ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Det israelske forsvars publiserte på lørdag uvanlig både bilder og video av israelsk F-15 IDF – flerrolle kampfly, som lørdag eskorterte et USA B-1b bombefly på vei til Persiabukta. Denne typen bombefly er i stand til å frakte tunge bunker-buster-bomber som vil være nødvendig for angrep på Irans underjordiske atomanlegg. Denne offentliggjøring kan betraktes som en stille trussel mot Iran, i tillegg til informasjon til andre lands etterretningsvesen.

 

Publiseringen må betraktes som et eskalerende ledd både i Jerusalems og Washingtons pågående trusler mot Iran. Informasjonen var åpenbart ment for Iran som en forsterket trussel om tiltak, dersom dennes atombombe-program ikke innstilles. I tillegg til Israel Defense Forces uttalelse om at «Fly-formasjonen indikerer fortsatt operativt nært samarbeid mellom israelske og amerikanske styrker i regionen». Videre tilkjennegir også bombeflyet i formasjonen, som rimeligvis var på vei til det Sunni-muslimske Saudi-Arabia, at dette landet som nettopp har uttalt at denne skaffer seg atomvåpen umiddelbart dersom det Shia-muslimske Iran framstiller sådan bomber. Israel har uomtvistelig uttalt at Iran ikke kan tillates å besitte atomvåpen grunnet Irans tidligere uttalelser om å utradere Israel fra jordens overflate.

 

Israel har intet valg

Israelsk ubåt med atomvåpen

Eskorteoppdraget kom ettersom Iran har stoppet indirekte forhandlinger med USA i Wien, om en gjensidig tilbakeføring til atomavtalen fra 2015. Iran ville ikke diskutere med USA atomavtalen som ble kansellert av president Donald Trump i 2018.

Atommakten Israel disponerer ikke selv nødvendige ressurser for å eliminere den iranske trusselen med kommersielle våpen, og er følgelig avhengig av amerikansk bistand, dersom ikke Israel straks ønsker å igangsette en atomkrig. Iran har altså meddelt at Israel skal destrueres og israelerne må følgelig hindre at Iran får tilgang til atomvåpen. Israels og dennes alliertes handlingsmønster er således uten valg, dersom Irans utvikling av atombomber ikke umiddelbart stanses.

 

US stealth bombefly

Det er kun et spørsmål om hvordan og når operasjonen mot Iran skal utføres, hvilket må skje før landet disponerer våpenet og på et tidspunkt hvor aksjonen kan utføres med konvensjonelle våpen. Alternativt må Israel straks aktivisere sine atomvåpen.

Ettersom Israel selv ikke har mulighet til å bekjempe Iran med konvensjonelle våpen, må amerikanerne nødvendigvis måtte bistå israelerne for å unngå dennes umiddelbare atomangrep mot Iran. Å være den første som benytter atombomber vil være Israels eneste alternativ. Israels nærmere tilknytning til Gulf-landene i den senere tid må betraktes i denne sammenheng. Herunder også spesielt Saudi-Arabia, som også er USAs allierte, og vil måtte danne frontlinjen for oppgjøret med Iran.

 

Russlands militære tilknytning til Iran

Kart over regionen

Russland som også var med i gruppen av land kjent som P5+1, de seks verdensmaktene Kina, Frankrike, Tyskland, Russland, Storbritannia og USA, kom i november 2013 etter tre runder med samtaler med Teherans nye forhandlingsteam, til enighet om forhandlingene om atomavtale med Iran, hvilken ble opprettet i 2015.

Ifølge oppgave fra Stockholm International Peace Research Institute kom mer enn 70 prosent av Irans våpenimport i perioden fra 1995 til 2005 fra Russland. Siden har Iran importert langt færre våpen fra Russland, eller fra Kina og India. Iran var Russlands tredje største våpenkunde.

For Russland har Iran vært en geopolitisk alliert inkludert tvister i Afghanistan, Syria og noen av de sørlige områdene i det tidligere Sovjetunionen. Siden starten av den russiske militære intervensjonen i Syria i september 2013, har Moskva koordinert sine syriske operasjoner med Teheran. Russland fikk tillatelse også fra Iran for å benytte dennes luftrom til cruisemissilangrep i Syria. Ellers benyttet Russland fra august 2016 en iransk flybase for sine bombeoppdrag i Syria, som markerte en viss oppgradering av militært samarbeid mellom Moskva og Teheran.

 

Russland orientert om Israels og USAs Iran-aktivitet?

