Kampen mot klimaendringene er vel kun det eneste president Xi Jinping og president Joe Biden har som felles målsetting i øyeblikket, hvilket ble det eneste håndgripelige resultatet i møtet på utenriksministernivå, avholdt torsdag og fredag i Anchorage i Alaska.

 

USA var representert ved utenriksminister Antony Blinken og nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, kineserne ved det kinesiske kommunistpartiets øverste utenrikspolitiske leder Yang Jiechi og Kinas utenriksminister Wang Yi.

 

Udiplomatisk tone mellom møtedeltagerne

Fra møtet i Anchorage

Det første møtet på høyt nivå mellom amerikanske diplomater under den nye Biden-administrasjonen ble altså avholdt torsdag og fredag i forrige uke. Kineserne fikk en kjølig velkomst til disse samtalene. Møtet må betraktes som et munnhuggeri og har fått omtale i vestlig presse deretter. Kinesisk presse derimot fordekker imidlertid stemningen i møtet og skriver at etter en skarp og konfronterende åpning ble de første kinesiske samtalene mellom Biden-administrasjonen og topp kinesiske diplomater gjennomført.

Eksperter og profilerte forretningsrepresentanter fra både Kina og USA, forventer dog mer kommunikasjon og en bedre dialog om bilateral handel i framtiden mellom disse to verdens største økonomier til tross for pågående tvister om politiske og sikkerhetsmessige spørsmål. Det bilaterale handels- og økonomiske forholdet er det største området for positivt og konstruktivt samarbeid.

 

Kineserne ble ubekvemt kritisert

Utenriksminister Antony Blinken

Møtet ble åpnet med Antony Blinkens sterke kritikk av kineserne tilknyttet menneskerettigheter og regionale spørsmål, hvilket medførte at kineserne åpent uttrykte både sinne og fornærmelser. Dette er en helt uvanlig oppførsel innen kinesisk diplomati. Kineserne måtte vel ha forventet disse skyllebøttene ettersom dette for tiden er Vestens felles retorikk tilknyttet Kina.

Noe uvanlig er det vel at amerikanerne i et diplomatisk møte kaller «en spade for en spade». Joe Biden-administrasjonens revolver-diplomati overgår til og med den heller ikke så bestandig diplomatiske forgjengeren Donald Trump. Biden-administrasjonen har således tatt en dyster tilnærming til Beijing, hvis kommunistiske regjering blir ansett som USAs største geopolitiske rival.

 

Tema forhandlet

Fra møtesalen

Delegasjonene snakket også om økonomi og handel, rettshåndhevelse, kultur, menneskerett cybersikkerhet, om det iranske atomspørsmålet, Afghanistan-krigen og Myanmar-kuppet. Det som sikkert var kinesernes hovedmålsetning, var nok at USA trakk tilbake Trump-administrasjonens innførte tollbelastninger på kinesiske varer. USA trakk imidlertid ikke tollbelastningene, hvilket er helt i samsvar med president Bidens oppfordring til det amerikanske folk, «Kjøp USA-produserte varer».

 

Kina ba USA holde seg unna kinesiske interne forhold

Utenriksminister Wang Yi

Blinken hevdet imidlertid at slike kinesiske handlinger «truer den regelbaserte orden som opprettholder global stabilitet. Derfor er de ikke bare interne saker». Uten den regelbaserte orden ville det være en «langt mer voldelig og ustabil verden». Blinken advarte om at Kinas handlinger kan resultere i en «langt mer voldelig» verden. Beijings toppdiplomat, for å forsvare Kina i et tit for tat angrep, anklaget USA for mishandling av svarte amerikanere. Kineserne hevdet at «Amerika er en hykler vedrørende menneskerettigheter på grunn av sin mishandling av svarte borgere».

Det vises i denne forbindelse imidlertid til artikkel i www.em24.uk om kinesernes håndtering av dennes mørkhudede – «Kina styrker grepet om Afrika under koronavirus-pandemien», avsnitt: «Rasediskriminering i Kina» – sitat: «Afrikanere har blitt nektet adgang til hotell, supermarkeder, forretninger og sykehus. Til og med en gravid farget kvinne skal ha blitt nektet adgang til et sykehus. I en McDonald’s restaurant var det hengt opp en plakat hvor det kunne leses at fargede ikke hadde adgang. Afrikanere har opplevd at husleiekontrakter har blitt terminert og beboerne kastet på gaten uten annen bolig» – link: https://www.em24.uk/kina-styrker-grepet-om-afrika-under-koronavirus-pandemien/

 

Vil alltid stå for våre prinsipper

Nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan

Kina og USA er i strid om mange spørsmål, fra nettangrep til handel, forholdet ble stadig verre under tidligere president Trump som brukte tollsatser for å starte handelskrig mot Beijing. Dessuten diskuterte forhandlerne som forventet ordninger tilknyttet covid-19-vaksinering. «Vi søker ikke konflikt, vi gleder oss over hard konkurranse, men vil alltid stå opp for våre prinsipper, for vårt folk og for våre venner», sa sikkerhetsrådgiver Sullivan som avslutning på første møtedag.

