødvendighet

Avtalen Salomonøyenes statsminister Manasseh Sogavare hadde signert med kineserne, hadde altså ført til heftige debatter på det australske kontinentet og hos dennes allierte.

Statsminister Sogavare insisterte imidlertid på at det ikke ville komme til å bli noen kinesisk base på øyene. Denne tilføyde at avtalen, som denne benevnte som «den valgfrie pakten» tilknyttet regional innflytelse og sikkerhet, ville forbli opprettholdt, men Kina ville først bli påkalt i tilfelle det skulle oppstå et «gap».

 

Jubileum utnyttes til offentlig besøk

Viseutenriksminister Sherman og ambassadør Kennedy gjorde offisielt turen til Salomonøyenes hovedstad Honiara, for å markere 80-årsjubileet for slaget ved Guadalcanal, som ble utkjempet på den største blant Salomonøyene. Begge de amerikanske utsendingenes fedre hadde blitt såret her under andre verdenskrig.

Mange av de samme faktorene som gjorde kontrollen over disse øyene essensielle under siste verdenskrig, den gang fienden var Japan, er fortsatt relevante i dag for USAs maritime forsyningslinjer og nærhet til sine allierte Australia og New Zealand. Dette tilknyttet en eventuell framtid krig, denne gang med Kina som motpart.

USA og Australia jobber imidlertid forsiktig, men tydeligvis temmelig intenst etter virkelig å ha blitt oppmerksom på Kinas forutgående, systematiske, kostbare bearbeiding over lang tid, av disse lite befolkede stillehavs-nasjonene. Dette for å begrense omfanget av eventuelle avtaler med kineserne og Kinas økende innflytelse som ønskes begrenset, for å unngå lignende utfall for andre øynasjoner, tilsvarende den tilsynelatende meget overraskende «sikkerhetsavtalen» Kina inngikk med Salomonøyene.

 

Nye amerikanske ambassader

Sherman hadde ankommet Salomonøyene etter forut å ha stoppet i Samoa og Tonga for deltakelse ved åpning av nye amerikanske ambassader, slik som også ellers er planlagt i Kiribati og på Salomonøyene. Tidligere i år hadde Antony Blinken, som den første amerikanske utenriksministeren på 40 år, besøkt Fiji.

Visepresident Kamala Harris har lovet midler til Pacific Islands Forum – PIF, en mellomstatlig organisasjon som har som mål å styrke samarbeidet mellom land og territorier i Oceania, inkludert dannelse av en handelsblokk og regionale fredsbevarende operasjoner. Harris hadde ellers kunngjort at USA ville utnevne en utsending til regionen for første gang. «Vi erkjenner at stillehavsøyene de siste årene kanskje ikke har fått den diplomatiske oppmerksomheten og støtten disse fortjener. Så nå forteller jeg at vi kommer til å endre dette», skal visepresident Harris ha uttalt.

Det er en tilsynelatende økende forståelse både i USA og Australia for at det haster med diplomatiske utspill, for å forhindre andre avtaler som kan utvide kinesisk innflytelse i regionen. «Kineserne har prøvd overalt og på Salomonøyene fant de en partner som var villig til å danse med disse», sa Charles Edel, leder av Australian Secret Intelligence Service.

Avslåtte tilbud om sikkerhetsavtaler

Kina tilbød en omfattende multilateral avtale til ti andre stillehavsøystater i mai, etter at avtalen med Salomonøyene var i havn, men denne fant angivelig ingen som aksepterte tilbudet.

Den kinesiske utenriksministeren Wang Yi, som freidig og åpent hadde spilt ut kortene med tilbudene, forklarte seg i ettertid om sitt mislykkede utspill på et vis som rimeligvis kan defineres som direkte tåpelig. Kinas tilbud ble tilsynelatende mislykket grunnet amerikanernes, australiernes og disses alliertes arbeid på høygir for å unngå Kinas finurlige forsøk på okkupasjon av store deler av Stillehavet.

Klima viktigere enn geopolitisk allianse

Lederne for den angjeldende Stillehavsregion bemerker ofte at øynasjonene, som for manges vedkommende er truet av oversvømmelse, i stedet trenger klima-solidaritet mer enn noen geopolitisk allianse.

Salomonøyene har imidlertid ikke publisert vilkårene i avtalen med Beijing, men et lekket utkast bemerket at kinesiske styrker kunne bidra til å gjenopprette orden på øyene. Det vites intet om eventuelle personlige fordeler for noen av statens bestemmende myndigheter, men oppstanden på øyene, som foranlediget avtalen, ble i sin tid igangsatt i hovedstaden Honiara sin Chinatown. Det er således ikke urimelig å forklare oppstanden som et kinesisk, taktisk spill.

 

Kinas bistand kan bli påkalt

Statsminister Sogavares pro-Kina-politikk har vært sterkt omstridt på øyene. Denne ønsker rimeligvis derfor å utsette parlamentsvalget som planlagt skal finne sted neste år.

Hensyntatt sikkerhetsavtalen med Kina, ville vel et verste scenario for USA og Australia være et forsinket eller omstridt valg. Det antas da at statsminister Sogavare vil henvende seg til Kina for angivelig å bevare freden og unngå politisk vold. Dette slik at sikkerhetsavtalen blir aktivisert med ankomst av kinesiske tropper.

