Etter at De forente arabiske emirater (UAE) gikk med på å normalisere forholdet til Israel, besøkte USAs utenriksminister Mike Pompeo i forrige uke flere arabiske stater for å presse disse til å normalisere forholdet til Israel, men uten å lykkes på grunn av den politiske innflytelsen fra den evigvarende israelsk-palestinske konflikten.

 

Avtalen suspenderte Israels anneksjon av okkupert palestinsk territorium på Vestbredden og åpnet døren for omfattende forbindelser mellom de to landene, inkludert – en dag – fulle diplomatiske bånd. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Israel avgir suverenitet til Vestbredden»  – link: https://www.em24.uk/israel-avgir-suverenitet-til-vestbredden/

 

Øynasjonen Bahrain

Kong Hamad ibn Isa al-Khalifah

Innbefattet de land Pompeo besøkte var øynasjonen Bahrain, ett av de viktigste ettersom denne i lang tid hadde samarbeidet med Israel der hvor det var av gjensidig interesse. Dessuten var Bahrain et av de første landene i regionen som ønsket avtalen velkommen. Politiske analytikere mente denne staten ville være den neste og kanskje den eneste av araberstatene som kom til å normalisere forholdet til Israel. Kongen av Bahrain Hamad ibn Isa al-Khalifah skuffet midlertid Pompeo og meddelte at hans land var forpliktet til å følge det Saudi-ledede arabiske fredsinitiativet fra 2002, som krever opprettelse av en uavhengig palestinsk stat innenfor historiske grenser før Israels eventuelle normalisering av forholdet til arabiske stater. Bahrain følger ikke i UAEs fotspor, men det avventes Omans og Sudans stillingtagen, som muligens realistiske potensielle, men kommer vel for sent til å bidra noe i president Donald Trumps gjenvalgs-strategi i hvilket utenriksminister Pompeos mislykkede besøk i Bahrain var ett ledd.

 

Sterk motstand fra hele araberregionen

Den arabiske liga

Konsekvensen av avtalen mellom Israel og UAE har gitt sterke reaksjoner over hele araberregionen. UAE, som kan bli uglesett av sine naboer, hevder at avtalen er landets suverene beslutning som ikke spesielt er rettet mot forholdet til Iran.

Avtalen mellom Israel og UAE kom nok ikke som noen overraskelse på nabolandene på grunn av de økende forbindelsene de siste årene mellom noen Gulf-land og Israel hvilket i regionen er beskrevet som en «dårlig bevart hemmelighet». Disse forbindelsene spenner over det politiske nivået så vel som over felles forretningsinteresser. UAE er den første gulfstaten, men det tredje arabiske landet, som har opprettet diplomatiske forbindelser med Israel. Egypt og Jordan signerte fredsavtaler med Israel i henholdsvis 1979 og 1994.

 

Samarbeidet mellom UAE og Israel materialisert

Israel og UAE flagg

 Telefonlinjer er nå offisielt opprettet mellom de to landene Israel og UAE. UAE skal imidlertid likevel visstnok ha blokkert israelske nyhetssider. Dette slik at eventuell opposisjon blant UAEs befolkning hensyntas. En israelsk delegasjon har planlagt å reise til UAE innen kort tid for å diskutere bilaterale avtaler som spenner fra landbruk, direktefly, helse og turisme til sikkerhet og teknologi.

Den amerikanske megleravtalen med UAE er en stor utenrikspolitisk prestisje for Israels statsminister  Benjamin Netanyahu og har gitt denne mindre internt politisk press. Avtalen ble ønsket velkommen over hele det politiske styret bortsett fra kritikere i nybyggersamfunnet. Netanyahu sier at det kun er snakk om en midlertidig suspendering av annekteringen, til motstandere av Israels beslutning om å oppgi de kontroversielle planene om å annektere deler av den okkuperte Vestbredden, som altså er en del av avtalen med UAE.

 

Palestinaspørsmålet ikke fokusert internasjonalt

President Mahmoud Abbas

Taperne av avtalen mellom Israel og De forente arabiske emirater om å opprette diplomatiske bånd, vil rimeligvis være det palestinske folket. President Mahmoud Abbas kalte avtalen for en «aggresjon» mot det palestinske folket og et «svik mot deres sak». Reaksjoner blant vanlige palestinere er derimot blandet. Dette ettersom palestinere generelt er desillusjonerte med hensyn til en egen fri suveren stat og for lengst har forstått at Palestinaspørsmålet ikke lenger er i fokus internasjonalt. Alt som derimot bidrar til fred og sikkerhet og gradvis økning av levestandarden er bra tiltak, selv om det er Israel som sikrer dem dette.

 

Israel ikke lenger fienden

Dubai

Den historiske avtalen meglet av USA og kunngjort av USAs president Donald Trump, er resultatet av flere år med tettere bånd. Det har eksempelvis blitt planlagt at Israel skulle delta på Expo 2020, verdensmessen som skulle finne sted i UAEs mest folkerike by Dubai i oktober i år, men har blitt utsatt på grunn av koronapandemien. Dette er for øvrig den første verdensmessen som blir arrangert i en arabisk stat. Israel oppfattes ikke lenger som fienden. En artikkel i den israelske engelskspråklige The Jerusalem Post uttaler, «Folk over store deler av den sunnimuslimske arabiske verden oppfatter ikke Israel lenger som en fiende, men snarere som en alliert.»  Avtalen har økt legitimiteten til Israels eksistens som en jødisk stat i Midtøsten.

