ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
India har et ambisiøst romprogram og skjøt lørdag opp et romfartøy for å studere solen, etter forrige ukes vellykkede månelanding. Landet er imidlertid ingen nybegynner innen romfart og satte en satellitt i bane rundt Mars i 2014, som den første asiatiske nasjonen. Neste år er det ellers planlagt å lansere en bemannet satellitt på en tre-dagers tur i bane rundt jorden.
Etter den vellykkede månelandingen nær månens sydpol og landingsfartøyets utslipp av en rover for undersøkelse av månens overflate, kaster landet seg inn i avansert forskning av solen med en sonde benevnt Aditya-L1.
Sonden ble lørdag skutt opp i retning av solen. Den indiske romforskningsorganisasjonen ISRO kunne, etter at fartøyet hadde tatt seg gjennom de øvre delene av jordens atmosfære og var korrekt på vei mot sin destinasjon, meddele at også denne oppskytingen var vellykket.
Utnytter verdensrommets gravitasjonskrefter
Lagrange Points
Oppskytningsraketten, som veide 320 tonn, hadde plassert satellitten som veier omkring 1.500 kg, nøyaktig i den tiltenkte bane for dennes fire måneders reise, i først omgang 1,5 millioner kilometer, for å komme fram til banen som denne skal ligge i, kretsende rundt sola.
Avstanden sonden tilbakelegger er likevel kun én prosent av den enorme avstanden mellom jorden og solen. I den avstanden har sonden kommet fram til et punkt som kalles Lagrange Points, oppkalt etter den italiensk-franske matematikeren Joseph-Louis Lagrange. Gravitasjonskreftene der fra jorda og sola balanserer hverandre, hvilket reduserer det framtidige drivstofforbruket for sonden.
Studerer solens atmosfæres utbrudd
Utbrudd på sola
Sonden har med seg syv sett med forskjellige vitenskapelige instrumenter for å observere solens ytterste lag og vil videreføre USAs og European Space Agency-ESA sitt program, som ble påstartet på 1960-tallet med NASAs Pioneer-program.
Aditya-L1 vil studere solens atmosfæres periodiske avsondring eller utbrudd av enorme mengder av plasma og magnetisk energi. Disse utbruddene kan være så kraftige at de kan nå jorden og forstyrre satellittene som kretser om denne og ta disse ut av sine tiltenkte funksjoner, eksempelvis kontroll av kommunikasjon på jorden. Oppdraget har også målsetting om å belyse også andre solfenomener ved avbildning, måling og studering av partikkelmengden i solens ytre atmosfære. Det er dette som kalles solvinden hvilket skaper nordlyset som kan forårsake forstyrrelser på jorden.
Trygge jordkretsende satellitter
Jordomkretsende satellitter
Sonden vil bistå med å utforske om det er mulig å forutsi solens utbrudd, slik at det kan varsles når satellittene i jordbaner bør utkoples, forutfor at effekten av utbruddene rekker fram til disses posisjoner. På dette vis kan satellittene trygges mot solens gigantiske utbruddsangrep med plasma og magnetisk energi. Aditya-L1s oppgave omfatter også at dennes observasjoner kanskje kan medføre at vi fra jorda kan lære oss å forutsi solas utbrudd på forhånd, uten å ha en tilsvarende sonde konstant i kretsende bane om sola for redde satellitter fra solens angrep.
Indisk kostnadsnivå er lavt
Indisk handlekurv
India utfører sitt romfartsprogram til en brøkdel av kostnadene til de tradisjonelt etablerte romfartsmakter. Dette kan India gjøre ved å kopiere og tilpasse sin teknologi til den eksisterende. Dessuten har landet mengder av innovative ingeniører som kan lønnes med en brøkdel av sine utenlandske kolleger, grunnet at kostnadsnivået i det indiske samfunn relativt er lavere sammenlignet med de etablerte romfartnasjonene. Eksempelvis kostet Indias månelanding visstnok kun 75 millioner dollar, som sikkert altså var relativt mye dyrere for USA, Kina og Russland, som hver for seg har høyere kostnadsnivåer.
Av asiatiske land har både Japan og Kina egne solobservatorieoppdrag, men kun i bane rundt jorden. India vil, i tilfelle oppdraget lykkes, være den første asiatiske nasjon som plasserer et observatorium i bane rundt solen.
Featured image: Rakettoppskyting i India
04/09/2023
Thanks a lot!