ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Venezuelanske valgmyndigheter hevdet søndag at 95 prosent av velgerne i en ikke-bindende folkeavstemming godkjente nasjonens territorielle krav på en stor del av nabolandet, det oljerike Guyana.
Det vises til tidligere artikkel innrykket i EuropMedia – www.em24.uk – «Venezuela wants to appropriate part of Guyana » – link: https://www.em24.uk/venezuela-wants-to-appropriate-part-of-guyana/
Medhold fra folket
President Nicolás Maduro
President Nicolás Maduro fikk medhold av Venezuelas befolkning i sin forespørsel formet som et valg til sitt lands innbyggere, i et forsøk på å drible til seg nabolandet Guyanas oljerik-dommer, som et ledd for å styrke sin heller egen svake politiske posisjon foran presidentvalget i 2024.
Presidenten for det nasjonale valgrådet, Elvis Amoroso, forkynte at den rådgivende folkeavstemmingen hadde gitt en «åpenbar og overveldende seier for tilhengerne, til beslagleggelse av den omstridte regionen». Omkring 95 prosent av 10,5 millioner som stemte, av Venezuelas 20,7 millioner stemmeberettigede, hadde deltatt i konsultasjonen.
Det vakte rimeligvis frykt i Guyana og rundt i regionen, om Venezuelas framtidig intensjoner tilknyttet det omstridte territoriet, som består av to tredjedeler av Guyana, og som Venezuelas regjering håper vil styrke dets århundregamle krav på det oljerike Essequibo-territorium, som er underlagt Guyana.
Venezuelas nasjonale suverenitet skal ratifiseres som lov
Forsvarsminister Vladimir Padrino
Det er tid for ratifisering av den nasjonale suverenitet, hvilket folket har støttet med glans, sa forsvarsminister Vladimir Padrino i en kveldstale på statlig fjernsyn.
Opposisjonen motsetter seg tilsynelatende tyveriforsøket
Opposisjonsleder Maria Corina Machado
Venezuelas opposisjonsleder Maria Corina Machado, har imidlertid antydet at Maduro-regimet befinner seg i sin svakeste politiske situasjon noen gang, og dette såkalte rådgivende valget var kun et frieri til folket som president Nicolás Maduro satte i sving for å styrke sitt kandidatur, ved å gi sitt folk nabolandets ressurser.
Venezuelas opposisjonsleder uttalte at søndagens folkeavstemming i Venezuela, om valget tilknyttet statusen til den omstridte regionen Essequibo, ikke var suksessen som Maduro-regimet forkynte. Ifølge valgmyndighetene godkjente 95 prosent av velgerne Venezuelas krav på det store området av nabolandet Guyana, men valgdeltakelsen hadde kun vært rundt 50 prosent av stemmeberettiget befolkning, slik at Machado derfor forventet å beseire Maduro i presidentvalget i 2024.
Økonomisk vanstyre og korrupsjon
Tidligere president Hugo Chávez
Nicolás Maduro ble valgt til president i 2013, i landet som en gang var et av verdens rikeste og velfungerende land. Dette endret seg etter at Maduro ble tilsatt i presidentembetet, til et fattig land uten framtid. Innbyggere som ikke engang fikk kjøpt matvarer i en stigende inflasjon, flyktet.
Inflasjonen i Venezuela var i fjor på 234 prosent, ifølge landets visepresident Delcy Rodriguez. Den høye inflasjonen var likevel en betydelig forbedring fra tidligere år. I 2021 endte inflasjonen ifølge landets sentralbank, på 686 prosent. Det beror altså kaotiske forhold i landet.
Tilhengere av president Maduro og hans forgjenger Hugo Chávez, har belemret problemene til den økonomisk krig som ble igangsatt mot Venezuela, omfattet fallende oljepriser, internasjonale sanksjoner og landets forretningselite, mens kritikere av regjeringen sier årsaken skyldes år med økonomisk vanstyre og korrupsjon.
Guyana protesterer
President Lula da Silva
I Guyana dannet tusenvis av innbyggere menneskelige lenker og presiderte at «Essequibo-provinsen tilhører Guyana», i solidaritet med sin regjering og president som ga forsikringer om at landets grenser var sikre.
President Maduros forsøk overfor Guyana er tilnærmet slik som dennes venn, president Vladimir Putins virksomhet overfor Ukraina, som ønsker å annektere regionen. Imidlertid må Guyana politisk hensynta fenomenet alvorlig, med oppgradering av forsvarsevne og forsterke med relevante allianser. Brasils president Lula da Silva har bedyret at han så langt har meddelt å ha styrket sitt lands forsvarsenheter i de aktuelle grenseområdene.
Problemet kan imidlertid være at begge presidentene, både Maduro og da Silva er Kina- og Russlandvenner. Dog er imidlertid Guyana forhold til USA godt.