 

Israel trygger regionen

Representanter fra israelsk forsvar

Israel er i front, både militært og teknologisk. Det ser med rette Iran og dets allierte i Syria, Libanon, Irak, Yemen og Gaza, som den største trusselen mot israelsk nasjonal sikkerhet. Det er ikke Israel, men i stedet Iran – og i stadig større grad Tyrkia, som de fleste arabiske ledere ser på som de farligste fiender. Derfor har det blitt en topp prioritert trend å holde begge disse motstanderne i sjakk. I denne forbindelse har derfor Israel, med verdens suverent mest effektive forsvar i forhold til landets størrelse, også blitt en attraktiv og naturlig partner, spesielt når det gjelder Iran.

 

Iran en felles trussel

Ayatollah Seyyed Ali Khamenei

Det sjiamuslimsk dominerte Irans søken etter hegemoni i Midtøsten, omfattet terrorisme, militære intervensjoner og atomvåpen, som pågår i Irak, Syria, Libanon og Jemen, er felles trussel mot sunnimuslimske stater. Alliansen mellom Israel og UAE forventes å håndtere de iranske truslene, som de arabiske gulfstatene er spesielt utsatt for, mer effektivt. Det hevdes at det er viktigere å blokkere Iran-truslene enn oppfølge av den palestinske saken.

Som forventet har Iran kritisert avtalen sterkt. Det har også NATO-medlemmet Tyrkia gjennom dets utenriksdepartement som har vært skarp i sin kritikk og meddelt, «Mens de forråder den palestinske saken for å tjene sine trange interesser, prøver UAE å presentere dette som en slags handling til selvoppofrelse for Palestina». Irak og Tyrkia, som er de største ikke-arabiske statene i regionen, er begge selv svekket under økonomiske kriser. De vil ikke kunne bidra vesentlig for palestinerne. Dessuten er disse to landene stadig mer isolerte.

 

President Bashar al-Assad

Irans eneste allierte er president Bashar al-Assads krigsherjede Syria. Teheranstyret er avhengig av et nettverk av støttespillere hvorav den største er den sjiamuslimske militante gruppen Hizbollah, som nå selv har blitt mål for protester etter den katastrofale ammoniumnitrateksplosjonen i Beirut.

 

 

President Recep Tayyip Erdoğan

Tyrkia under president Recep Tayyip Erdoğan, har heller ikke gjort noe ut av dennes utopiske ambisiøse utenrikspolitiske drømmer. Spesielt Egypt anklager Ankara for ny-romantisme og svik mot palestinsk sak. Det palestinske folket står ganske alene.

 

 

 

Palestinerne står alene

Gaza

Den palestinske avisen Al-Quds beskrev avtalen med Israel som en «farlig utvikling som symboliserte UAEs avgang fra det arabisk-islamske samhold». Landet har gitt Israel grønt lys for å gå videre med sin bosettingspolitikk og ignorere det palestinske folks legitime rettigheter. UAE har påstått at avtalen ville stoppe Israels anneksjonsplaner, men virkeligheten er det motsatte. Sannheten er vel at palestinerne for lengst har tapt kampen om å opprette en uavhengig stat ved siden av Israel. Virkeligheten er at ingen virkelig bryr seg lenger med palestinerne. Det er åpenbart ikke på grunn av israelsk bosettingspolitikk, endring i prioriteringene i den arabiske verden eller president Trumps egen gjenvalgstiltak i hvilket avtalen mellom UAE og Israel tilsynelatende er ett ledd.

 

Opptatt av egne hverdagsproblemer

Tidl. statsminister Gro Harlem Brundtland

Problemet er derimot at palestinske ledere ikke har kunnet utvikle et prospekt for en løsning på sin situasjon, utover en stadig tilsynelatende ikke reell målrettet, foreldet protestform, inkludert tung vold mot et hypermoderne samfunn med forsvar og sikkerhetsrutiner ingen i verden kan måle seg med. Den gjennomsnittlige israelitten bryr seg knapt med palestinerne. Bare registrerer disses tilstedeværelse og besørger egne sikkerhetsrutiner. Palestinerne kan ikke mobilisere støtte fra det moderne internasjonale samfunn ved på forhistorisk vis, å snikmyrde israelitter. Den palestinske ledelsen bærer derfor delvis selv ansvaret for sin forhandlingsposisjon som åpenbart totalt ignoreres av israelittene. Det vises til den erfaring den tidligere norske statsminister Gro Harlem Brundtland har fra Israel, om hvilket denne beretter i et intervju med en tidligere israelsk soldat under overskriften, «Israel-Palestine: the realities of occupation» – link:  https://www.theelders.org/news/israel-palestine-realities-occupation

 

Har palestinerne noe valg?

Jerusalem

Israel vil etter hvert komme til å knytte nye allianser i hele Midtøsten for sin framtidsrettede politikk. Det er ikke bare det sikkerhetspolitiske aspekteret, men det forretningsmessige eller næringsmessige er like relevant. Palestinerne må derfor lære seg å se sitt reelle eget ståsted. Det er ikke så sikkert at den tvert avviste avtalen formet av amerikanerne, var så dårlig for Palestina. Det henvises til artikkel i www.em24.uk «Palestinerne selger seg ikke i fredsavtale med Israel»  – link: https://www.em24.uk/palestinerne-selger-seg-ikke-i-fredsavtale-med-israel/

Palestinerne kunne gjennom denne avtalen ha fått bedret sine livsbetingelser og hengt med på en generell velferdsutvikling. Hvilke alternativer har palestinerne slik situasjonen beror og slik denne med størst sannsynlighet vil komme til å bero for generasjoner framover? Det må bare aksepters at israelittene ikke kan svekke sine sikkerhetsbetraktninger og de har sterke supportere i mange land. Som et folk har jødene gjennom århundrer gjennomgått verre kriser enn de palestinerne står over for i øyeblikket, men de har alltid reist seg.

 

 

Featured image: Israelsk forsvar

30/08/2020