Statsminister Naftali Bennett

Israels statsminister Naftali Bennett besøkte fredag den 22. oktober president Vladimir Putin i svartehavsbyen Sochi, etter dennes innbydelse. Det er rimelig at statsminister Bennett orienterte president Putin om noen potensielle skritt i framdriften i Israels og dennes alliertes kappløp mot Irans bombeprosjekt. Publiseringen av ovennevnt flybilder gir også en indikasjon om dette. Agendaen for møtet var på forhånd opplyst å omfatte diskusjon om militære operasjoner i Syria og «forpurring og hindring av Irans atomvåpenprogram».

 

President Vladimir Putin

I en offentlig orientering om det korte første tête-à-tête møtet mellom Putin og Bennett etter dennes tiltredelse, skal Putin ha sagt at han har som mål å vedlikeholde det varme båndet som russerne har knyttet til Israel under Netanyahu-perioden, hvilken varte sammenhengende i 12 år. Putin håpet og forventet at forholdet mellom landene skulle fortsette. Tidligere statsminister Benjamin Netanyahu har gjentatte ganger forsøkt å legitimere Bennett og hans nye regjering som like samarbeidsvillig. Putin presiserte spesielt at det var bare hans personlige forhold til Netanyahu som holdt Israel fra å kollidere med Russland i Syria, der begge militære styrker opererer.

Etter utveksling av høflighets fraser og oppfriskning av sambandet mellom Russland og jødene under Den andre verdenskrig, påpekte den 69 år gamle Putin at disse landene hadde «mange problematiske spørsmål å diskutere». Landene har imidlertid mange «kontaktpunkter med muligheter for samarbeid, spesielt når det gjelder å bekjempe terrorisme». Putin bemerket dennes nære bånd med den forrige israelske regjeringen og sa «Jeg håper virkelig, til tross for de interne politiske kampene som er uunngåelige i alle land, at regjeringen i Israel vil føre en kontinuitetspolitikk i forholdet til Russland».

 

Bennetts kommentarer til besøket

Israelsk og russisk flagg

Statsminister Bennett bemerket i sine kommentarer at paret skulle «diskutere situasjonen i Syria, samt forsøk på å stoppe Irans atomvåpenprogram». Statsministeren la til at, «samtaler mellom nasjonene ville være basert på den dype og gode forbindelsen mellom de to landene. Israelerne anser Putin å være en sann venn av det jødiske folk».

Bennett sa til Putin at han forventet å «diskutere med denne en hel rekke aktuelle spørsmål, for å styrke båndene mellom landene i økonomiske, teknologiske, vitenskapelige og kulturelle spørsmål». Statsministeren oppdaterte også den russiske presidenten om arbeidet med å bygge et museum i Israel til minne om jødiske soldater som kjempet i forskjellige hærer under den andre verdenskrigen, inkludert i Russlands eller som den gang, Sovjetunionens røde hær.

 

Statsminister Bennett og president Putin

Bennett dro til Russland fra Israel klokken tidlig ​​morgen til det korte møtet. Denne var ledsaget av nasjonal sikkerhetsrådgiver Eyal Hulata, diplomatisk rådgiver Shimrit Meir og statsministerens militærsekretær, Generalmajor Avi Gil. Boligminister Ze’ev Elkin, som taler russisk fulgte også med statsministeren som oversetter. Følget skulle planlagt tilbringe rundt fem timer i landet.

Bennetts samtaler med Putin var altså forventet å fokusere på Iran og Syria. Det er over en million russisktalende i Israel. Båndene mellom Russland og Israel er et viktig element i staten Israels utenrikspolitikk, både på grunn av Russlands spesielle status i regionen og dets internasjonale rolle som styrker Israels utenrikspolitikk og internasjonale posisjon.

Putin og Bennett snakket sammen to uker forut for reisen, da Bennett gratulerte Putin med fødselsdagen. De to ville diskutere en rekke diplomatiske, sikkerhetsmessige og økonomiske spørsmål som involverer begge land, så vel som viktige regionale saker, «først og fremst Irans atomprogram», sa statsministerens kontor da agendaen for besøket ble annonsert forut for reisen.

 

Utenriksministrene Yair Lapid og Sergei Lavrov

Bennetts besøk hos Putin etterfulgte for øvrig et møte som Israels utenriksminister Yair Lapid hadde med sin russiske kollega Sergei Lavrov i Moskva i forrige måned. Det er rapportert at Lavrov under dette møtet ba Israel om å påvirke USA til å gå med på å holde trilaterale samtaler om den pågående konflikten i Syria. Det er imidlertid hittil ikke oppfanget noen rapport fra dette møtet, om forholdet til Irans atomprogram. Det vil i så fall være merkelig om dette ikke er diskutert, hvilket kan tyde på russerne er vel innforstått med Israels nødvendige tiltak sammen med USA over for iranerne.