Gode forbindelser til USA
President Joe Biden
Både USA og Guyana er demokratier med respekt for menneskerettigheter. Guyana styrker ungdom, kvinner, privat sektor og formulerer sosiale og økonomiske utfordringer, herunder støtter nye initiativ for å forbedre folkets helse. Guyana tar til orde for dypere bånd mellom USA og landet, som faktisk søker å bli et amerikansk territorium eller gå inn i en Commonwealth-situasjonen som ligner den som has av Puerto Rico. Det kan til og med være en mulig målsetning for Guyana å tiltre som en stat i USA. Det henvises til faktorer relatert til den store guyanske emigrasjonen til USA og de nære bånd mellom landene som har oppstått både sosialt og økonomisk.
Spenningen med Venezuela har eskalert etter at Guyana la ut budgiving i september, på flere oljeleteblokker til havs. Dessuten etter at et stort nytt funn ble annonsert i oktober. Petroleumsreservene i Guyana ligner på Kuwaits nivå, med klart de høyeste reservene per innbygger i hele verden.
Maduros regjering, som altså står i en alvorlig økonomisk krise, publiserte i en video på søndag noe som antyder at den omstridte regionens lokale folk foretrekker å være under venezuelansk styre.
Guyanas president Irfaan Ali
Guyanas president Irfaan Ali sa søndag at hans regjering jobber for å beskytte landets grenser og holde folk trygge. Venezuela har i flere tiår gjort krav på det 160.000 kvadratkilometer store territoriet Essequibo, som representerer mer enn to tredjedeler av Guyana med et innbyggerantall på omkring 125.000, hvilket omfatter en femtedel av Guyanas totale befolkning.
Venezuela hevder at Essequibo-elven øst i regionen, er den naturlige grensen mellom de to landene, som ble erklært i 1777 under spansk styre, da Storbritannia tilegnet seg venezuelanske landområder på 1800-tallet. Guyana på sin side hevder imidlertid at den nåværende grensen ble satt i den britiske kolonitiden og ble bekreftet i 1899 av en voldgiftsdomstol.
Den internasjonale domstolen i Haag
Logo – Den internasjonale domstolen
Den internasjonale domstolen – ICJ, som også benevnes Verdensdomstolen, hvilket er et av de seks hovedorganene i FN, avgjør tvister mellom stater i samsvar med folkeretten og gir rådgivende uttalelser om folkerettslige spørsmål.
Guyana hadde derfor følgelig anmodet ICJ om å blokkere folkeavstemmingen. Men mens retten fredag oppfordret Caracas til ikke å gjøre noe som kan påvirke det omstridte territoriet, nevnte den ikke-avstemmingen.
Folkeavstemmingen dekker fem spørsmål, inkludert forslag om opprettelse av en venezuelansk provins som skal kalles «Guyana Essequibo», som gir innbyggerne venezuelansk statsborgerskap, samt en oppfordring om å avvise ICJs jurisdiksjon.
Folkeavstemmingen vil trolig gi resultatet som ønsket av president Maduro, skal Brasils president da Silva ha kommentert fra miljøkonferansen COP28 i Dubai, hvor han deltar. Imidlertid håpet denne visstnok at fornuften vil seire.
Guyana sier at landet vil søke FN-hjelp hvis Venezuela beveger seg mot den omstridte regionen. Spenningen økte mellom Venezuela og Guyana tirsdag da president Maduro foreslo på et regjeringsmøte at et lovforslag sendes til nasjonalforsamlingen, om opprettelse av en «Guyana Essequibo»-provins og beordret staten til umiddelbart å utstede lisenser til oljeselskap for utvinning av råolje i den omstridte, oljerike regionen som Guyana altså har administrert i over ett århundre.
President Maduro ga videre et ultimatum til oljeselskap som arbeider under konsesjoner gitt av Guyana, om å trekke tilbake sine operasjoner innen tre måneder.
Den venezuelanske byen Tumeremo, som grenser til det omstridte området, vil heretter bli hovedkvarter for det venezuelanske forsøket på å forsvare sine interesser overfor Guyana. Ellers skal det være meddelt at myndighetene ville gjennomføre en folketelling og begynne å utstede identitetskort uten å gi nærmere detaljer om hvordan det ville skje.
Tidligere tirsdag morgen, meddelte Guyana at landet ville henvende seg til FNs sikkerhetsråd for å få hjelp hvis Venezuela gjør noen grep etter folkeavstemmingen, som Guyana hadde forsøkt å stoppe med en hastesøknad til Den internasjonale domstolen.
FNs sikkerhetsråd
Riksadvokat Anil Nandlall
Guyanas riksadvokat Anil Nandlall skal ha presisert at enhver handling eller ethvert forsøk iverksatt relatert til folkeavstemmingen, vil bli brakt til FNs sikkerhetsråd. Samtidig som han bemerket at Guyana vil påberope seg artikkel 41 og 42 i FN-pakten, som kan tillate sanksjoner eller militære aksjoner for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.
Når det gjelder militært, kan FNs sikkerhetsråd autorisere bruk av væpnede styrker fra medlemsland, for å hjelpe til med å håndheve Verdensdomstolens ordre, hevdet Nandlall.
Featured image: Illustrasjonsbilde
08/12/2023
Nice read!