Kinas bistand til stillehavsstatene

Kina og stillehavsstatene etablerte diplomatiske forbindelser på 1970-tallet og har hatt et stadig utvidet samarbeid på en rekke områder. Dette inkludert handel, investeringer, havsaker, miljøvern, katastrofeforebygging og demping av sådanne. Videre fattigdomsbekjempelse, helse, utdanning, turisme, kultur, sport og annet. På subnasjonalt nivå har Kina gitt økonomisk og teknisk bistand, tilsynelatende uten noen særlig politisk merkbar betinget tilknytning, hvilket både Australia og USA kunne ha merket seg.

Kina har vært implementert i mer enn 100 bistandsprosjekt, bidratt med naturalia-bistand i mer enn 200 tilfeller. Dessuten har landet trent opp mer enn 10.000 personell innen ulike områder. Kineserne har sendt mer enn 600 medisinsk personell til regionen. Siden starten av koronaepidemien har Kina gitt øysamfunnene 600.000 doser med vaksine og ellers mer enn 100 tonn anti-epidemiforsyninger. Kinesiske provinser og byer skal ha etablert fadderskap til 22 samfunn i Sør-Stillehavet. Kina har beveget seg langsomt, men temmelig målrettet, for å sikre seg full kontroll over nasjonene i Sør-Stillehavet med disses enorme havområder.

 

Utvidede diplomatiske forbindelser

Både i 2014 og 2018 avla president Xi besøk i Sør-Stillehavsregionen og holdt møter med regionens ulike ledere som hadde diplomatiske forbindelser med Kina. Dette skal ha åpnet nye forbindelser.

I månedsskiftet mai-juni i år, besøkte også utenriksminister Wang Yi regionen og ledet det andre utenriksministermøtet mellom Kina og stillehavslandene for å etablere, samt ytterligere konfirmere, Kinas påtatte forpliktelser overfor landene. Dette for å styrke gjensidig tillit, bygge konsensus, utvide samarbeidet og gjensidig vennskap. Forholdet mellom Kina og stillehavslandene har deretter gått inn i en fase med rask vekst og kontinuerlig, hyppig kontakt på alle nivå.

Flere ledere fra Cook-øyene, Fiji, Kiribati, Niue, Papua New Guinea – PNG, Salomonøyene, Samoa, Tonga, og Vanuatu, har besøkt Kina. Utveksling og samarbeid mellom de offentlige etater, lovgivere og politiske partier har jevnlig vokst.

 

Dialogmekanisme

I 2006 etablerte partene seg imellom China-Pacific Island Countries Economic Development Initiative, som er en dialogmekanisme på høyeste nivå, omfattet økonomi og handel mellom Kina og stillehavsøyene. Hittil har konferanser blitt avholdt tre ganger. I oktober 2021 ble det første utenriksministermøtet avholdt via videolenke. Dette møtet resulterte i en felles erklæring fra Kina og stillehavsstatene. Siden starten av koronapandemien har de to partene holdt to spesialmøter med viseutenriksministre om koronatiltak.

De to partene har også etablert andre bilaterale og multilaterale dialogmekanismer, inkludert Den blandede økonomiske- og handelskomiteen, Landbruksministrenes møte og Forum for fiskerisamarbeid og utvikling, og en rekke andre samarbeidsmekanismer, inkludert Reserven for nødforsyninger, Climate Action Cooperation Center, samt Senter for fattigdomsreduksjon og utviklingssamarbeid. Kineserne har hjulpet land som Samoa, Vanuatu og Fiji med å bygge seismiske nettverk for å forbedre overvåkingskapasiteten tilknyttet jordskjelv.

 

Belt and Road Initiativet

Ved utvidelsen av Belt and Road Initiative, har stillehavsøyene blitt viktige handelspartnere med Kina. Belt and Road-avtaler har blitt signert med alle de ti nasjonene som har diplomatiske forbindelser med Kina.

Kineserne har tilknyttet Belt and Road Initiative gjennomført en rekke økonomiske og tekniske samarbeidsprosjekter, som vei, bro, brygge, sykehus, skole og stadion, som i stor grad har fremmet økonomisk vekst og folks generelle velvære i stillehavsnasjonene. Framskritt har blitt oppnådd både i praktisk samarbeid som politikk, infrastruktur, handel, finans og personlig kobling mellom folk.

 

Økning av stillehavshandelen

Toveis-handelen har fortsatt å utvide seg. Ifølge kinesisk statistikk fra 1992 til 2021, vokste det totale handelsvolumet mellom Kina og stillehavsnasjonene fra USD 153 millioner til 5,3 milliarder, med en årlig gjennomsnittlig økning på 13 % over disse 30 årene.

Regjeringer og foretak i disse land har deltatt i alle utgavene av China International Import Expo, som er en årlig utstilling som har blitt arrangert i Shanghai siden 2018.

Også toveis-investeringer har økt jevnt. Ifølge den første kinesiske statistikken derom, var Kinas direkte investering i stillehavsnasjonene ved utgangen av 2021, i overkant av 2,7 milliarder US-dollar.

 

 

Featured image: Fra utenriksministermøte 2022 mellom Kina og stillehavsstatene

12/08/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!