 

Bare spørsmål om tid

Finansminister Avigdor Lieberman

Israel har kontinuerlig drevet lobbyvirksomhet mot gjenopptakelsen av atomavtalen 2015 og presset på for om mulig å oppnå en samlet internasjonal enighet for å hindre Iran fra enhver anledning til å kunne utvikle atomvåpen. Torsdag i forrige skal Israels russiskfødte finansminister Avigdor Liberman, som leder finansdepartementet med i det vesentlige russisktalende medarbeidere som kommer fra det tidligere Sovjetunionen, ha sagt at «en militær konfrontasjon med Iran nærmest med sikkerhet vil komme. Det er bare spørsmål om tid».

Israel har eksplisitt truet med et militært angrep relatert til Irans atomprogram som eneste sikre utvei, mens amerikanere har diskutert en mer forsiktig framtreden og henvist diplomatiske alternativer for å stoppe Teherans atomambisjoner. I begynnelsen av inneværende år kunngjorde imidlertid sjefen for generalstaben for de israelske forsvarsstyrkene, Aviv Kochavi, at han hadde instruert militæret til å utarbeide nye angrepsplaner for en militær konfrontasjon. Den israelske regjeringen har akseptert utarbeidelsen av planen og har følgelig bevilget de nødvendige omkostningene for gjennomføring av planleggingen.

Nå er ikke Israel kapabel til gjennomføring av noe angrep på Iran alene uten komplett støtte fra USA, med frivillig eller USA-tvunget territorialt oppfølge fra Saudi-Arabia. Det må påregnes at Israels ambisiøse planer rimeligvis vil komme til å bero ineffektive, arkivert i skapet for framtidige historikeres subjektive analyser. Dette tatt president Bidens prinsipielle, generelle, fredelige politikk med tilsynelatende tvilsomme trusler i betraktning, enn så lenge denne aldrende mannen er aktiv. Dog med en stadig eminent utvikling av forsvarsevnen tilpasset Russlands og Kinas dårlig fordekte kontinuerlige våpenkappløp. Et angrep mot Iran fra alliansen mellom Israel og USA vil dessuten også være avhengig av Russlands uformelle godkjennelse av et hvert krigslignende tiltak. Så må man ta hensyn til kinesernes utnyttelse av enhver stridighet for å styrke sine egne geopolitiske ambisjoner på samme vis denne gjorde ved å annektere Tibet, Asias vannreservoar og henrette dennes elite den gang Koreakrigen pågikk. Dette helt uten at den krigstrøtte verden reagerte.

 

Israel – USA angrep på Iran

USA- Israel angrep i Gulfen

 

Skulle man fabulere om et Israel – USA angrep på Iran, vil det eksempelvis innlemme hundrevis av fly, skip og missiler.

Skulle USA faktisk ta Netanyahus råd og angripe Iran, vil det ikke være forventet at noen få flytokter ville ha relevant virkning. Det måtte i tilfelle være en total altomfattende innsats, med skvadroner av bombefly og jagerfly, missiler, marineangrepsgrupper, droner, soldater, overvåkingsutstyr, dessuten kontinuerlig massiv logistikkinnsats for holde tiltaket i gang. Resultatet av en perfekt gjennomføring ville i tilfelle kun skaffe et atomfritt Iran i noen få begrensede år.

Det har vært mye teorier om hva et angrep på Iran kan innebære, blant annet for et decennium siden framsatt av tenketanken Center for Strategic and International Studies i Washington. Denne laget oversikt over hva som eventuelt var nødvendig for å angripe Iran inkludert alt materiell. Analysen omfattet både israelske og amerikanske anslag, både med atomvåpen og konvensjonelle våpen. Det ble hensyntatt Irans mulige motangrep og angripernes mulighet for eventuelt å kunne nøytralisere sådanne.

 

Angrep og okkupasjon

Angrep mot Iraks atomanlegg

 

Israel har altså på egenhånd ikke kapasitet til å gjennomføre forebyggende angrep som kan gjøre mer enn å forsinke Irans innsats kanskje i toppen ett par år. Til tross for den stadig skarpere retorikken som kommer fra Jerusalem, er ideen om at Israel skal starte et ensidig angrep nesten like dårlig som å la Teheran fortsette sitt atomarbeid uimotsagt. Et israelsk angrep ville invitere hele regionen naturligvis forårsaket av iranske motangrep med missiler, terroristanslag og båter, som til sammen alt ville forstyrre verdens oljeforsyning. USAs angrep kan kanskje utsette Irans atomprogram i opptil 8-10 år. Dette derom ikke landet okkuperes og man oppnår en mye lengre varende krig à la Afghanistan-krigen. Men å gjøre det, vil være et enormt prosjekt som vil kreve umåtelige ressurser og store tap av menneskeliv.

 

 

Featured image: US stealth bombefly

01/11/2021