 

Ulikt syn om møtet i østlig og vestlig presse
Om møtet som ble avsluttet fredag, skriver vestlig presse at det ble lite vellykket. Media meddelte at Alaska-møtet brakte lite nytt ut over opprettelsen av en arbeidsgruppe om klimaendringer, for hvilke begge parter bedyrer er disses felles målsetting. Kinesisk presse fordekker imidlertid stemningen under møtet og møteresultatet.

Flere eksperter og forretningsrepresentanter fra både Kina og USA har imidlertid i et høyt profilert forum lørdag sagt at de forventet bedre kommunikasjon, samt en dialog om bilateral handel mellom verdens to største økonomier som deler massive, gjensidige interesser til tross for nåværende store tvister disse imellom på det politiske og sikkerhetsmessige plan.

 

China Development Forum 2021

China Development Forum 2021

Under en seksjon om framtiden for økonomiske- og handelsavtaler mellom Kina og USA, på China Development Forum 2021, sa Susan A. Thornton, senior stipendiat ved Yale Law Schools Paul Tsai China Center, at «det bilaterale handels- og økonomiske forholdet er det største området for positivt og konstruktivt samarbeid».

Thornton fortsatte med å si at selv om Biden-administrasjonen ikke ønsker å starte handels-forhandlinger for øyeblikket, «bør en multilateral mekanisme også være et stort fokus for USA og Kina, fordi dette virkelig er den overordnede globale arkitekturen som raskt vil regulere vår handels- og investeringsmiljø».

 

National School of Development ved Peking University

National School of Development, Peking Uni.

Yao Yang, dekan for National School of Development ved Peking University, påpekte at «en bilateral handelsavtale fortsatt vil være et viktig skritt for Kina og USA for å forbedre forholdet disse imellom, men smertefullt ettersom begge land fortsatt har høye tollsatser på varer fra hverandre.

Til tross for medieoppslag om at det ikke ble gjort store framskritt i løpet av de to dagene med dialogen i Anchorage, ble det meddelt at partene altså hadde besluttet å opprette en arbeidsgruppe om klimaendringer. Dette sikkert som et forsøk på å forbedre kommunikasjon og samarbeid, som ble kritisert av begge parter.

 

Kinesisk vindkraftkapasitet
Etter det stressende Anchorage-møtet sa det offisielle Xinhua nyhetsbyrået at Kina og USA vil samarbeide om å takle klimaendringene. Kina er for øvrig verdens ledende innen vindenergi. I fjor økte Kina vindkraftkapasiteten med 52 gigawatt, hvilket var en dobling av landets installasjoner sammenlignet med året før. Disse har således mer vindkraftkapasitet enn Europa, Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika til sammen og hevder å kunne oppnå klimanøytralitet innen 2060.

Biden-administrasjonen har lovet å heve klimaspørsmålene, men Kina er kommet lenger med klimarelaterte tiltak, som også anses å være mer avanserte enn disse i USA, etter fire års uvirksomhet på klimafronten under Trump-administrasjonen.

 

Taiwanspørsmålet
USA skal ikke ha motsatt seg «ett-Kina»-politikk i Taiwanspørsmålet, ifølge den kinesiske delegasjonen. Dette ville være en erklæring for at USA ikke vil gå til krig mot Kina, som eventuelt ville kunne ende i atomkrig, dersom kineserne besetter Taiwan. Men kineserne oppfordres til å roe ned trussel-aktiviteten mot øysamfunnet. Det bor tross alt mer enn 70.000 amerikanere på øya.

Helt siden 1971 har amerikanske presidenter – både fordekt og offentlig – formulert en «ett- Kina»-politikk i forståelser med Kina. Kongressens tilsyn har sett på nye avtaler og et hvert skifte i USAs holdning nærmere Beijing-prinsippet «ett-Kina».

 

Taiwan ingen suveren stat

Taiwans president Tsai Ing-wen

Kina anerkjenner ikke Taiwan som en suveren stat og den amerikanske politikken har ansett Taiwans status som uoppgjort. Med tilleggsbetingelser overlater den amerikanske politikken Taiwan-spørsmålet til å bli løst av folket på begge sider av sundet, i en fredelig resolusjon med samtykke fra Taiwans folk og uten ensidige endringer. Amerikansk politikk med hensyn til løsning av Taiwan-spørsmålet, har ikke hittil noe forhåndsbestemt resultat.

 

USA i Kinahavet

Hangarskip

Uansett vurderer USA i sin politikk ethvert ikke-fredelig kinesisk middel for å bestemme Taiwans framtid, som en trussel mot fred og sikkerhet i det vestlige Stillehavet. Det er en alvorlig bekymring for USA å gi Taiwan armer av defensiv karakter, derfor leverer USA våpen til Taiwan, samt opprettholder kapasitet til å motstå enhver antydning til tvang fra Kina som bringer Taiwans sikkerhet og sosiale eller økonomiske system i fare.

 

Brøt med Taiwan

President Jimmy Carter

Loven om «ett-Kina» ble vedtatt av begge kamrene i den amerikanske kongressen og undertegnet av president Jimmy Carter i 1979, etter bruddet på forholdet mellom USA og Republikken Kina om Taiwan. Loven trådte i kraft med virkning fra den 1. januar 1979.

 

 

 

 

 

Featured image: Anchorage, Alaska

22/03/2021